Hei, og beklager igjen dårlig aktivitet på bloggen min. Det skjer så mye om dagen, og ellers slapper jeg bare av med familien foran tv'en eller med et spill :)
Jeg kom på at jeg lovte dere et bedre bilde av meg etter at jeg tok antipermanent, så jeg tok et mens jeg satt i bilen og ventet på Anabel her om dagen :)
Jeg tenkte å prøve å ikke skrive så mye nå, og heller bare slenge med noen bilder som viser hva jeg har fordrevet tiden med.
Danielbesøk!
Hvis dere kjenner meg, vet dere ganske sikkert at jeg er/var (jeg er vel strengt tatt egentlig for gammel siden jeg er ferdig med vgs) medlem i et av Norges største tensingkor som heter Heggen gospel. Dette koret har god kontakt med et par tyske kor i Tyskland som heter "Albuch ten sing" og "Untersontheim ten sing and pray". Når Heggen gospel er på sin årlige sommerturné i Tyskland, stiller de som vertsfamilier for oss, og når de kommer til Norge, er det vi som stiller som vertsfamilier for dem. Dette ble en lang historie for å forklare noe enkelt, men for noen år siden nå bodde Anabel og jeg sammen med ei venninne hos en gutt i det tyske koret som het Daniel. Etter den gangen ble vi godt kjent med ham, og bodde der i flere av årene som fulgte, og han har bodd hos oss også. Utrolig hyggelig fyr som det har vært koselig å holde kontakten med :)
I februar i år kom han tilbake til Norge, denne gangen for å studere norsk. Helt siden vi ble kjent med ham i Tyskland, har vi skjønt at han har en lidenskap for å lære seg norsk, og nå hadde han altså kommet til Norge nettopp for å studere norsk. Hvor kult er ikke det? :) For mange uker siden luftet han ideen om å komme og besøke oss igjen når både Anabel og jeg var kommet hjem på sommerferie, og vi klarte til slutt å avtale hvilke dager som passet best for oss alle. Han kom formiddagen forrige fredag og dro lørdag kveld tilbake til Oslo.
På lørdag tok Anabel og jeg ham med på en liten skogtur for å vise ham hytta vår. Jepp, vi har hytte rett oppi skogen her hvor vi bor! :) Det er litt av en treningstur oppover, enten om vi tar bilveien eller om vi går gjennom skogen. Vi bestemte oss for å gå bilveien.
På vei opp er det et sted hvor utsikten er formidabel. Vi bestemte oss for å stoppe for å ta litt bilder (og et pust i bakken!) :)
Nå sitter jeg på rommet mitt, og er veis ende med dagens blogging. Det ble visst mer skriving enn jeg hadde planlagt, men det er visst sånn det blir med meg, gitt! Jeg ønsker dere alle noen fantastiske sommerdager, og en fin siste uke på skolen alle dere som ikke har ferie enda.
Vi skrives :)
- Linnie
Jeg kom på at jeg lovte dere et bedre bilde av meg etter at jeg tok antipermanent, så jeg tok et mens jeg satt i bilen og ventet på Anabel her om dagen :)
Hvis dere kjenner meg, vet dere ganske sikkert at jeg er/var (jeg er vel strengt tatt egentlig for gammel siden jeg er ferdig med vgs) medlem i et av Norges største tensingkor som heter Heggen gospel. Dette koret har god kontakt med et par tyske kor i Tyskland som heter "Albuch ten sing" og "Untersontheim ten sing and pray". Når Heggen gospel er på sin årlige sommerturné i Tyskland, stiller de som vertsfamilier for oss, og når de kommer til Norge, er det vi som stiller som vertsfamilier for dem. Dette ble en lang historie for å forklare noe enkelt, men for noen år siden nå bodde Anabel og jeg sammen med ei venninne hos en gutt i det tyske koret som het Daniel. Etter den gangen ble vi godt kjent med ham, og bodde der i flere av årene som fulgte, og han har bodd hos oss også. Utrolig hyggelig fyr som det har vært koselig å holde kontakten med :)
Juli 2008 i Tyskland
Fv: Anabel, Silje Kristine, meg og Daniel :)
Første gang vi møtte Daniel, vi jentene bodde hos ham på turneen med Heggen gospel!
I februar i år kom han tilbake til Norge, denne gangen for å studere norsk. Helt siden vi ble kjent med ham i Tyskland, har vi skjønt at han har en lidenskap for å lære seg norsk, og nå hadde han altså kommet til Norge nettopp for å studere norsk. Hvor kult er ikke det? :) For mange uker siden luftet han ideen om å komme og besøke oss igjen når både Anabel og jeg var kommet hjem på sommerferie, og vi klarte til slutt å avtale hvilke dager som passet best for oss alle. Han kom formiddagen forrige fredag og dro lørdag kveld tilbake til Oslo.
På lørdag tok Anabel og jeg ham med på en liten skogtur for å vise ham hytta vår. Jepp, vi har hytte rett oppi skogen her hvor vi bor! :) Det er litt av en treningstur oppover, enten om vi tar bilveien eller om vi går gjennom skogen. Vi bestemte oss for å gå bilveien.
På vei opp er det et sted hvor utsikten er formidabel. Vi bestemte oss for å stoppe for å ta litt bilder (og et pust i bakken!) :)
Utsikt over Tyrifjorden, som btw er Norges femte største innsjø i utstrekning! :)
Anabel og meg.
Daniel og Anabel.
Her er alle tre :)
Vi kom etter hvert fram til hytta, som btw nesten er helt umulig å finne fram til dersom du ikke vet om den fra før! Det var kaldt her, og vi som bare hadde kledd på oss shorts og singlet/t-skjorte fant fram noen store gensere å ta på oss, i tillegg til at vi tente noen lys rundt omkring. Det ble skikkelig koselig!
Anabel og Daniel
På hytta har vi en hyttebok vi skriver i hver gang vi er her oppe. Sist gang jeg hadde skrevet var 28. mai i fjor da jeg hadde besøk av mine to fine venninner fra folkehøgskolen; Mari og Andrea, og tok dem med en tur opp på hytta. Det er alltid gøy å se hvem som har vært her siden sist, siden mamma og pappa har venner som i ny og ne stikker innom her når de er på tur eller har lyst på en liten utflukt. Det lå mange ukeblader her som vi leste i mens vi byttet på tur til å skrive i denne hytteboka.
Da alle hadde skrevet ferdig i hytteboka, fant Anabel og jeg fram et spill vi hadde tatt med hjemmefra; Bohnanza, som vi fikk i julegave fra Daniel for noen år siden. Det er et tysk kortspill vi spilte hos Daniel den første gangen vi bodde hos ham i Tyskland, men siden vi hadde glemt spillereglene, har spillet bare støvet ned siden den gang. Denne helgen tenkte vi han kunne lære oss reglene på nytt, og det var helt herlig å spille det igjen :) Det var like gøy som jeg husket det var!
Daniel pakket seg inn med to tepper og en ullgenser mamma har strikket :) Herlig!
Twinlove :)
Haha, Daniel og meg.
På vei hjem etter den lille hyttevisitten.
Anabel var omringet av brennesle!
Turen opp verdens største hoppbakke!
Søndag, altså i går, hadde jeg lyst til å trosse høydeskrekken min og ta turen opp verdens største hoppbakke, nemlig Vikersundbakken! Er det én ting den lille bygda jeg bor i er kjent for, så er det denne bakken. Hvert år, i skiftet mellom januar og februar, blir det arrangert World-Cuprenn her, og mange i hele bygda trår til som funksjonærer i en eller annen form. Selv har jeg vært både billettselger og dovasker.
I dag står hoppbakken der med Vingen som en populær topptur. Med sine 1078 trappetrinn og en gjennomsnittlig stigning på 10 %, er det en god trimtur for alle og enhver. Jeg fikk med meg min gode venninne Iselin til å bli med opp. Det var min første tur, men hun hadde allerede vært oppe et par ganger før. Jeg kjente fort at høydeskrekken tok tak! På sitt bratteste er stigningen 24 %, så da det var verst, prøvde jeg å kun konsentrere meg om det neste steget - og det var aldri snakk om å snu seg for å se nedover! Hvis jeg følte meg stødig nok, turte jeg kanskje å se oppover hvor lenge det var igjen.
Etter ett kvarter var vi oppe, og utsikten på toppen var helt fenomenal! :)
Tok et bilde nedover også, så dere kunne se trappene vi gikk opp. Bratt!
På toppen lå det ei toppturbok som vi kunne skrive oss inn i :)
Både Iselin og jeg var enige om å ta bilveien ned igjen. Den går rundt fra toppen og ned til hoppsenteret og er omtrent 2 km lang. Jeg syns den også er litt bratt, spesielt med tanke på de dårlige knærne jeg har, så jeg kjente det i dag at spesielt det høyre kneet var vondt. Men vi kom oss vel ned, og for å gi dere mitt siste blikk av bakken, tok jeg et bilde før vi kom fram til bilen for å dra hjem igjen.
*
I dag stod jeg opp sent etter en relativt søvnløs natt. Jeg ble liggende våken og lese ut boka "Inferno" av Dan Brown, og var så oppslukt at jeg ikke klarte å legge den fra meg før de siste hundre sidene var ferdiglest! Boka var bra og utrolig spennende, spesielt mot slutten med sine mange overraskelser, så jeg anbefaler den virkelig til dere som ikke har lest den!
Min gode venninne fra ungdomsskolen, Silje Kristine, tok seg turen hit på ettermiddagen for å besøke meg. Jeg hadde ikke sett henne siden juletider, så det var utrolig gøy å se henne igjen! Vi pratet en god del, spilte spill, lagde mat og bare slappet av ute på verandaen i det fine været. Herlig!
Mamma fant fram en solhatt til meg som jeg falt helt for :)
Nå sitter jeg på rommet mitt, og er veis ende med dagens blogging. Det ble visst mer skriving enn jeg hadde planlagt, men det er visst sånn det blir med meg, gitt! Jeg ønsker dere alle noen fantastiske sommerdager, og en fin siste uke på skolen alle dere som ikke har ferie enda.
Vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar