Eksamensperioden er i gang!

Hei! Jeg har ikke mye tid til å skrive, men ville legge igjen noen ord til dere før jeg går over til lesingen :)

Det er onsdag, og det er den dagen i uka hvor jeg ikke har noen timer på praksisskolen. Det betyr at jeg kan legge opp dagen slik som det passer meg, og det har gjort denne dagen utrolig viktig gjennom dette semesteret! Da er det ingen steder jeg må være, så jeg kan legge opp dagen på å jobbe med det faget jeg henger etter i - eller som i dag, å bruke dagen på eksamen.

Jeg stod opp litt over 7 i dag, og satt på både en klesvask og oppvaskmaskinen. Jeg skiftet på sengen og sendte en mail til praksisveilederen min om planen min for timene ut denne uken i norskfaget. Nå har jeg spist en god frokost til en Friendsepisode, ønsket min kjære lykke til på eksamen i dag og laget meg en kopp kaffe til skrivingen.

Friends ❤

Eksamenen kom på mandag, og jeg er spent på hvordan jeg velger å skrive oppgaven for å løse den. Nå, mens jeg fremdeles er i praksis, pleier jeg å gjøre det slik at jeg er på praksisskolen fra og med tidlig på morgenen og forbereder timer og gjør meg klar der. Når jeg er ferdig på praksisskolen, drar jeg til universitetet og setter meg på lesesalen der. Birgitte, ei jente som også har denne eksamenen, og jeg sitter ved siden av hverandre på lesesalen og vi kan derfor lett si fra om vi ønsker å diskutere sammen om ulike ting eller om vi bare trenger et oppmuntrende blikk fra hverandre. Det er nesten utrolig hvor mye det hjelper på motivasjonen bare det at vi sitter sammen!

Jeg har ikke kommet så godt i gang enda. På mandag hadde jeg min lange praksisdag, så jeg var ikke på skolen før etter 15. B og jeg rakk å diskutere litt oppgaven før jeg hadde en eksamensveiledning med en av foreleserne på studiet (jeg kunne stille noen umiddelbare spørsmål angående eksamensoppgaven). Jeg ble sittende noen timer på lesesalen, så jeg kom hjem ganske sent. Da tok jeg meg en pause med mat før jeg gikk i gang med å planlegge undervisningen på tirsdag. Det sier seg selv at det ble ganske sent, men jeg var fornøyd allikevel med det jeg fikk gjort. I går, da jeg kom meg på lesesalen etter skoledagen, lagde jeg en disposisjon til oppgaven og så begynte jeg å skrive. Det er fint å ha kommet i gang, så jeg har noe å diskutere på den litt mer "ordentlige" veiledningen på fredag.

I helgen hadde jeg besøk av Mari, og det var så utrolig koselig å ha henne her igjen! Vi har ikke vært sammen i Bergen på nesten ett år nå, så det var helt herlig å, selv bare for et par dager, ha litt kollektivliv sammen igjen :) Jeg savner virkelig å ha henne her i Bergen. Selv på dager når vi ikke så hverandre så mye, var det uansett så fint å vite at hun satt på rommet ved siden av og at jeg ikke var helt alene som nå. Jeg setter pris på alenetiden nå også - og det er jo tross alt bedre å være alene enn å bo sammen med folk jeg virkelig ikke går overens med (rommene står faktisk tomme nå i kollektivet), men jeg kjenner det kan bli litt ensomt her noen ganger.

Koselig med besøk ❤

Nå har jeg brukt opp tidskvoten min på blogging!

Vi skrives :)
- Linnie ❤

Det er høst i Bergen!

Jeg gikk til skolen i dag, og det var nydelig å gå gjennom Nygårdsparken og bare nyte alle de fine høstfargene :)

Jeg sitter utenfor lesesalen på Universitetet. Birgitte kommer hvert øyeblikk nå, og vi skal diskutere litt fransk. Eksamenen er på mandag, og jeg er veldig spent på hva oppgaven blir!

Jeg våknet tidlig i dag. De to siste dagene har jeg våknet av meg selv rundt 6:30 - det er akkurat som om kroppen min har blitt vant til at det er tidspunktet jeg skal opp på! Det er egentlig ganske deilig, for jeg er alltid våken da! :)

I dag kommer Mari på besøk for helgen fra Oslo, og jeg gleder meg så sykt til å se henne igjen! Jeg kommer nok ikke til å skrive noe særlig i helgen, men jeg er nok tilbake til uka! Kos dere i helgen, og nyt den fine høsten :)

Vi skrives.
- Linnie ❤

Enkel, grei og god laksemiddag!

Det er sent på kvelden, og jeg har nettopp spist en deilig laksemiddag mens jeg så en episode av en serie jeg følger med på om dagen, New Girl.

Bon apétit ❤

Jeg syns denne retten er helt vanvittig god, så jeg tenkte å legge igjen oppskriften på den her, om dere også vil prøve den ut!

Ingredienser (til to personer)

• 1 paprika
• 1 boks med rømme
• 2 laksefileter
• Pasta (tar det på slump)
• Salt og pepper

Fremgangsmåte

Kok pastaen i en kasserolle (beklager at jeg ikke har noe mål på mengde pasta..). Mens du venter kan du skjære paprikaen i biter. Legg laksefiletene oppi kasserollen sammen med pastaen (fisken bruker mindre tid enn pastaen - med mindre den er dypfryst) og la den godgjøre seg i det kokende vannet. Jeg pleier å krydre med både salt og pepper i det kokende vannet. 

Når både pastaen og fisken er ferdig kokt, heller du av vannet, setter kjelen tilbake på platen med svak varme og har oppi paprikaen og rømmen. Dette skal bare varmes så alt blir passe varmt - paprikaen skal helst ikke bli myk (sånn liker jeg det, i hvert fall). Et voilà ! Prêt à servir :)

Denne retten kan du tilpasse veldig til hvordan du selv liker det. Du kan putte oppi flere grønnsaker enn bare paprika, for eksempel!

Når det kommer til pastaen, er jeg vanligvis veldig dårlig til å treffe på mengden selv. Ofte blir det altfor mye pasta, og da drukner resten av ingrediensene i det, inkludert rømmen, og det er ikke så godt. I dag syns jeg forholdet ble veldig bra, og det smakte mye bedre når mengden pasta ikke ble altfor mye. Deilig! :)

For at jeg skal klare å lese litt i kveld, tenkte jeg å gjøre leseøkten litt koselig. Lage meg en god kopp te, tenne noen duftlys og pakke meg inn i et teppe i sofaen min. Får se om det hjelper :) Bonne soirée à vous aussi ! (=god kveld til dere også! - kanskje jeg kan lære dere litt fransk her også?!)

À très bientôt !

- Linnie ❤

Tilbake på lesesalen!

Nå sitter jeg på universitetet, på lesesalen. Det er egentlig ganske stilig å ha min egen lesesalplass - min egen pult som bare er min! Når man har kommet seg opp på masternivå, kan studentene ha sin egen pult på lesesalen, så lenge en er tidlig ute og kaprer en plass før det ikke er flere ledige igjen.

Lesesalplassen min :)

Det er en god del uker siden jeg har sittet her nå. Praksisen min på ungdomsskolen sluker så mye tid og energi at jeg ikke orker å komme hit for å lese når jeg er ferdig på skolen. Jeg må si jeg nå er glad for at jeg var så flink til å lese pensum før praksisen begynte, for jeg kan innrømme at det har blitt pent lite av det mens jeg har vært på ungdomsskolen!

I dag går det i fransk, og det kommer nok stort sett til å gå i det fram til eksamenen begynner til mandag. Det er ganske at eksamenen kommer selv om jeg ikke er ferdig med praksisperioden. For selv om det "bare" er en hjemmeeksamen, er det stress å ikke kunne konsentrere meg helt om den siden jeg fremdeles må planlegge og gjennomføre undervisning på skolen! Men det er bare å ta meg sammen, for det er siste innspurten nå uansett! Jeg klarte å flytte en annen hjemmeeksamen (norsk didaktikk) som egentlig skulle komme midt inni den franske hjemmeeksamenen, men ett sted får da grensen gå! Siden jeg er den eneste studenten i det norskfaget, tenkte jeg kanskje at det var muligheter - og det var det jo tydeligvis!

Nå får jeg fortsette å lese igjen. Temaet er "le discours rapporté" og "la scapoline - la théorie scandinave de la polyphonie linguistique". Birgitte (ei jente jeg studerer fransk med) kommer om en times tid, så da rekker vi kanskje å diskutere stoffet litt sammen. Det er gull verdt å ha slike kollokviesamtaler med andre studenter på samme studie gjennom semesteret. Virkelig helt gull verdt! :)

Vi skrives!
- Linnie ❤

En vanlig dag i praksis.

Først: Jeg hadde over 100 hits på bloggen i går - sykt kult at det var så mange tok seg turen innom :) Selv på den tida da jeg blogget fast, tror jeg ikke at det ofte var så mange innom på én dag!

*

I dette innlegget tenkte jeg å la dere få litt innblikk i hva jeg gjør en vanlig dag i praksis. Jeg tenkte å ta denne mandagen som eksempel.

I dag ringte klokken min 6:15. Jeg som var helt død etter en natt med lite søvn valgte å snooze og. ligge en liten halvtime lenger. Sånn egentlig har jeg veldig lyst til å ikke være en "snooze-person" - en person som ikke tillater seg å trykke på snooze, men som står opp når alarmen går første gang - men jeg er tydeligvis for svak. Jeg stod opp og tok en rask dusj, spiste frokost og smurte meg et lite fjell av brødskiver til niste. Kun en drøy halvtime senere var jeg ute av huset på vei til bussen for å dra til skolen.

Vel framme på skolen ble jeg sittende og forberede en powerpoint jeg tenkte jeg skulle bruke i den første timen. Mandag første time er det fransk med 9. klasse på timeplanen, og i dag skulle vi repetere bøyingen av -er-verb og av verbet faire og vi skulle lære bøyingen av et nytt regelrett verb, nemlig -ir-verb. Helt på starten av timen skulle vi repetere klokka og tall mellom 1-100 som vi hadde forrige time. Timen hadde jeg forberedt så slik ut:

Notatene mine til timen.

Sant å si ser jeg sjelden på disse notatene i selve timen. Hvis jeg ikke har laget planen samme dag, leser jeg bare gjennom planen før timen begynner. Hvis jeg har skrevet planen samme dag, husker jeg det aller meste når timen begynner.

Timen starter alltid med at jeg skriver opp mål for timen på tavla. Målet for timen står i rødt (haha, jeg liker å gjøre notatene litt fargerike slik at det viktige kommer tydelig fram). Deretter prøver jeg å anslå hvor lang tid jeg kommer til å bruke på enhver ting vi skal gå gjennom, slik at jeg har en liten feeling om når jeg må videre på neste oppgave.

Jeg hadde satt av 15 min til repetisjon, 5 min til repetisjon av -er-verb, 5 min til repetisjon av det uregelrette verbet faire, 10 min til gjennomgangen av bøyingsformene til det nye regelrette verb;
-ir-verb og resten av timen til å jobbe med oppgaver knyttet til det jeg hadde gått gjennom. Disse planene går ikke alltid helt etter planen, og i dag brukte jeg nesten en halvtime på repetisjonen! Dette førte til at jeg på slutten ikke rakk å gå gjennom svarene til oppgavene de hadde jobbet med - powerpointen jeg hadde laget før timen. Det må jeg altså rekke å ta opp igjen neste time. Men jeg syns det var en fin time allikevel, selv om jeg ikke rakk å gjøre alt jeg hadde planer om å rekke. Tror kanskje allerede at det fra før er et par ting jeg ikke har hatt tid til tidligere som jeg har måtte utsette - jeg håper virkelig jeg rekker å bli ferdig med alt før jeg er ferdig!

Da timen nærmet seg slutten, delte jeg ut noen post-it lapper til elevene hvor de skulle skrive ned ord og/eller uttrykk som de hadde lært gjennom timen. Utrolig interessant for meg å se hva de faktisk plukker opp av det jeg går gjennom, samtidig som jeg håper det er nyttig for dem å reflektere over og være bevisst over sin egen læring.

I andre time møtte jeg Kristine (studenten jeg underviser norsk sammen med) og vi begynte å planlegge litt undervisning fremover. Hun har talt opp de 60 undervisningstimene etter denne uken, mens jeg må undervise i en uke til, så vi fordelte litt arbeid og planlegging. I storefri (blir storefriminuttet fremdeles kalt storefri?) fikk jeg oppdraget å overta inspeksjon for veilederen min. Jeg hadde ikke prøvd det før, så var spent mens jeg tok på meg refleksvesten. På baksiden står det "Har du det bra?", og jeg syns det er et fint tiltak :) Jeg fikk ansvaret for å vandre i to av skolens ganger, og jeg benyttet anledningen til å snakke litt med noen av elevene og se bare observere hva de brukte friminuttet på.

Klar for inspeksjon!

Fra 11:20 og fram til 13:00 planla jeg fransktimene fremover. Det er helt vilt mange papirer å holde orden på! Helt sykt hvor høyt forbruket er av papir på en skole - og jeg har bare to klasser! I starten av praksisen var det litt kult, egentlig. "Det er så mange papirer jeg klarer å holde styr på!" Nå har det blitt nærmere "Det er så mange papirer jeg ikke klarer å holde styr på!". Jeg har en perm og to kladdebøker, og klarer heldigvis å holde papirene samlet i dem. Men det er vanskelig å holde kontroll på alt allikevel. Det er noe jeg er nødt til å finne ut et system på til jeg selv blir lærer - virkelig!

Her er det jeg har planlagt til torsdagstimen. 

Kanskje litt mer oversiktlig? 

Jeg ser nå at jeg må huske å skrive på et mål for timen!

Noe annet jeg prøver å huske etter en time er å notere ned ting jeg må huske til neste gang. I begynnelsen av praksisen pleide jeg å ta alt i hodet, men nå har det blitt så mye å huske på at jeg har blitt nødt til å skrive det ned. Det er helt sykt fort gjort å glemme å gi viktige beskjeder.

Da klokken ble 13:40 skulle Kristine og jeg undervise i norsk. Timen skulle i bare bestå av fremføringer, og en veldig positiv ting til det er at til slike timer trengs det ingen planlegging! Men timen gikk unna mye fortere enn vi hadde sett for oss. Vi hadde heldigvis forberedt noen "norskleker" hvis vi ble ferdig tidlig, og det viste seg å være nyttig! Vi hadde en aliaslek med begreper fra kapittelet vi har vært gjennom og siden vi hadde enda mer tid etter det, tok vi en ordlek også. Det slo godt an, og det var gøy å se at alle var så engasjerte som de var!

Etter denne timen dro jeg hjem. Jeg stoppet en tur på butikken for å gjøre unna en god handletur for storparten av uka til helga. Det er alltid godt å få gjort!

Her hjemme har jeg ikke gjort mye. Jeg mister alltid energi når jeg kommer hjem, selv hvor mye stå-på-vilje jeg har når jeg drar fra skolen. Jeg tenkte å begynne å lese litt nå før jeg lager meg litt middag. Jeg tar nok tidlig kvelden i dag siden jeg sov så få timer i natt, jeg kjenner i grunn allerede nå at jeg begynner å bli trøtt.

Vi skrives!

- Linnie

Skrivelysten på natten!

Etter å ha ligget i to timer uten blund på øynene, bestemte jeg meg for å skrive litt igjen her. Da jeg gikk på vgs, pleide å skrive hjelpe meg med å slappe av og til slutt klare å sovne. Jeg kjenner at jeg er for urolig, jeg har for mange tanker i hodet mitt. Kanskje det hjelper å fortelle noen historier om hva jeg har opplevd dette året? Essayons !

Jeg er altså tilbake i Bergen og har begynt på det fjerde året mitt på universitetet. Jeg er altså på masternivå nå, og det merkes i forelesningene, forventningene fra medstudenter og forelesere og innholdet. Det er veldig spennende, og jeg liker meg skikkelig godt! Jeg har fått meg min egen masterlesesalplass på fakultetet. Det er stas å ha en egen plass å komme til for å lese, men i sofapartiet utenfor lesesalen er det også veldig fint å møte andre masterstudenter og diskutere fagstoff og egentlig bare bli kjent :)

Noe som er spesielt spennende dette semesteret, er at jeg har begynt på den lange praksisperioden min nå. Fram til nå har jeg bare hatt én uke i annethvert semester i observasjon på ulike skoler. Dette semesteret skal jeg ha 60 undervisningstimer fordelt på åtte uker. Jeg underviser i norsk sammen med ei annen jente og i fransk alene. Nå har jeg vært der i seks uker, og jeg trives veldig godt! Jeg syns jenta jeg jobber sammen med i norsken og jeg fungerer veldig bra sammen, og jeg er også veldig godt fornøyd med de to veilederne jeg har i de to forskjellige fagene jeg underviser i!

Så, angående Frankrike! Det var et helt fantastisk semester som jeg er så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å gjennomføre. Etter at jeg kom tilbake til Norge, har det vært vanskelig å besvare spørsmålet om "Hvordan var det i Frankrike?". Det går ikke an å beskrive det uten at det enten høres ut som en underdrivelse av hvordan jeg opplevde halvåret eller en overdrivelse og en klisjé med masse storslagne adjektiver som kanskje er vanskelig for de som ikke har vært på en slik utveksling å kjenne igjen. Jeg kan allikevel prøve å trekke fram noen hovedpunkter fra halvåret mitt.

Lyon ❤

L'université Lumière Lyon II

Jeg fulgte fem kurs i tillegg til et fransk språkkurs. Det var ett didaktikkfag, tre grammatikkfag og et fag i fransk litteraturhistorie. Alle fagene (bortsett fra språkkurset, som jeg naturligvis fulgte med andre utvekslingsstudenter) var ment for franske studenter, så forelesningene var ikke tilrettelagt for oss utvekslingsstudentene. I starten virket det fullstendig overveldende, men etter hvert knakk jeg en språkkode som gjorde at jeg lettere klarte å henge med i timen. Denne språkkoden klarer jeg egentlig ikke å beskrive helt med ord. Det var en gang i løpet av de to første ukene, etter å ha bodd hos vertsfamilien min og snakket fransk hele tiden sammen med dem, at jeg plutselig merket at jeg ikke i like stor grad trengte å konsentrere meg om å catche hvert ord og gjøre om setningene fra fransk til norsk ordstilling i hodet mitt. Det var som om hjernen min vendte seg i så stor grad til å høre fransk at den endelig ble satt på et "fransk modus". Uansett, det var de tre grammatikkfagene jeg likte best av fagene jeg hadde. Litteraturhistoriefaget syntes jeg derimot var ganske tøft, mens didaktikkfaget ble bedre ettersom semesteret gikk sin gang.

Utenfor Universitetet en dag i slutten av mars.

Den første og største forskjellen jeg merket meg i skolesammenheng, var at det ikke fantes noen bøker forelesningene var lagt opp til. Pensumstoffet ble presentert gjennom det foreleseren sa i løpet av timen - så ofte forløp forelesningene seg nærmest som diktater hvor studentene skrev for harde livet det som ble sagt og fortalt i timen.

Fritid og venner

Jeg ble i aller størst grad kjent med utvekslingsstudentene. Vi opplevde ofte at de franske elevene var veldig isolerte og ikke så interesserte i å bli kjent med oss. Men jeg trivdes godt med de andre elevene, så det gjorde i grunn ikke så altfor mye! Når vi var sammen, var vi også enige om å snakke på fransk, så engelsken min ble ikke mye forbedret iløpet av oppholdet mitt der.. Vi var en stor gjeng på ca 10 stk (mest fra Tyskland, men også England, USA, Kina, Sverige og Danmark) som dannet "la famille Erasmus".  Jeg ble godt kjent med skandinavene, det var akkurat som om vi helt naturlig fant hverandre og passet sammen. haha, cheesy, i know!

Fantastisk herlige jenter! ❤

Semesteret mitt i Lyon hadde ikke vært det samme hvis jeg ikke hadde blitt kjent med alle disse folka fra overalt i verden, og jeg er utrolig glad for å kunne opprettholde kontakten med flere av dem!

Eksamen

I CM-fagene (cours magistral) hadde vi kun én avsluttende eksamen og kursene bestod bare av forelesninger med et veldig upersonlig forhold til foreleseren. Her var vi i store forelesningssaler med plass til om lag 200 studenter. I TD-fagene (travaux dirigés) hadde vi én eksamen midt i semesteret og én eksamen i slutten av semesteret. Her var studentene i mindre grupper (om lag 30-40 stk) slik at vi fikk en mer klasseromssituasjon med et bedre forhold til foreleseren. Litt lettere å stille spørsmål og også bare det å henge med i timene. Jeg hadde bevisst gått inn for å ta flest TD-fag (etter sterk anbefaling fra tidligere utvekslingsstudenter), så jeg hadde bare to CM-fag : det ene faget i fransk litteraturhistorie og det andre faget i grammatikk. Faget i litteraturhistorie var vanskelig, så det krevde ekstra mye lesing og jobbing på egen hånd - og uten konkrete bøker å forholde meg til, var det bare forelesningsnotatene, diskutering med andre utvekslingsstudenter og Internett som viste seg å være brukbart materiale til eksamenslesinga. Eksamenen kom, og jeg, i likhet med de jeg snakket med i ettertid, var helt forundret over hvor spesifikke spørsmålene var. Selv om jeg egentlig nesten var forberedt på det, ble det et nederlag å finne ut at jeg strøk på eksamenen. Jeg bestemte meg for å bli igjen i Frankrike og ta den opp igjen i "la semaine de rattrapage". Den var i slutten av juni, så jeg hadde en måneds tid å lese meg opp igjen på. Jeg leste sammen med ei annen venninne som også strøk i faget, og det var veldig fint å slippe å lese til den alene. Den nye eksamenen var i muntlig form, og jeg var kjempenervøs! Da eksamenen begynte, fikk jeg tildelt en fransk forfatter, og jeg skulle først fortelle alt jeg visste om ham, for så etterpå å bli spurt ut om livet hans og verkene hans knyttet til en litteraturhistorisk kontekst. Jeg følte ikke det gikk veldig bra, men jeg bestod den i alle fall, så jeg var mer enn fornøyd med det! Jeg var tilbake i Norge i slutten av juni. 

Her leses det til eksamen!

Som hun ene venninna mi beskrev det så utrolig bra, var det å komme tilbake til hverdagen i hjemlandet så uvanlig vanlig. Som om tiden hadde stått stille her og ingenting hadde forandret seg. "Var alt bare en drøm? Var det bare alarmen som ringte og fikk meg tilbake til virkeligheten?"

* 

Jeg har mange, mange flere historier å fortelle av mine eventyr i Frankrike, men jeg får spare dem til andre netter hvor jeg ikke får sove :)

Vi skrives!

- Linnie

Et nytt forsøk!

Wow! Det er 11 måneder siden jeg var her inne og skrev sist.

Jeg sitter på rommet mitt i Bergen og hører på litt rolig musikk, drikker kaffe og har noe pensumlitteratur oppe i en annen fane i Internettleseren min som jeg må få lest i dag. November har akkurat kommet i gang, og første eksamen blir utdelt mandag om åtte dager (what, kan det stemme?!). Jeg er i praksis nå på en ungdomsskole hvor jeg underviser norsk og fransk, og jeg trives helt vanvittig bra! Å få planlegge timer, evaluere opplegget mitt sammen med medstudenter og veiledere, få kontakt med elevene og egentlig bare å få en god forsmak på yrket jeg jobber fram mot er virkelig helt fantastisk! :)

Uansett, sist gang jeg skrev var vi ved inngangen av desember 2014. Det er så utrolig mye som har skjedd siden sist! Først og fremst må jeg jo få si at jeg har bodd et halvt år i Frankrike og studert ved Universitetet i Lyon - på linje med franske studenter! Det er ganske kult å tenke på, og ikke minst er det en stor mestringsfølelse å vite at jeg klarte det :) Ellers har jeg nå begynt på masternivået på universitetsgraden min, jeg har begynt på mitt fjerde år på Universitetet i Bergen. Etter dette semesteret er det kun tre semestre (ett og et halvt år) igjen til jeg kan kalle meg lektor. Woow, det er ganske stilig!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle skrive så mye mer akkurat nå.
Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at jeg bør ta opp igjen bloggingen, og sant å si har jeg savnet å skrive også! Det blir jo spennende å se om jeg klarer å opprettholde bloggen denne gangen :)

Har jeg forandret meg stort siden sist? ;)

Dagens cheesy sitat: The harder you work for something, the greater you'll feel when you finally achieve it. Eksamensmotivasjon? Je l'espère.

Vi skrives!

- Linnie ❤