Skrivelysten på natten!

Etter å ha ligget i to timer uten blund på øynene, bestemte jeg meg for å skrive litt igjen her. Da jeg gikk på vgs, pleide å skrive hjelpe meg med å slappe av og til slutt klare å sovne. Jeg kjenner at jeg er for urolig, jeg har for mange tanker i hodet mitt. Kanskje det hjelper å fortelle noen historier om hva jeg har opplevd dette året? Essayons !

Jeg er altså tilbake i Bergen og har begynt på det fjerde året mitt på universitetet. Jeg er altså på masternivå nå, og det merkes i forelesningene, forventningene fra medstudenter og forelesere og innholdet. Det er veldig spennende, og jeg liker meg skikkelig godt! Jeg har fått meg min egen masterlesesalplass på fakultetet. Det er stas å ha en egen plass å komme til for å lese, men i sofapartiet utenfor lesesalen er det også veldig fint å møte andre masterstudenter og diskutere fagstoff og egentlig bare bli kjent :)

Noe som er spesielt spennende dette semesteret, er at jeg har begynt på den lange praksisperioden min nå. Fram til nå har jeg bare hatt én uke i annethvert semester i observasjon på ulike skoler. Dette semesteret skal jeg ha 60 undervisningstimer fordelt på åtte uker. Jeg underviser i norsk sammen med ei annen jente og i fransk alene. Nå har jeg vært der i seks uker, og jeg trives veldig godt! Jeg syns jenta jeg jobber sammen med i norsken og jeg fungerer veldig bra sammen, og jeg er også veldig godt fornøyd med de to veilederne jeg har i de to forskjellige fagene jeg underviser i!

Så, angående Frankrike! Det var et helt fantastisk semester som jeg er så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å gjennomføre. Etter at jeg kom tilbake til Norge, har det vært vanskelig å besvare spørsmålet om "Hvordan var det i Frankrike?". Det går ikke an å beskrive det uten at det enten høres ut som en underdrivelse av hvordan jeg opplevde halvåret eller en overdrivelse og en klisjé med masse storslagne adjektiver som kanskje er vanskelig for de som ikke har vært på en slik utveksling å kjenne igjen. Jeg kan allikevel prøve å trekke fram noen hovedpunkter fra halvåret mitt.

Lyon ❤

L'université Lumière Lyon II

Jeg fulgte fem kurs i tillegg til et fransk språkkurs. Det var ett didaktikkfag, tre grammatikkfag og et fag i fransk litteraturhistorie. Alle fagene (bortsett fra språkkurset, som jeg naturligvis fulgte med andre utvekslingsstudenter) var ment for franske studenter, så forelesningene var ikke tilrettelagt for oss utvekslingsstudentene. I starten virket det fullstendig overveldende, men etter hvert knakk jeg en språkkode som gjorde at jeg lettere klarte å henge med i timen. Denne språkkoden klarer jeg egentlig ikke å beskrive helt med ord. Det var en gang i løpet av de to første ukene, etter å ha bodd hos vertsfamilien min og snakket fransk hele tiden sammen med dem, at jeg plutselig merket at jeg ikke i like stor grad trengte å konsentrere meg om å catche hvert ord og gjøre om setningene fra fransk til norsk ordstilling i hodet mitt. Det var som om hjernen min vendte seg i så stor grad til å høre fransk at den endelig ble satt på et "fransk modus". Uansett, det var de tre grammatikkfagene jeg likte best av fagene jeg hadde. Litteraturhistoriefaget syntes jeg derimot var ganske tøft, mens didaktikkfaget ble bedre ettersom semesteret gikk sin gang.

Utenfor Universitetet en dag i slutten av mars.

Den første og største forskjellen jeg merket meg i skolesammenheng, var at det ikke fantes noen bøker forelesningene var lagt opp til. Pensumstoffet ble presentert gjennom det foreleseren sa i løpet av timen - så ofte forløp forelesningene seg nærmest som diktater hvor studentene skrev for harde livet det som ble sagt og fortalt i timen.

Fritid og venner

Jeg ble i aller størst grad kjent med utvekslingsstudentene. Vi opplevde ofte at de franske elevene var veldig isolerte og ikke så interesserte i å bli kjent med oss. Men jeg trivdes godt med de andre elevene, så det gjorde i grunn ikke så altfor mye! Når vi var sammen, var vi også enige om å snakke på fransk, så engelsken min ble ikke mye forbedret iløpet av oppholdet mitt der.. Vi var en stor gjeng på ca 10 stk (mest fra Tyskland, men også England, USA, Kina, Sverige og Danmark) som dannet "la famille Erasmus".  Jeg ble godt kjent med skandinavene, det var akkurat som om vi helt naturlig fant hverandre og passet sammen. haha, cheesy, i know!

Fantastisk herlige jenter! ❤

Semesteret mitt i Lyon hadde ikke vært det samme hvis jeg ikke hadde blitt kjent med alle disse folka fra overalt i verden, og jeg er utrolig glad for å kunne opprettholde kontakten med flere av dem!

Eksamen

I CM-fagene (cours magistral) hadde vi kun én avsluttende eksamen og kursene bestod bare av forelesninger med et veldig upersonlig forhold til foreleseren. Her var vi i store forelesningssaler med plass til om lag 200 studenter. I TD-fagene (travaux dirigés) hadde vi én eksamen midt i semesteret og én eksamen i slutten av semesteret. Her var studentene i mindre grupper (om lag 30-40 stk) slik at vi fikk en mer klasseromssituasjon med et bedre forhold til foreleseren. Litt lettere å stille spørsmål og også bare det å henge med i timene. Jeg hadde bevisst gått inn for å ta flest TD-fag (etter sterk anbefaling fra tidligere utvekslingsstudenter), så jeg hadde bare to CM-fag : det ene faget i fransk litteraturhistorie og det andre faget i grammatikk. Faget i litteraturhistorie var vanskelig, så det krevde ekstra mye lesing og jobbing på egen hånd - og uten konkrete bøker å forholde meg til, var det bare forelesningsnotatene, diskutering med andre utvekslingsstudenter og Internett som viste seg å være brukbart materiale til eksamenslesinga. Eksamenen kom, og jeg, i likhet med de jeg snakket med i ettertid, var helt forundret over hvor spesifikke spørsmålene var. Selv om jeg egentlig nesten var forberedt på det, ble det et nederlag å finne ut at jeg strøk på eksamenen. Jeg bestemte meg for å bli igjen i Frankrike og ta den opp igjen i "la semaine de rattrapage". Den var i slutten av juni, så jeg hadde en måneds tid å lese meg opp igjen på. Jeg leste sammen med ei annen venninne som også strøk i faget, og det var veldig fint å slippe å lese til den alene. Den nye eksamenen var i muntlig form, og jeg var kjempenervøs! Da eksamenen begynte, fikk jeg tildelt en fransk forfatter, og jeg skulle først fortelle alt jeg visste om ham, for så etterpå å bli spurt ut om livet hans og verkene hans knyttet til en litteraturhistorisk kontekst. Jeg følte ikke det gikk veldig bra, men jeg bestod den i alle fall, så jeg var mer enn fornøyd med det! Jeg var tilbake i Norge i slutten av juni. 

Her leses det til eksamen!

Som hun ene venninna mi beskrev det så utrolig bra, var det å komme tilbake til hverdagen i hjemlandet så uvanlig vanlig. Som om tiden hadde stått stille her og ingenting hadde forandret seg. "Var alt bare en drøm? Var det bare alarmen som ringte og fikk meg tilbake til virkeligheten?"

* 

Jeg har mange, mange flere historier å fortelle av mine eventyr i Frankrike, men jeg får spare dem til andre netter hvor jeg ikke får sove :)

Vi skrives!

- Linnie