I dag har vi i prekengruppa til morgendagens Ung Messe (ungdom som er med og styrer innholdet i gudstjenesten - elevene her på SUHF) jobbet og strukturert det vi skal snakke om i morgen, nemlig forskjellige dåpssyn. Det føles godt å endelig få ting under kontroll!
Rett etter lunsjen i dag, grøt(!), kom en medelev og en lærer bort til meg mens jeg satt og pratet med en annen lærer rundt bordet. De spurte meg om jeg kunne tenke meg å skrive et adventsdikt til gudstjenesten i morgen! Jeg liker å skrive dikt, og jeg skal innrømme at jeg ble litt smigret da de spurte akkurat meg også! :) Jeg sa ja til mitt lille oppdrag. Det var først etterpå jeg kom på at diktet sikkert helst skulle være på norsk - og jeg tenker selv at det er mye lettere å skrive på engelsk.. Men det var en fin utfordring!
Hva skulle jeg skrive om? Adventsdikt. Hva legger jeg i ordet "advent"? Vente. Vente på noe godt. Den koselige tiden med venner og familie. Spenningen og hyggen. Snø og indre varme. Jeg fant meg et stille sted nede i kjelleren og begynte å dikte. Jeg kom til et og et halvt vers da det stoppet opp. Jeg klarte ikke å finne ut hvordan jeg kunne fortsette! Jeg begynte å gå rundt og spørre andre elever om hva de forbandt med advent. Jeg tok meg en kort tur utendørs i en desperat jakt etter inspirasjon, men ingenting. Jeg følte det var nytteløst, og hatet tanken på å skuffe de som hadde satt seg forventninger til meg.
Etter hvert ble det kveldsmat, men jeg følte meg ikke spesielt sulten. Rart hvordan det diktet påvirket meg. Tok meg med den slitte papirlappen overalt i tilfelle jeg skulle få noen plutselige innfall, men det var dårlig. Plutselig tok jeg i meg selv og tenkte at jeg burde da klare å skjerpe meg! Jeg satte meg tilbake i kjelleren og dro fram den sammenkrøllete og kladdete lappen fra lomma igjen. Den var blitt brettet og krølla flere ganger allerede. Jeg satt meg ned og skjerpet konsentrasjonen min fullt. Nå kom setningene flygende! Jeg fortsatte å skrive, og snart hadde jeg skrevet et nytt halvannet vers. Totalen lå nå på tre strofer à fire verselinjer, og jeg var fornøyd! Jeg følte at jeg kunne fly!
Jeg snakket med medeleven som hadde spurt om jeg kunne skrive diktet, og hun ba meg snakke med læreren som hadde tilsyn i kveld. Øyvin, min kjære musikklærer, var på skolen i kveld, og jeg tok kontakt med ham. Han syntes diktet var fint, men han sa at det kanskje ville vært lurt å ha med JESUSbarnet siden det skulle bli lest opp i kirken og at jul er en kristen tradisjon. Jeg kunne gravd meg ned. Hvordan hadde jeg klart å glemme Jesusbarnet?? Jeg følte meg flau, og plutselig var jeg i gang med å skrive et nytt vers, selv om jeg følte meg tom og sliten av hele diktinga. Fikk mye god hjelp av andre venninner på dette verset, da :)
Her er diktet, om dere er interessert i å lese! :)
Nå er det desember og jula er nær
Ute farger snøen både hustak og trær
I advent så venter vi på noe godt
Jeg synes ventingen er det som er flott
Vi venter på barnet som i en stall ble født
Nyfødt det lå i krybben så søtt
Han lyste opp verden som en stjerne om natten
Endelig kom den store skatten!
Å tilbringe tid med familie og venner
Og prat og kos med folk som du kjenner
Da går julen inn i mitt hjerte og sinn
Også gleden og kosen kommer vandrende inn
Engler og lys, god mat og noen pakker
En høytid hvor vi gir, og vi får og vi takker
Alt dette er så herlig, hvert eneste år
Jula har kommet, jeg kjenner det nå!
For å gjøre en lang historie kort, ringte en av lærerne meg i kveld og lurte på om jeg kunne klare å fikse 300-400 kopier totalt av diktet mitt til i morgen. Det var nemlig ikke mulig å presse diktet inn i programmet, så vi var nødt til å bare gi det til folk ved inngangen eller utgangen. Jeg sa naturligvis ja til det, men jeg tenkte nok ikke helt over hvor mye ekstra det ville bli. Min gode venninne på skolen her, Andrea, fyller 19 år i morgen, og Signe, Mari og jeg har fikset bursdagsgavene til henne i kveld, pluss at jeg hadde en type lesedate med Heidi og Hanne Carine i kveld også. Jeg snakket med Øyvin, og la ut hvorvidt jeg syntes det var vits i å ta med diktet mitt der hvis det bare skulle deles ut. Ingen ville komme til å gidde å lese det da? Folk ville bare kastet det, og 400 kopier ville vært til ingen nytte, og tid, krefter og arbeid ville vært bortkastet. Beklager, men jeg var veldig sliten og oppgitt på dette tidspunktet. Øyvin sa seg enig, og sa jeg heller kunne lese det på juleavslutningen på tirsdag kveld. Joda, det blir kult. Jeg er bare litt redd for å bli stemplet som "diktfantomet" i negativ forstand om jeg gjør det. Jeg var heller ikke veldig fornøyd med det selv. Som sagt, er jeg flinkere til å dikte på engelsk ;)
Uansett, jeg har fremdeles litt dårlig samvittighet for at jeg ikke printet ut de 300-400 kopiene han bad meg om å gjøre, og som jeg sa at jeg faktisk kunne gjøre, men det får gå. Ikke noe å gjøre med det nå anyway.
Jeg sitter fremdeles i senga. Klokka nærmer seg 2 på natta, og jeg er nødt til å sove, hvis jeg skal klare å komme meg opp i morgen tidlig for å vekke Andrea på senga :)
Vi skrives!
- Linnie
Du er fantastisk! Så flink til å dikte, og så utrolig spennende å lese prosessen til et ferdig produkt!
SvarSlett