Juleshow!

På søndag var dagen vi hadde jobbet så knallhardt fram mot de siste dagene! Jeg og en gruppe andre jenter skulle ned i byen på kinoen for å holde et juleshow for barn og deres foreldre! I de siste dagene har jeg vært konstant stresset og nedbrutt på grunn av alt som skjer for tida og som surrer og går inni mitt lille hode. Så, selv om det var søndag og jeg trengte søvn, satte jeg alarm på mobilen klokka ni.

Da jeg stod opp, fant jeg ut at jeg hadde klær hengende til tørk på service-stasjonen som jeg skulle ha på meg, så jeg forsvant lydløst ut av rommet. Det var stille i gangen. Ingen andre var visst oppe så tidlig som jeg. Jeg kom inn på service-stasjonen, og får plutselig en ekkel fornemmelse av at det er noen som ser på meg.. Jeg fattet ikke hvem i all verden det kunne være, men jeg snudde meg for å se over skulderen på vaskerommet. Gjett om jeg skvatt da jeg så hva det var som satt og stirret tilbake!

Jeg lo litt av min egen dumhet, samtidig som at jeg visste med meg selv at jeg alltid har funnet dukker skremmende. Spesielt sånne som mestrer det med å åpne øynene i oppreist stilling. Dette var en slik type dukke.

Uansett, klokka snodde seg over 10, og folk var relativt ferdigspiste og klare til å begynne å øve. Det var en i gruppa som verken møtte opp i dag eller i dagen i forveien for øving, så det ble til at jeg skulle overta rollen hans. Jeg var den eneste som hadde mulighet til å ta den i tillegg til den jeg hadde fra før. Videre skulle jeg også være med å øve inn en nissedans som skulle framføres. Det tok ikke lang tid før jeg merket at jeg var dårlig. Jeg var kvalm, hadde hodepine og følte meg uvel. Jeg merket også at dette påvirket humøret og tålmodigheten min negativt. Hver gang jeg hadde mulighet, la jeg meg ned på gulvet for å slappe av mellom øktene. Rett før vi skulle dra, var alt på det verste. Jeg følte ikke for å dra, men det var ikke et alternativ å bli igjen på skolen og la de andre stikken. Jeg gikk på do og brakk meg flere ganger, og det var seriøst helt forferdelig! Men jeg prøvde å overta kontrollen, tenke glade tanker og komme meg videre. Klokka var blitt 13 og det var tid for avreise.

Vel framme tok det tid å sminke seg, rigge til scenen og andre småting før vi alle var klare for generalprøven! Vi fikk en skikkelig fancy garderobe til disposisjon, og det tok ikke lang tid før den var bombet med kostymer, sminke, utstyr og vesker!

Her er noen av oss ferdigsminka og klare til å entre scenen for generalprøven :)

Andrea :)

Gunvor :)

Meg :)

Clarice - nissefar! :)

Vi hadde fått seks mikrofoner til disposisjon, og fire av dem var mygg - mikrofoner festet til hodet i en type hodebøyle. Jeg har selv aldri brukt en slik mikrofon, og det at jeg var en av de fire av oss ti jentene som fikk bruke en syntes jeg var utrolig kult!

Nå var vi klare til å entre scenen. Vi hadde rigget den til med våre kulisser og vi var alle spente på hvordan dette ville gå. Generalprøven gikk ikke feilfritt, og vi fant stadig noen ting som var nødt til å fikses og endres før publikum kom. Vi stresset litt alle sammen, men vi jobbet jo alle for at det skulle bli best mulig. I bunn og grunn handlet det jo om å smile og vise at vi koste oss på scenen for barna. Men det at jeg måtte løpe fram og tilbake bak scenen mellom rollebyttet mitt i skuespillet gjorde ikke at jeg stresset mindre.. Jeg klarte heldigvis å huske replikkene mine som jeg så smått hadde fått øvd gjennom tidligere den morgenen.

Omsider var vi ferdige. Sang, dans og skuespill hadde vi opptrådt med foran vårt kjære lille publikum. Det var ikke så mange som var der, men det var godt å bli ferdig uansett. Jeg følte meg også en god del bedre enn det jeg hadde gjort rett før jeg dro fra skolen. Etter at Mari og jeg hadde vært en kort tur på butikken, dro vi tilbake på skolen. Da jeg kom inn døra på rommet mitt, møtte en smilende Signe meg med et ryddig og pent rom! De rene klærne mine som jeg hadde lagt i en haug på senga mi den morgenen lå fint brettet sammen i sorterte hauger!

En følelse av glede skyllet gjennom kroppen min! Jeg klarte ikke å la vær å uttrykke min begeistring over det hun hadde gjort :) Jeg takket henne flere ganger for hva hun hadde gjort. Hun sa hun gjerne ville glede meg, siden hun visste at jeg hadde vært så stresset i det siste, og hatt så mye å tenke på. Åh, har jeg den beste romkameraten, eller?! :D

Nå ligger jeg i senga mi. Det er tirsdag kveld, og klokka runder snart midnatt. Jeg har vondt i magen - noe jeg har hatt flere kvelder nå i det siste. Både Signe og Mari mener det er fordi jeg stresser så mye. De vet at jeg har mye å tenke på, både av ting som skjer nå frem mot jul, og at jeg har andre ting som surrer oppe i hodet mitt. De ber meg skrive ned en liste over hva jeg skal gjøre - men jeg har ikke funnet meg tid til å gjøre det helt enda.. Jeg håper det går over snart! :/

Vi skrives!

- Linnie