Nå sitter jeg hjemme i stua på Øst-Modum sammen med Anabel! Det er bekkmørkt ute, men her inne er det varmt og koselig! Åh, det er godt å være hjemme :)
I går kveld møtte jeg mamma og pappa på togstasjonen i Asker, og jeg ga dem begge en god klem før vi satte kursen hjemover. Jeg, som på flytoget fra Gardermoen hadde vært utrolig trøtt, ble med ett ganske våken, og på hele turen hjem fortalte jeg dem om hva jeg hadde opplevd og om ting som har opptatt meg siden sist jeg så dem (etter interrailturen!). Det var utrolig koselig! Klokka var ca 21:45 da jeg ankom Asker togstasjon, og jeg visste at vi sannsynligvis ikke ville komme til å være hjemme før klokka var nærmere halv elleve. Denne kvelden var det nemlig gospelavslutning i Vikersund som varte til midnatt, og jeg hadde tidligere snakket om at jeg hadde tenkt meg dit - Anabel, som hadde kommet hjem tidligere på dagen, rakk å være med på hele festen, og jeg misunte henne det. Men jeg kjente selv at jeg ikke hadde krefter til å komme. Etter en lang dag hvor alt for det meste hadde gått i ett siden jeg stod opp 7.30 og en lang reise fra Sunnmøre, var det meste av overskuddet brukt opp.
Min geniale plan var å komme hjem, sove, og våkne til å hilse på min kjære tvillingssøster. Det som i praksis skjedde, var at mamma og jeg slo på en film som varte i nesten to timer. "En Dag I Livet", eller "An Unfinished Life" som er originaltittelen, var en utrolig bra film! Til tross for at jeg var så trøtt at det sved i øynene og at jeg klarte å duppe av i noen sekunder et par ganger, klarte jeg å følge tråden og ikke sove over en lengre periode. Det at filmen var såpass bra gjorde jobben en god del lettere :) Anabel og Iselin kom inn døra her hjemme mot slutten av filmen, og jeg løp dem i møte! Det var utrolig koselig å se og høre stemmene deres igjen :D Iselin stakk snart hjem (hun bor i nabohuset!), mens Anabel og jeg ble sittende oppe i kjellerstua og prate sammen halve natta! Det var helt utrolig hvor godt det var å snakke ordentlig med henne igjen :) Begge hadde så utrolig mye vi ville si til hverandre, og vi satt der faktisk helt til vi begge sovnet i sofaen. Jeg våknet etter noen minutter, og vi stakk og la oss på hvert vårt rom.
I dag våknet jeg av at pappa kom inn og fortalte det var dekket på til frokost oppe. Jeg var så trøtt at jeg ikke hadde sjans til å komme meg opp, og sovnet med en gang han hadde forlatt rommet igjen. Omtrent to timer senere tvang jeg meg selv opp for ikke å sove bort hele dagen. Da var klokka halv to. Jeg fant Anabel liggende i sofaen og se på en julefilm, og jeg slo meg ned ved siden av henne. I dag har jeg ikke gjort én fornuftig ting, og det har egentlig vært ganske godt! Har daffet rundt i pysjen i hele dag, og bare sett på tv, sittet på dataen, sunget og jobbet litt med en sang sammen med Anabel og mamma og bare nytt følelsen av å ikke ha noe hengende over meg.
Nå er det kveld, og i morgen er planen å besøke mormor i hennes nye leilighet i Oslo! Jeg gleder meg til å se henne igjen :)
Jeg har enda ikke fått skrevet om hva jeg gjorde de siste dagene på skolen, men tro meg. Det skal komme! Akkurat nå er klokka så mye, og selv om jeg sov både godt og lengre enn jeg har gjort på flere netter i natt, er jeg fremdeles så trøtt at jeg sliter med å holde øynene åpne.
Vi skrives!
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar