Home sweet school!

Nå er jeg vel tilbake på SUFH! Jeg har ikke vært her på litt over en hel måned nå, og det var helt deilig å komme tilbake. Dette stedet. Åh, det har virkelig blitt et hjem for meg dette året :)


I går kveld kjørte mamma og pappa meg til Vikersund klokka halv sju. Da vi kom fram til bussterminalen, fikk jeg øye på en gutt som stod med en bag og sekk der. Det tok meg et par sekunder å gjenkjenne gutten med det lange håret. Det var Simen som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen! Det var utrolig koselig å snakke med ham igjen, og det viste seg at han også skulle ta bussen med meg til Oslo. Mens vi stod og prata, syklet en mann forbi oss. Det var ikke mulig å ta feil av hvem det var! Tor Dag, ungdomsskolelæreren Simen og jeg hadde. Han har ikke forandret seg en døyt siden den gang. Åh, det var en fin tid, ungdomsskolen :)


Bussjåføreren som skulle ta oss med til Oslo viste seg å være Roar! Han har vært en av bussjåførerne som har kjørt skolebussen min gjennom oppveksten min her på Modum! Jeg satte meg foran og begynte å prate med ham. Det var utrolig koselig å se ham igjen! Etter at jeg flytta på hybel med Anabel i Hønefoss i fjor og etter at jeg flyttet opp hit til Ulsteinvik i Sunnmøre i år, ser jeg sjelden til ham, og de andre bussjåførerne jeg har blitt kjent med opp gjennom årene. Hehe, det høres kanskje rart ut, men Anabel og jeg har alltid hatt lang vei til skolen, og det var ofte vi to var av de aller siste på bussen, og da hendte det at vi satt og pratet med bussjåføreren. Roar er nok en av dem jeg kjenner best! Jeg kan huske han kunne finne på å stoppe bussen for å spille litt fotball med den lille gjengen som var igjen på bussen da vi kom hjem til oss, og løpe om kapp med en av gutta på bussen for å jekke ham ned litt. Hehe, gode minner :)

Uansett, det var koselig å se ham igjen! Da vi var kommet til et sted mellom Geithus og Åmot, kom det en gutt på bussen som jeg ikke dro kjensel på før han var gått på bussen. Det var Magnus, enda en gutt jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen! Fikk hilst kort på ham, men han satte seg lenger bak i bussen. Da vi kom til Åmot, kom enda en ny gutt jeg dro kjensel på fra ungdomsskoleklassen. Steffen! Haha, det var nesten komisk hvor mange jeg hadde sett igjen fra klassen på ungdomsskolen på den korte tida! Steffen satte seg bak meg og deltok i samtalen min med Roar. Det var utrolig koselig å snakke med dem! :)


Da vi hadde kjørt forbi Drammen og kom nærmere Oslo, begynte gutta og snakke om Alta. Steffen er derfra og Roar hadde vært der fordi han har ei datter som bodde der noen år. Jeg, som ikke hadde noen tilknytning til stedet, falt fort ut av samtalen da de begynte å diskutere stedsplasser og sånn. Jeg, som ikke hadde sovet stort mer enn én enslig time på et halvannet døgn (ja, sykt - haha, les om det HER), merket fort hvordan søvnigheten grep fatt i meg. Jeg forsvant plutselig i en lett søvn, og det var SÅ deilig! Jeg våknet kun noen minutter etterpå av at jeg hørte Roar si navnet mitt, og at Steffen svarte med at jeg sov. Resten av turen holdt jeg meg våken, og sparte resten av søvnen til nattbussen.


Vel framme på bussterminalen i Oslo tok jeg farvel med Steffen og Simen før jeg gikk til plattform 10 - der ekspressbussen til Ulsteinvik går fra. Roar kom med bagen min etter at han hadde parkert bussen. Han stakk en liten tur for å sjekke noen busstider, og mens han var borte, gjenkjente jeg to jenter som kom gående mot meg. Hanne Carine og Ellen Maud som også skulle opp på SUFH! :) Det var så utrolig koselig å se dem igjen! Vi ble sittende og prate litt om påsken og sånn da Roar kom tilbake. "Ehemm, det er dere som skal til Ålesund, ikke sant?" sa han og henvendte seg til de to andre jentene. "Da skal dere bli med meg! Det er en ny avgang her nå.", fortsatte han med. Hanne og Ellen ble stående som to spørsmålstegn mens jeg forgjeves prøvde å skjule en latter. "Kjenner du ham?!" hvisket Hanne til meg, som skjønte etter hvert at han bare spøkte. Roar kom seg av gårde til dagens siste tur tilbake til Vikersund, og vi ble sittende og vente til klokka ble 22 for at nattbussen skulle komme. Gjengen vår ble større og større ettersom flere fra SUFH kom og ventet sammen med oss.


Klokka rakk akkurat å passere 22 da vi kom oss av gårde. Jeg satt med min gode venninne Andrea, og vi fortalte hverandre hva vi hadde gjort i påsken :) Det var koselig å se henne igjen! Da klokka nærmet seg 23, kjente jeg at jeg ble så trøtt at jeg var nødt til å sove. Gjett om jeg gledet meg?! :) Jeg sovnet nesten med én gang jeg hadde lagt meg til rette, og jeg sov GODT gjennom hele natten! Det var så deilig :) Bussjåføreren som kjørte oss denne gangen var også så grei at han kjørte oss helt opp til skolen! Jeg, som hadde sittet og grudd meg for hvordan jeg skulle klare å bære både sekk og bag opp til skolen fra bussholdeplassen med krykker, kjente at det gledet meg stort!


Vi kom inn på skolen og krysset av navnene våre på listen der før vi gikk inn til frokost. Der møtte vi igjen mange som hadde kommet dagen i forveien, og det var et kjært syn :) Men det jeg gledet meg mest til var å komme tilbake på rommet mitt! På en eller annen måte fikset jeg å få både bagen og sekken på ryggen og stavret meg opp trappene - jeg hadde jo helt glemt heisen i all lykken over å være tilbake og forventningene til å komme opp på rommet! Jeg kom inn døra og møtte de glade ansiktene til både Mari og Signe som satt og så på Paradise Hotel. Det var helt herlig å se dem igjen! :)


Etter å ha skiftet, gikk Mari og jeg ned til musikktimen. Karin Lise skulle vikariere for Øyvin i dag, og vi begynte timen med klemming! :) He-erlig. Etter det lærte hun oss litt om stage performance. Det var kult! Resten av dagen fikk vi lov til å jobbe videre med vår selvskrevne sang. Det var i grunn fint! Jeg fikk høre sangene til et par av de andre elevene i klassen mens vi satt på samme rom, og jeg ble virkelig imponert over hva de hadde fått til! Det var så utrolig kult, selv om det gjorde at jeg begynte å tvile mer på sangen min. 


Resten av dagen har jeg bare slappet av. Jeg sovnet i senga mi i ettermiddag, men ble vekket av Mari og Signe som spurte om jeg ville være med ned til butikken. Ellers har jeg sett Friends, snakket med Anabel over telefonen - hun er i denne skrivende stund på vei til USA!!! Jeg ønsker henne en fantastisk tur, reise og opplevelse der :) Håper alt er vel med henne!


Nå sitter jeg i senga mi, og gleeder meg til å sove :D God natt, bloggtittere!


Vi skrives :)
- Linnie

Søvn, hva er det?

Flere netter denne påskeferien har jeg slitt med å sove. Nei, egentlig bare det å sovne. Når jeg først sover, går det greit.. Når jeg gir opp å ligge i senga og forgjeves prøve å komme inn i drømmeverdenen, har jeg funnet på å dra frem hekletøy, lese (ut) den andre boka i triologien The Hunger Games: Catching Fire, skrive sangtekst til SUFH-sangen min, lese Donaldblad eller spille wordfeud til jeg blir så trøtt at jeg sovner bare jeg legger hodet på puta igjen.

Jeg la meg ganske sent i går,og i natt hadde jeg nok en slik elendig natt. Jeg lå lenge denne natta - det føltes i hvert fall veldig lenge - men da jeg så på klokka, var den bare passert 2. Jeg var så trøtt og øyelokkene var tune som bly, men jeg klarte bare ikke å sove! Den følelsen er helt forferdelig! Jeg kjente på følelsene mine, og kjente at jeg var rastløs. Jeg gjenkjente den fra de tidligere nettene også. Jeg, som i tida etter at jeg opererte, ikke har vært i noen form for aktivitet (trening) siden før inngrepet (ganske nøyaktig én måned nå!), kjente at jeg lengtet etter å løpe. Jeg lengter etter å kunne løpe - bare løpe alt jeg makter på en 100 meter - eller bare trene eller være i aktivitet. FÅ UT LITT ENERGI. Jeg føler det bygger seg opp inni meg, og jeg ser ingen mulighet til å få det ut. Mest av alt lengter jeg etter å spille fotball, men ærlig talt lar jeg ikke meg selv tenke på det lenger. Det toget har kjørt for lenge siden...

Uansett, jeg lå våken i senga mi. Jeg var egentlig trøtt, men jeg ga til slutt opp og dro frem mobilen min for å se om det skjedde noe på Wordfeud. Det var noen våkne sjeler der også faktisk, og det holdt meg gående litt. Mens jeg ligger der og venter på at trettheten skal favne meg, ser jeg noe bevege seg rett i utkanten av mitt høyre øyesyn. Av rent instinkt satte jeg meg brått opp i senga. Og jammen var det ikke en edderkopp som kravlet seg under puta bak senga. Jeg er virkelig ingen edderkoppelsker (tro du meg!), og jeg orket ikke tanken på å endevende senga for å finne den lille rakkeren. Jeg var nå uansett blitt så våken at jeg stod opp.

På vei opp trappa hadde jeg frysninger over hele kroppen. Det føltes som om kompisene til sengekompanjongen min hadde tatt veien på kroppen min. Ugh. Klokka viste nå 3.

Jeg gikk på kjøkkenet og lagde meg en kopp te mens jeg fortsatte å spille Wordfeud. Da teen var ferdig, dro jeg med meg noen Donaldblader til stua og la meg i sofaen. Jeg vekslet mellom å lese og drikke, og å gjøre et forsøk på å sove her. Ingen av dem gikk veldig bra. Jeg klarte fremdeles ikke å sove, og jeg begynte samtidig å bli svimmel og dårlig av utmattelsen, så jeg klarte ikke å konsentrere meg helt om å lese heller. Åh, for en natt. Katten vår, Simba, lå på krakken ved siden av meg, og aner dere hvor deprimerende det var å høre katta ligge og snorke mens jeg lå våken?! Jeg lå og tittet bort på digitalklokka fra dvdspilleren som gikk så ubeskrivelig sakte!

Sist gang jeg så klokka var den 4.38. Etter det tror jeg at jeg må ha duppet litt av, siden jeg husker at jeg våknet. Klokka var blitt 5, og pappa hadde stått opp for å dra på jobb. Nå var øynene mine tyngre enn noensinne, men søvnen forsvant  like brått som den kom. Jeg orket ikke å rope på ham, men han oppdaget meg til slutt allikevel. Han lot meg ligge, og da klokka ble 6, hørte jeg det kjente klikket i at han låste døra idét han gikk ut. En plutselig tanke slo meg om at jeg ville ligge mer behagelig på gulvet, på teppet under bordet. Haha, jeg vet hvor dumt det høres ut, men hva skal jeg si? Jeg var desperat etter søvn. Selv om det var hardere på gulvet, var det også mer komfortabelt på andre områder.. Jeg kunne strekke ut beina og det var større plass til meg. Men søvnen hadde forsvunnet for godt. Da klokka ble 6.30, var det Anabel som skulle stå opp. Pappa hadde visst sagt i fra til henne at jeg lå her, for det første hun gjorde, var å titte inn der jeg lå. Da hadde jeg fått nok. Da hun stakk i dusjen, gikk jeg tilbake på kjøkkenet og spilte litt mer Wordfeud. Hodet verket og jeg var fremdeles svimmel, men etter at jeg fikk hivd i meg noe mat, følte jeg meg adskillig bedre! :)

Nå er klokka 5 på ettermiddagen. Jeg sov i ti minutter i bilen i morges rett før jeg sa "Farvel" til Anabel da hun dro av gårde med buss på vei til skolen sin. Ellers har jeg ikke sovet, så totalt vil det bli ... 31 timer med under én times søvn. What, kan det stemme?! Jeg prøver å trøste meg med at jeg skal ta nattbussen tilbake til Sunnmøre i natt, så, med hjelp av en postafen reisesyketablett som også virker søvndyssende), skal jeg nå endelig se om jeg klarer å få noe blund på øynene!

Ja, det bringer meg til at jeg må fullføre pakkinga og sånn. Det er under to timer til jeg skal være på busstasjonen i Vikersund for å ta buss til Oslo, for så å ta ekspressbussen derfra!

GOD NATT
Vi skrives.

- Linnie

Min påskeferie!

Jeg sitter på den stasjonære dataen vår hjemme på kjøkkenet. I dag er det 2. påskedag, og jeg har vært  tilbragt en fantastisk påskeferie her hjemme sammen med venner og familie :)
De første dagene etter at jeg kom hjem fra Latvia hang jeg mye sammen med Anabel og Iselin. Det gikk for det meste i spilling av det nye og hotte kortspillet her på Askerud gård; Ligretto. Men vi var også innom ordspillet (ikke som i et muntlig ordspill!) Alias. Åh, så utrolig mye vi lo gjennom spillet!

Vi hadde også filmkveld med Iselin. Gud veit hvor mange filmer jeg har sett med Anabel og Iselin nå! Flere år med filmkvelder og seriemaraton har vi tilbakelagt, og det har vært utrolig koselig :) Uansett, denne gangen så vi Chloe, og To På Rømmen (Tangled).

Etter at jeg har sett "Taken" og "Unknown" med Liam Neeson, har jeg falt helt for denne amerikanske skuespilleren! :) Jeg syntes dessverre ikke at denne var så bra som de andre.

Søndag 1. april dro Anabel, Iselin og jeg på kino i Vikersund. Vi skulle se filmen The Hunger Games, og gjett om jeg gledet meg! Både Iselin og jeg hadde lest boka, så vi var veldig spente. Jeg ble positivt overrasket, og synes det var en god tolkning av boka. Vel, det var jo flere ting jeg så manglet og som var forskjellig, men i det hele og alt syntes jeg det var bra!

Da jeg kom hjem fra Latvia, fikk jeg melding av ei jente jeg gikk i samme klasse med på ungdomsskolen, Silje Kristine. Vi har vært mye sammen på skoletid og turné, og vi spilte fotball sammen i flere år - fra lokallaget Vikersund jenter 91 (åh, som jeg savner den tida!) til Buskerud kretslag. Silje er en av de tre gode vennene jeg mistet stor kontakt med da vi begynte på vgs. Mandag i påskeferien fikk jeg besøk av henne igjen, og det var utrolig koselig! Vi pratet en god del, men vi fikk henne også med på Ligretto! :)

Dagen etter, på tirsdag, hadde jeg time hos fysioterapeuten min. Forrige gang jeg var der, var dagen før jeg dro til Latvia for to uker siden, og jeg viste store fremskritt! :D Da jeg syklet på ergometersykkelen hans før jeg stakk utenlands, var det såvidt jeg klarte å tråkke rundt fordi det gjorde så vondt. Denne gangen klarte jeg å tråkke rundt kontinuerlig og det gjorde adskillig mindre vondt enn forrige gang! Dessuten så Erik (fysioterapeuten min) at jeg klarte å gå ganske bra uten krykkene, og han sa at jeg kanskje vil klare å kaste krykkene en ukes tid tidligere!

På kvelden dro mamma, pappa, Anabel og jeg til Hønefoss for å møte igjen Silje og hennes familie til en bowlingkveld! I mange år har foreldrene våre snakket om å få til en bowlingkveld sammen, og dette var den store kvelden! Vi spilte to serier. Foreldrene til Silje viste tidlig at de hadde vært innom spillet før, og de imponerte meg med sine strikes og spares :) Den første serien gikk dårlig for min del. Jeg måtte halte meg fram, og det å kaste bowlingkula gjorde vondt. Jeg presterte i å få 55 poeng. Det var ikke før mot slutten av den første serien jeg skjønte at jeg måtte finne meg en lettere kule. I den andre serien gikk det mye lettere når jeg hadde klart å knekke koden. Jeg slo to eller tre strike og et par spare, og jeg gikk seirende ut av serien med 111 poeng! :D

Dagen etter, onsdag i ferien, dro jeg på besøk til Marte. Hun er også ei av de jeg mistet kontakt med etter ungdomsskolen. Vi to ble vel i grunn ikke ordentlig gode venner før i 10. klasse, da vi to og Gyda jobbet sammen om et filmprosjekt. Jeg har så utrolig mange gode minner å se tilbake på med Marte :)

Anabel kjørte meg til bort, og hun ble med inn en liten stund før hun dro hjem igjen. Det var utrolig koselig å se Marte igjen! Hun studerer i England nå, og hun fortalte oss mye om hvordan hun har det der, samtidig som vi fortalte om livet på folkehøgskole. Etter at Anabel hadde dratt, bestemte vi oss for å se en film. Sjangeren som fristet var skrekkfilm. Etter litt fram og tilbake, fant vi en ingen av oss hadde sett; Red Riding Hood. Dessverre stod ikke filmen helt til forventningene våre..

Jeg overnattet hos Marte, og vi ble sittende lenge oppe den natta og prate. Mimre tilbake til den tida vi var uadskillelige :) Det var veldig koselig.

Dagen etter (skjærtorsdag) ble jeg hentet av Anne-Marthe. Vi kjøpte oss noe å spise og satt oss på en benk utenfor en bensinstasjon i utkanten av Vikersund og pratet. Jeg hadde ikke sett henne siden vinterferien, og det var utrolig herlig å se henne igjen! Vi fortalte hva som hadde opptatt oss siden sist gang vi snakket, og vi lo og koste oss.

Etter hvert ble hun med meg hjem, og vi spilte Ligretto, så filmen Unknown (fantastisk film!), så på tv, pratet og slappet av. Denne natta ble også lang ettersom vi tre (Anabel også) ble sittende og prate og slappe av på rommet før vi bestemte oss for å legge oss.

På langfredag, etter at Annis hadde tatt på hjemturen tilbake til Oslo, kom Iselin over igjen, og vi hadde igjen filmkveld :) Denne gangen var sjangeren grøsser/thriller, og filmen var Gothika.

Filmen var grei, men både Iselin, Anabel og jeg irriterte oss høylytt over handlingene til hovedpersonen - til mammas store ergrelse. Haha, men det var - som det alltid er - koselig å ha filmkveld med jentene :)

På påskeaften var vi på familiemiddag i Oslo. Så igjen flere jeg ikke har sett siden juletider, og det var utrolig koselig :) Dagen etter, 1. påskedag, var vi bedt på middag hos Lærke og hennes familie. Det var en hyggelig kveld med Alias og kortspill og prat. Utrolig koselig det også :) Jeg trives veldig i deres selskap!

I dag er det 2. påskedag. Klokka er snart 15, og jeg sitter fremdeles i pysjen. For første gang i ferien ser det ikke ut som om jeg har noen planer for resten av dagen. Får kanskje besøk av Marte på kvelden, og det er bare koselig :) Jeg stod opp klokka 10 i dag, og jeg slo meg ned ved siden av Anabel i sofaen og så filmen "Billy Elliot". Den var utrolig nydelig! Litt trist, men så utrolig fin :) Mamma og pappa er på jobb nå, og Anabel og jeg tok en grundig husrengjøring i stad! Det er alltid like koselig å overraske dem med et rent hus til de kommer hjem :) Ellers jobber jeg fremdeles med sangen jeg må skrive. Hver elev på musikklinja på SUFH skal skrive en sang hver som vi skal spille inn nå etter påsken. Natten til påskeaften fikk jeg ikke sove, så jeg tok fram penn og papir og lot tankene vandre. De vandret til SUFH og hvordan jeg har opplevd året der. Teksten var veldig utkastelig, men jeg fortsatte å jobbe med den dagene etterpå. I går kveld begynte jeg å jobbe med melodien, og jeg har versene klare. Jeg må virkelig si at jeg gleder meg til å høre det ferdige produktet når jeg blir ferdig! Jeg tenkte egentlig å fortsette å jobbe litt med den nå etterpå :)

Påsken min har vært helt super! Det har vært utrolig gøy å se igjen familie og venner, og nå er jeg klar for å dra tilbake til SUFH og fullføre de fireogenhalv ukene som er igjen av skoleåret der! :)

Håper dere også har hatt en fin påske!
Vi skrives :)

- Linnie

Da Vinci-Koden

Denne boka er et fyrverkeri av en roman! Selv så jeg filmen for noen år siden, men kunne huske at jeg ikke skjønte så mye av den, så jeg tenkte at jeg kanskje ville forstå mer dersom jeg leste boka. Jeg lånte boka av ei venninne på skolen, og gledet meg til å lese!

Boka tar oss med på en ferd som begynner i Paris' Louvre museum og ender i England. Hovedpersonen er ikonografen Robert Langdon som er i Paris for å holde et foredrag for det amerikanske universitetet. Samtidig har hans franske kollega, Jacques Saunière, spurt ham om et møte for en samtale. Langdon får aldri mulighet til å treffe Saunière ettersom han får melding om at han er drept. Like før drapet får Saunière skrevet en hemmelig melding hvor Landgon er nevnt, og Langdon blir hovedmistenkt i politiet.

Han blir kjent med politikryptologen Sophie Neveu, som også viser seg å være barnebarnet til Saunière, og sammen blir de dratt inn i en spenningsfylt natt kombinert av flukten fra politiet i Paris og jakten på Den hellige Gral.

Om jeg husker det rett, starter boka in medias res. Det vil si at historien tar deg med rett inn i en handling uten innledning. Det gjorde at boka fanget meg i første sekund! Boka skifter ofte kapitler, og ved hvert kapittel skifter også synsvinkelen til personene i boka. Ganske interessant måte å skifte "scener" og å få innblikk i tankene til de forskjellige personene vi leser om!

Jeg leste ut denne boka på en ukes tid (noe som er ganske kult til meg å være!). Det var flere kvelder jeg leste mange titalls sider uten å ense at tiden i det hele tatt gikk! Spenningskurven var høy gjennom store deler av boka, og det var ofte vanskelig å legge den fra meg. Dette er en bok jeg anbefaler veldig å lese, kanskje spesielt for dere som liker sjangrene thriller, mysterium/detektivfortelling og krim.

Jeg kommer til å gi terningkast ut fra min opplevelse av boka. Boka kan derfor være både veldig bra eller veldig dårlig, selv om ikke min bedømmelse følger det.

Min karakter: 6!

Mars 2012 - oppsummering

Det er lenge siden jeg skrev en månedsoppdatering, og etter å ha lest at min søster gjorde det på bloggen sin, jeg plutselig lyst til å prøve det igjen selv!

Månedens opptur: Turen til Latvia med SUFH

Månedens nedtur: Å gå glipp av to uker på skolen på grunn av kneoperasjonen!

Månedens latterkick: Kvelden Anabel, Iselin, mamma og jeg spilte Alias da vi kom hjem til påskeferie!

Månedens modigste hendelse: Da jeg turte å synge på karaokebaren på fergeturen fra Riga til Stockholm!!

Månedens mest spilte låt: "Don't Stop Me Now" - Queen.

Jeg er lei av: KRYKKER!

Jeg gleder meg til: Å dra tilbake til SUFH!

Månedens mest leste blogginnlegg: "Operasjonen min og dagene før operasjonen"

Månedens bilde (av de jeg har tilgang til):

Har det bra på sykehuset! :)

Vi skrives :)
- Linnie