Fatter det ikke.

I morgen skal jeg ha min muntlige eksamen i frankofoni. Jeg fatter ikke hvordan dette skal gå bra. Jeg fatter det virkelig ikke!

I morges våknet jeg med hodepine og vondt i kroppen. Hadde mest lyst til å bli liggende i senga, men det var ikke et alternativ! Dagen i forveien hadde jeg lovt meg selv å komme meg ut av huset samtidig med Mari siden hun skulle ut av huset klokka 8 (hun hadde eksamen i dag!). Hadde det ikke vært for dette, er jeg sikker på at jeg ikke hadde kommet meg ut før minst to timer senere!

Nå sitter jeg her da. På en av skolens lesesaler hvor jeg har tilbragt så ubegripelig mange timer de siste ukene, om jeg ikke kan regne måneder også! Klokka nærmer seg halv seks, og jeg er så langt fra i mål der jeg burde være. Jeg har relativt kontroll på Europa og Nord Amerika (spesielt Canada), men i Afrika har jeg null peiling. Null peiling! Altså, jeg syns det hadde vært vanskelig nok å hatt denne muntlige greia på norsk, men jeg skal søren meg snakke på fransk i tillegg. Tenk om jeg ikke skjønner problemet jeg får (15 minutter før jeg skal inn!), tenk om jeg ikke skjønner hva sensoren sier eller spør om - etter femte gang jeg spør om han kan gjenta, tenk om jeg skjønner spørsmålet, men ikke aner hva jeg skal svare, tenk om jeg står helt fast?! Det er så mye som kan gå galt!! Herlighet, jeg fatter ikke hvordan dette skal gå!

Vanligvis er jeg ikke så negativ, og jeg beklager veldig for det. Nå har jeg fått ut litt mer frustrasjon. Takk! Nå må jeg fortsette å lese så jeg kommer meg hjem i en relativt grei tid i kveld.

- Linnie.

Koblet fra.

Beklager lite aktivitet her de siste dagene. Jeg har hatt nok av andre ting å måtte konsentrere meg om, i første omgang eksamener. Klokka nærmer seg midnatt denne søndagskvelden, og jeg er nødt til å legge meg.

Jeg syns det er trist at jeg ikke finner tid til å blogge så mye lenger. Å skrive fungerer for meg ofte som terapi, og selv om jeg ikke skriver om banebrytende temaer her, er det egentlig deilig å bare skrive. De siste dagene og ukene har skrivinga som ikke har vært skolerelatert, vært i form av mange siders dagboktekster, dikt og random friskriving.

Som skrevet er det mye lesing disse dagene. Å være student i maimåned er ikke alltid en dans på roser. Jeg går helt i surr i dagene siden jeg er på skolen like herlig i helgene som i ukedagene, og ofte er jeg så lenge på skolen at jeg nesten lurer på hvor hjemmet mitt faktisk er. Jeg har hatt alvorlig mangel på konsentrasjon og motivasjon denne måneden som har gjort eksamensforberedelsene ganske tøffe. De siste dagene har jeg ringt hjem flere ganger for å få støtte og oppmuntrende ord for å klare å fortsette å holde det oppe. Tidligere i dag snakket jeg med mamma, og samtalen avsluttet med "Det er bare fire dager igjen, Analin - da venter vi på deg med åpne armer". Det var veldig godt, og litt rart - å tenke på at det bare gjenstår fire usle dager før semesteret er omme! Fire dager før jeg endelig kan ta mental ferie i godt over to hele måneder.

[Jeg hadde skrevet et par avsnitt til på dette blogginnlegget, men den hersens lagringa klikka, så alt ble sletta. Siden jeg ikke husker hva jeg skrev, så stopper jeg her.]

Steike, tiden raser av gårde, og jeg er nødt til å sove.
- Linnie

Dritteksamen.

Aldri før har jeg forberedt meg så lite dagen før en eksamen - eller en prøve i det hele tatt - som det jeg gjorde før den jeg hadde i dag. Jeg leste litt i går, men det var heller til fredagens eksamen i grammatikk. Greia er bare at eksamenen var i oversettelse, så det var egentlig ikke så mye jeg kunne gjøre for å forberede meg. Det måtte bare gå som det gikk - og gjett om det gjorde!

Eksamenen ble holdt i gymsalen på studentsenteret, og det var mange andre enn franskklassen som skulle ha eksamen, men vi var de som hadde den korteste tiden. Bare to timer hadde vi til rådighet på å oversette en fransk tekst på 230 ord, med kun en fransk-fransk ordbok til hjelp. Til tross for at nervøsiteten hadde tatt god plass i kroppen i timen før eksamenen var i gang, følte jeg at det gikk nokså greit da jeg endelig fikk begynt. Vel, jeg stresset så klart, spesielt i begynnelsen og slutten, men jeg hadde et produkt å levere da de to timene var omme. Det var ikke før jeg kom utenfor gymsalen og kom i prat med de andre jentene i klassen jeg oppdaget hvor fatalt feil jeg hadde tatt. Selve tittelen og hovedessensen i teksten hadde jeg bommet på, og flere setninger hadde jeg klart å oversette feil. Jo mer vi satt og pratet om eksamenen, jo mer utafor ble jeg, og jeg merket at jeg ikke klarte å høre på lenger. Jeg følte en trang til å komme meg vekk. Vekk fra eksamenen og vekk fra jentene som klarte å finne flere og flere ting jeg hadde skrevet annerledes enn dem.

Etter en svipptur nede i byen, satt jeg meg på lesesalen for å lese grammatikk. For en vits! Satt der i flere timer, men klarte ikke å konsentrere meg i det hele tatt. Til slutt ga jeg opp og stakk hjem. Hjemme prøvde jeg å roe meg ned litt ved å spille gitar, synge og høre på musikk. Det pleier å hjelpe, men denne gangen ville ikke uroligheten gi slipp. Åh, som jeg ønsket at dagen skulle ta slutt! Jeg la meg på senga og sov i et par timer, før Mari kom hjem og det var middag. Resten av dagen har jeg sittet her hvor jeg sitter nå - i sofaen i stua. Sekken ligger på gulvet ved siden av meg, og jeg hadde planer om å lese her (har så liten pult på rommet mitt at jeg foretrekker kjøkkenbordet eller stua for lekselesing), men det har virkelig ikke funket.

For en drittdag. Er så klar for å legge meg og bli ferdig med den. Jeg håper virkelig deres dag har vært bedre!

Vi skrives.
- Linnie

Ikke enda.

Jeg trenger lang tid om morgenen for å forberede meg på å fungere. Jeg stod opp halv ni i dag morges og nå nærmer klokka seg 10, men jeg føler meg fremdeles ikke klar til å gå ut av huset. Til tross for det fantastiske været. Til tross for at gradestokken viser over 30 grader. Til tross for at jeg har eksamen i morgen og på fredag, klarer jeg ikke tanken på å komme meg ut av huset. Ikke enda.

Et vanlig norsk uttrykk er å ha "klump i halsen". Hva hvis jeg kjenner denne klumpen i magen? Hva er denne klumpen? Eksamensnerver-klump? Klump-etter-dårlig-natt-klump? En klump av for mange tanker og følelser? En kombinasjonsklump? Eller kanskje bare en helt annen vanlig klump?

Jeg sitter på kjøkkenet og ser ut av vinduet. Et eldre ektepar er ute og går i varmen, en dame sitter på terrassen og soler seg og en gutt kommer gående med sine foreldre etter å ha handlet på Statoil. Om en stund er jeg også nødt til å bevege meg ut. Så snart jeg får melding av Birgitte om at hun drar hjemmefra skal også jeg komme meg av gårde. Snart, ikke helt enda.

- Linnie

Ferdig med historieeksamen og familiebesøk 17. mai!

God morgen! Indeed it is :)

Dagens øyeblikksbilde. Fikk den fine genseren av Anabel til bursdagen min!

Klokka nærmer seg kvart på elleve i skrivende sekund. Sola skinner, Anabel ligger og sover på rommet mitt og jeg har vært ute på en liten, men god joggetur idag morges. Til tross for at de neste eksamenene nærmer seg, tar jeg det overraskende med ro med én dag om gangen.

Snakker om eksamen, jeg hadde min første skoleeksamen (altså ikke hjemmeeksamen) i fransk på torsdag! Jeg var så nervøs, samtidig som at jeg også var utrolig lettet for at dagen endelig var kommet. Jeg møtte jentegjengen i byen, og vi trasket til eksamenslokalet sammen. Vi måtte sitte utenfor i noe som virket som en evighet før vi endelig kunne slippe inn. Tenk, alle timene, dagene og ukene jeg har jobbet, lest og diskutert dette historiefaget, nå skulle samles ned til en to timers eksamen. To timer, det er virkelig ikke mye!

Eksamenen var delt i to. Den første oppgaven var å skrive ca en side om et bestemt tema, og den andre oppgaven var å velge to av fire oppgaver og skrive om lag en halv side på hver. Det første jeg begynte med var å lage tre tankekart. Ett til hvert tema jeg skulle skrive om, og jeg rablet ned alt jeg kom på som kunne være av relevans til oppgaven. Jeg husker jeg ikke helt forstod første oppgaven, noe som gjorde meg ganske fortvilet, men jeg tok meg ikke tid til å dvele lenge ved det, så jeg heiv meg over den andre delen. Der skrev jeg om La Fronde og l'Ancien Régime. Da jeg var ferdig med dem, var den første timen gått, og jeg måtte begynne på den første delen. Jeg tror det gikk ganske greit, egentlig. Jeg skulle bare ønske jeg rakk å lese gjennom, for jeg fant et par feil da jeg leste gjennom på kvelden. Men alt i alt, er jeg storfornøyd. Hallo, jeg har skrevet og levert en fransk eksamen på Universtetet, det er vel stort i seg selv! :)

Etter å ha lunsjet med en jentegjeng i klassen, stakk jeg hjem. Klokka var halv ett, og jeg kunne nesten ikke huske sist gang jeg var hjemme så tidlig! Med en gang jeg kom hjem, satte jeg i gang med å rydde vaske og støvsuge leiligheten. Etter en kort dusj, stakk jeg ut igjen til byen. Jeg skulle nemlig møte mamma, pappa og Anabel som hadde tatt seg turen hit til Bergen for å feire 17. mai sammen med meg! :) Det var så herlig å se dem igjen, og etter en kort svipptur innom hotellet der mamma og pappa skulle sove, stakk vi til leiligheten min hvor vi spiste pizza, pratet og koste oss. Det var utrolig koselig! Anabel skulle sove her hos meg, og på kvelden, da mamma og pappa hadde dratt tilbake til hotellet, ble vi sittende og prate og se filmen "The Intouchables"

Fantastisk film!

17. mai!

For en fin dag dette var! Anabel og jeg stod opp relativt tidlig (med tanke på at vi skulle møte mamma og pappa klokka 10), så vi hadde god tid på morgenen. Eirik var også oppe på samme tid, så vi dro sammen til byen. Det var fullt av folk overalt! Både på bybanen og i byen - tjokk fullt! Vi ble stående og se på toget en stund før vi gikk for å sette oss. Vi var en liten stund til i byen hvor jeg traff et par kjenninger - blant andre Kjetil, som jeg gikk på folkehøgskole med i fjor! Sykt gøy å se ham igjen :) Etter en stund tok vi turen til hotellet der mamma og pappa holdt til. På kvelden spiste vi middag på hotellet før vi satt i lobbyen og pratet og slappet av. Det var utrolig koselig, men til slutt tok Anabel og jeg turen tilbake til kollektivet mitt.

Her er noen bilder fra dagen :)

Kjempegøy å spille og synge med Anabel igjen :)

Eirik, roomie, og meg :) Gutter i dress er så sykt stilige!

Min kjære pappa og herlige tvillingsøster! :)

Meg og min gode mamma :)

Ett av de mange korpsene som spilte - Birgitte fra franskklassen spiller klarinett her! :)

Moro, daa :)

 Vel tilbake i kollektivet, ville vi se en ny film. Anabel snakket om en film som het "Fireproof", og siden jeg ikke hadde sett den, satt vi den på. Det tok ikke lang tid før jeg var helt fortapt i filmen. Jeg må si at det er sjelden filmer rører meg til tårer, men denne nådde virkelig inn. Filmen var utrolig nydelig, helt herlig og så gjennomført bra! Jeg digget den :)

Fireproof doesn't mean the fire will never come. It means when the fire comes that you will be able to withstand it.

Nå skal Anabel og jeg stikke til byen for å møte mamma og pappa! Toget deres drar klokka 16 i dag, så vi kommer nok til å finne oss et sted og sitte før den tid. Sola skinner og gradestokken viser nesten 30 grader! I dag blir det shorts og t-skjorte :)

Ha en fortreffelig dag videre!

Vi skrives.

- Linnie

Første skoleeksamen i fransk i dag!

Klokka passerer 7 om morgenen i skrivende sekund, og om en time må jeg være ute av huset, på vei til eksamenslokalet. Jeg er spent, nervøs og lettet for at endelig har kommet, så jeg kan bli ferdig med det, én gang for alle. I går hadde jeg en utrolig effektiv dag på skolen sammen med Birgitte - Jeg satt i over 10 timer (kanskje ikke veldig bra dagen før eksamen..) og skrev et sammendrag på OneNote (et program på pc'en jeg ikke hadde brukt før, men som jeg alltid har hatt lyst til å prøve!), og det ble en slags tidslinje. Jeg ble ganske fornøyd, men jeg bare håper inderlig vi ikke får noe fra den nyeste historien (fjerde og femte republikk), for det er det jeg kan minst om.

Dagens øyeblikksbilde. 

Nå tar jeg og leser over sammendraget igjen. Neste gang jeg skriver her, er jeg ferdig med min første franske skoleeksamen! - Da er det bare tre igjen før jeg endelig kan ta sommerferie.

Lykke til alle andre også med eksamen. This is it!
Vi skrives.

- Linnie

Eksamensstress og bursdagsfeiring

Klokka har passert 9:30, og jeg ankom nettopp lesesalen. I morgen har jeg min første skoleeksamen i fransk, og temaet er historie. Jeg har møtt opp på så å si alle forelesningene vi har hatt i år og nå, de siste ukene, har jeg hatt lange dager på skolen for å lese, diskutere, skrive sammendrag og forstå den franske historien fra 1600-tallet til den dag i dag. Hvordan kan jeg da fremdeles være så nervøs og redd som jeg er for eksamenen? For å roe meg litt ned i går kveld, ringte jeg Anabel. Hun og mamma drev visst og ryddet Anabels rom, og det hørtes faktisk ut som om de syntes det var gøy! Jeg tror ikke de merket hvor ute av meg jeg var da jeg ringte, men det var i grunn like greit. Da jeg fikk gitt litt uttrykk for hvordan jeg hadde det, fortalte mamma meg at det kom til å gå bra – uansett hva som skjedde. Vi snakket ikke så mye mer, men jeg fikk høre akkurat det jeg trengte å høre. Det vil ordne seg. Vi er stolte av deg uansett!

Med dette i bakhodet, kunne jeg slappe litt mer av. Stressinga mi gikk litt ned, og jeg fikk en ny type motivasjon for å jobbe videre med dette i dag. Det kjennes godt!

Jeg har forresten fylt 21 år! Den 13. mai var den store dagen, og for første gang noensinne opplevde jeg den uten Anabel. Det var spennende og gøy å oppleve hvordan det er å få all oppmerksomheten "alene", og jeg ble helt rørt av all kjærligheten jeg mottok den dagen, i form av hilsener, meldinger, klemmer og gaver. Jeg føler meg så velsignet og heldig!

Fine jentene i klassen min som kom og feiret bursdagen min med middag og iskake :)

Gavebordet mitt! :) Filmer, blomster, duftlys, klær og nydelige kort!

Nå må jeg lese. Jeg ønsker dere alle en fortreffelig dag!

Vi skrives.

- Linnie

Sånn ærlig.

Noen ganger blir jeg lei. Lei av å skrive på bloggen om det som opptar meg om dagene her. Lei av å være aktiv på Facebook. Lei av å prøve å fremstille livet mitt så fint og perfekt, når det ikke alltid er det. Hvorfor er det så galt å innrømme at livet er tøft i blant? Hvorfor er det så galt å innrømme at ting ikke alltid går vår vei? Hvorfor er det så galt å innrømme at vi er menneskelige?

Alle mennesker opplever motgang. Det er sunt, naturlig og det er menneskelig. Hadde det ikke vært for de kjipe dagene hvor vi har det vondt, hadde vi ikke visst hvordan det er å føle ekte glede, varme og alt det gode. Følelsene vi har opplever vi gjennom erfaringer av motsetningene. Hvordan kan vi vite hva varme er når vi ikke har opplevd kulde? Hvordan kan vi vite hva glede er når vi ikke har opplevd sorg? Hvordan kan vi vite hva det gode er når vi ikke har opplevd det vonde?

For tiden prøver jeg å rette all kraft og konsentrasjon mot eksamen. Jeg har igjen fire før utgangen av mai, og tre av dem skal presses inn på ni dager. Det kan bli interessant. Noe jeg har funnet ut er at det er viktig er å finne noe å jobbe seg fram mot. Noen gleder, både store og små. Noen gulrøtter å kunne feste synet sitt på.

Gulrot 1
I morgen har jeg bursdag! Jeg fyller 21 år, og for første gang noensinne kan hele dagen faktisk handle om meg, og bare meg. Ingen tvillingsøster å måtte dele dagen min med - hun befinner seg over 50 mil av gårde. Bare meg, for første gang. For dere ikke-tvillingfolk der ute, kan dette sikkert virke skikkelig sprøtt, men det betyr faktisk noe for meg. På kvelden får jeg besøk av jentene jeg har sittet og lest sammen med i flere uker nå, og vi skal lage middag her. Det gleder jeg meg til!

Gulrot 2
Den 16. mai kommer Anabel, mamma og pappa til Bergen for å feire 17. mai her sammen med meg! Mamma og pappa skal ta inn på hotell, mens Anabel kommer til å bo hos meg her i kollektivet. Det gleder jeg meg til!

Gulrot 3
Når mai er omme, er jeg ferdig med alle eksamener for dette semesteret. Ingen flere lange dager på skolen. Ingen flere sene kvelder på skolens lesesaler. Ikke noe mer dårlig samvittighet om kveldene når jeg ikke har fått lest så mye som jeg burde. Endelig kan jeg ta ferie, både fysisk og psykisk. Det gleder jeg virkelig meg til!

Klokka nærmer seg 23.30, og det er kun en halvtime til den første gulroten min.
Make a wish!

Vi skrives
- Linnie

Eksamensperioden og besøk av Andrea! :)

Hei, det blir lite skriving her om dagen! Jeg sitter mye på skolen og leser til eksamen sammen med franskgjengen min, og de dagene jeg ikke orker det, er jeg hjemme og ligger som et slakt i senga. På mandag fikk Mari og jeg besøk av Andrea, vår herlige venninne fra SUFH. Selv om jeg satt lenge på skolen om dagen, var det koselig å komme hjem til dem på kvelden og finne på noe gøy eller bare prate og slappe av :)

Jeg har vært ekstra sliten de siste dagene. Sliter med å finne konsentrasjonen - noe som er ufattelig kjipt, nå som eksamensperioden blomstrer. Snakker om eksamen, vi hadde trekk i går om variabelt tema i fransken! Vi kom opp i historie skriftlig og frankofoni muntlig (og ikke omvendt). Selv hadde jeg ikke turt å håpe på verken det ene eller det andre, så det går forsåvidt greit!

Når jeg tilbringer så mye tid på skolen, passer jeg på å drikke masse vann. Jeg drikker flere liter om dagen for å unngå å bli "dehydrert" og svimmel. Det medfører, naturlig nok, en del dobesøk. Jeg går på HF, som er en forkortelse for "Humanitets-Fakultetet", og her studerer vi mennesket og språket. Dette tydeliggjøres kanskje spesielt ved at på de fleste toalettene jeg har besøkt på skolen, finner jeg setningsanalyser, samtaler og folk som retter på det andre har skrevet på veggene. Haha, jeg syns faktisk det er ganske interessant!

Setningsanalyse som bringer tilbake minner fra forrige semesterets ex.fac!

Følte jeg måtte rette en gang jeg også! Det er min "do" i stedet for "am".

Mari og jeg har altså hatt besøk av Andrea denne uka. Hun kom mandag morgen og dro i ettermiddag tilbake til Kristiansand, der hun studerer. Det har vært utrolig koselig å ha henne her :) Tirsdag kveld stakk vi en tur ut på byen, og tok oss en bar-til-barrunde. Haha, jeg har ikke gjort det siden fadderuka, og det var gøy! Jeg drakk nok minst av oss (hadde ikke "råd" til å være dårlig dagen etter), men fikk prøvd ut en del drinker, og til og med et par shots.

Mari og Andrea - nydelige jenter!

Meg og Andy :)

Meg og Mari :)

Lime!

Aw

Det begynner å bli ganske sent nå. Tidligere i kveld har jeg prøvd å sortere tanker og rydde litt i hodet - ved å vaske og rydde kjøkkenet (noe som forsåvidt ikke blir gjort her i kollektivet dersom ikke Mari og jeg gjør det..) og ved å stikke ut og gå meg en tur. Begge delene hjalp, og jeg føler meg adskillig bedre!

Bergen by night!

Nå må jeg ta kvelden. Forhåpentligvis sover alle dere søtt i dette skrivende sekund! :)

Vi skrives.

- Linnie

Rolig helg!

God kveld kjære lesere! Klokka nærmer seg 22 denne søndagskvelden, og jeg sitter på rommet og hører på musikk mens jeg venter på at "The Following" på TvNorge skal begynne.

Denne helgen har jeg ikke gjort noe skolearbeid. Etter at jeg leverte eksamenen på fredag har jeg tatt helt pause! Da jeg kom hjem fra skolen den dagen klokka 14 (hadde ikke vært så tidlig hjemme fra skolen hele uka!), var jeg sliten, tross glad for endelig å ha levert eksamenen. Jeg la meg i senga og sov i en god times tid før jeg på kvelden tok turen til min herlige venninne Silje. Det var utrolig koselig - vi pratet sammen og så filmen "The Perks of being a Wallflower" - FOR en helt fantastisk film! Elsket den :)

Anbefaler dere å se den!

Lørdag våknet jeg med en følelse av at jeg aldri ville forlate senga. Går det an å våkne sliten? Uansett, jeg kom meg til slutt opp. Med hjelp av Mari skrev jeg en leiekontrakt for fremleie av rommet mitt i ferien til ei venninne av Misha, Mari og jeg lagde oss middag; fajitas (herlig!), jeg vasket og ryddet rommet, vasket masse klær(!), spilte gitar og tok dagen helt med ro! Det var sykt chill :) 

I dag våknet jeg med en redusert slitenhet fra dagen i forveien. Jeg trengte, though, noen timer på å få energi, men Mari kom plutselig inn på rommet mitt og sa at vi måtte vaske leiligheten sammen - siden vi får besøk av Andrea i morgen(!!). Det ga meg med en gang mer energi! Etter husvaskinga tok Mari og jeg turen ut for å jogge oss en tur - det var koselig :)

Uansett, det har vært skikkelig godt med en helg der jeg ikke har gjort noe. Kanskje jeg trengte dette før det virkelige hardkjøret begynner? Jeg føler meg i hvert fall klarere nå enn jeg gjorde for to dager siden :) Oi, nå er klokka 22, og The Following begynner! 

Jeg ønsker dere alle en fortreffelig start på neste uke!

Vi skrives :)

- Linnie

Jeg er takknemlig for:

Ok, jeg har hatt en ganske tøff uke. Det er så mye som har tynget skuldrene mine og som har fratatt meg konsentrasjonen på det som har vært viktig - i denne omgangen var det hjemmeeksamenen i fransk grammatikk.

MEN, jeg syns jeg har klaget nok om det gjennom uka (muntlig), så jeg vil heller skrive om det positive og det jeg er takknemlig for!

Jeg er takknemlig for:

• Converse-skoene Anabel kjøpte til meg da hun var i USA, og postkortet jeg mottok fra henne!
• Jentegjengen fra franskkollokvien som har vært helt uvurderlig gjennom uka med eksamensskriving!
• Fantastiske venner fra fjernt og nært som tar vare på meg og som støtter meg!
• At beina mine er så tålelig bra nå - jeg kan gå og løpe uten store smerter! For noen år siden husker jeg at jeg sa til meg selv at dersom jeg noensinne kom til en sånn tid (at beina ville fungere "normalt"), skulle jeg stoppe opp og kjenne på hvor deilig det var! - Så fælt var skademarerittet da jeg gikk på videregående.
• Å bli tatt på alvor og å bli møtt med forståelse når jeg trengte det mest.

Fine sko fra New York! :)

Ei jente som står meg nært fortalte meg en gang at hver kveld før hun la seg, tenkte hun ut minst én ting som hun gledet seg til dagen etter. Lettere å sovne for så å stå opp til en ny dag. Det er to ting jeg gleder meg til i morgen. For det første: å levere eksamenen jeg har jobbet med hele uka (frist: 13.00)! For det andre: å besøke Silje på kvelden - jeg gleder meg skikkelig!

Åh, jeg merket at humøret steg bare av å tenke på alt dette :) Mye bedre enn et kjipt klageinnlegg. God natt, kjære lesere. Ønsker dere alle en fortreffelig helg!

Vi skrives :)

- Linnie