Beklager lite aktivitet her de siste dagene. Jeg har hatt nok av andre ting å måtte konsentrere meg om, i første omgang eksamener. Klokka nærmer seg midnatt denne søndagskvelden, og jeg er nødt til å legge meg.
Jeg syns det er trist at jeg ikke finner tid til å blogge så mye lenger. Å skrive fungerer for meg ofte som terapi, og selv om jeg ikke skriver om banebrytende temaer her, er det egentlig deilig å bare skrive. De siste dagene og ukene har skrivinga som ikke har vært skolerelatert, vært i form avmange siders dagboktekster, dikt og random friskriving.
Som skrevet er det mye lesing disse dagene. Å være student i maimåned er ikke alltid en dans på roser. Jeg går helt i surr i dagene siden jeg er på skolen like herlig i helgene som i ukedagene, og ofte er jeg så lenge på skolen at jeg nesten lurer på hvor hjemmet mitt faktisk er. Jeg har hatt alvorlig mangel på konsentrasjon og motivasjon denne måneden som har gjort eksamensforberedelsene ganske tøffe. De siste dagene har jeg ringt hjem flere ganger for å få støtte og oppmuntrende ord for å klare å fortsette å holde det oppe. Tidligere i dag snakket jeg med mamma, og samtalen avsluttet med "Det er bare fire dager igjen, Analin - da venter vi på deg med åpne armer". Det var veldig godt, og litt rart - å tenke på at det bare gjenstår fire usle dager før semesteret er omme! Fire dager før jeg endelig kan ta mental ferie i godt over to hele måneder.
[Jeg hadde skrevet et par avsnitt til på dette blogginnlegget, menden hersens lagringa klikka, så alt ble sletta. Siden jeg ikke husker hva jeg skrev, så stopper jeg her.]
Steike, tiden raser av gårde, og jeg er nødt til å sove.
- Linnie
Jeg syns det er trist at jeg ikke finner tid til å blogge så mye lenger. Å skrive fungerer for meg ofte som terapi, og selv om jeg ikke skriver om banebrytende temaer her, er det egentlig deilig å bare skrive. De siste dagene og ukene har skrivinga som ikke har vært skolerelatert, vært i form av
Som skrevet er det mye lesing disse dagene. Å være student i maimåned er ikke alltid en dans på roser. Jeg går helt i surr i dagene siden jeg er på skolen like herlig i helgene som i ukedagene, og ofte er jeg så lenge på skolen at jeg nesten lurer på hvor hjemmet mitt faktisk er. Jeg har hatt alvorlig mangel på konsentrasjon og motivasjon denne måneden som har gjort eksamensforberedelsene ganske tøffe. De siste dagene har jeg ringt hjem flere ganger for å få støtte og oppmuntrende ord for å klare å fortsette å holde det oppe. Tidligere i dag snakket jeg med mamma, og samtalen avsluttet med "Det er bare fire dager igjen, Analin - da venter vi på deg med åpne armer". Det var veldig godt, og litt rart - å tenke på at det bare gjenstår fire usle dager før semesteret er omme! Fire dager før jeg endelig kan ta mental ferie i godt over to hele måneder.
[Jeg hadde skrevet et par avsnitt til på dette blogginnlegget, men
Steike, tiden raser av gårde, og jeg er nødt til å sove.
- Linnie
Jøss. Det er trist å lese at du har det slik, Analin. Du må vite at du bare kan ringe meg hvis du trenger å prate:) Jeg skal iallfall ringe deg om ikke lenge, og (prøve å) få deg på noen bedre og alt-annet-enn-skolerelaterte tanker! Håper du har hatt en fin dag:) God klem fra tvillingen din<3
SvarSlettSv: Jeg fikk ikke lov til å legge ved noen bilder;) Huff, ja, jeg måtte dessverre det, men vit at de fleste av kosedyrene var faktisk musespiste!