Noen ganger blir jeg lei. Lei av å skrive på bloggen om det som opptar meg om dagene her. Lei av å være aktiv på Facebook. Lei av å prøve å fremstille livet mitt så fint og perfekt, når det ikke alltid er det. Hvorfor er det så galt å innrømme at livet er tøft i blant? Hvorfor er det så galt å innrømme at ting ikke alltid går vår vei? Hvorfor er det så galt å innrømme at vi er menneskelige?
Alle mennesker opplever motgang. Det er sunt, naturlig og det er menneskelig. Hadde det ikke vært for de kjipe dagene hvor vi har det vondt, hadde vi ikke visst hvordan det er å føle ekte glede, varme og alt det gode. Følelsene vi har opplever vi gjennom erfaringer av motsetningene. Hvordan kan vi vite hva varme er når vi ikke har opplevd kulde? Hvordan kan vi vite hva glede er når vi ikke har opplevd sorg? Hvordan kan vi vite hva det gode er når vi ikke har opplevd det vonde?
For tiden prøver jeg å rette all kraft og konsentrasjon mot eksamen. Jeg har igjen fire før utgangen av mai, og tre av dem skal presses inn på ni dager. Det kan bli interessant. Noe jeg har funnet ut er at det er viktig er å finne noe å jobbe seg fram mot. Noen gleder, både store og små. Noen gulrøtter å kunne feste synet sitt på.
Gulrot 1
I morgen har jeg bursdag! Jeg fyller 21 år, og for første gang noensinne kan hele dagen faktisk handle om meg, og bare meg. Ingen tvillingsøster å måtte dele dagen min med - hun befinner seg over 50 mil av gårde. Bare meg, for første gang. For dere ikke-tvillingfolk der ute, kan dette sikkert virke skikkelig sprøtt, men det betyr faktisk noe for meg. På kvelden får jeg besøk av jentene jeg har sittet og lest sammen med i flere uker nå, og vi skal lage middag her. Det gleder jeg meg til!
Gulrot 2
Den 16. mai kommer Anabel, mamma og pappa til Bergen for å feire 17. mai her sammen med meg! Mamma og pappa skal ta inn på hotell, mens Anabel kommer til å bo hos meg her i kollektivet. Det gleder jeg meg til!
Gulrot 3
Når mai er omme, er jeg ferdig med alle eksamener for dette semesteret. Ingen flere lange dager på skolen. Ingen flere sene kvelder på skolens lesesaler. Ikke noe mer dårlig samvittighet om kveldene når jeg ikke har fått lest så mye som jeg burde. Endelig kan jeg ta ferie, både fysisk og psykisk. Det gleder jeg virkelig meg til!
Klokka nærmer seg 23.30, og det er kun en halvtime til den første gulroten min.
Make a wish!
Vi skrives
- Linnie
Alle mennesker opplever motgang. Det er sunt, naturlig og det er menneskelig. Hadde det ikke vært for de kjipe dagene hvor vi har det vondt, hadde vi ikke visst hvordan det er å føle ekte glede, varme og alt det gode. Følelsene vi har opplever vi gjennom erfaringer av motsetningene. Hvordan kan vi vite hva varme er når vi ikke har opplevd kulde? Hvordan kan vi vite hva glede er når vi ikke har opplevd sorg? Hvordan kan vi vite hva det gode er når vi ikke har opplevd det vonde?
For tiden prøver jeg å rette all kraft og konsentrasjon mot eksamen. Jeg har igjen fire før utgangen av mai, og tre av dem skal presses inn på ni dager. Det kan bli interessant. Noe jeg har funnet ut er at det er viktig er å finne noe å jobbe seg fram mot. Noen gleder, både store og små. Noen gulrøtter å kunne feste synet sitt på.
Gulrot 1
I morgen har jeg bursdag! Jeg fyller 21 år, og for første gang noensinne kan hele dagen faktisk handle om meg, og bare meg. Ingen tvillingsøster å måtte dele dagen min med - hun befinner seg over 50 mil av gårde. Bare meg, for første gang. For dere ikke-tvillingfolk der ute, kan dette sikkert virke skikkelig sprøtt, men det betyr faktisk noe for meg. På kvelden får jeg besøk av jentene jeg har sittet og lest sammen med i flere uker nå, og vi skal lage middag her. Det gleder jeg meg til!
Gulrot 2
Den 16. mai kommer Anabel, mamma og pappa til Bergen for å feire 17. mai her sammen med meg! Mamma og pappa skal ta inn på hotell, mens Anabel kommer til å bo hos meg her i kollektivet. Det gleder jeg meg til!
Gulrot 3
Når mai er omme, er jeg ferdig med alle eksamener for dette semesteret. Ingen flere lange dager på skolen. Ingen flere sene kvelder på skolens lesesaler. Ikke noe mer dårlig samvittighet om kveldene når jeg ikke har fått lest så mye som jeg burde. Endelig kan jeg ta ferie, både fysisk og psykisk. Det gleder jeg virkelig meg til!
Klokka nærmer seg 23.30, og det er kun en halvtime til den første gulroten min.
Make a wish!
Vi skrives
- Linnie
Utrolig godt skrevet, Linnie! Jeg er stolt av deg og tankegangen din! :)
SvarSlett