Klokka har passert 9:30, og jeg ankom nettopp
lesesalen. I morgen har jeg min første skoleeksamen i fransk, og temaet er
historie. Jeg har møtt opp på så å si alle forelesningene vi har hatt i år og
nå, de siste ukene, har jeg hatt lange dager på skolen for å lese, diskutere,
skrive sammendrag og forstå den franske historien fra 1600-tallet til den dag i
dag. Hvordan kan jeg da fremdeles være så nervøs og redd som jeg er for eksamenen?
For å roe meg litt ned i går kveld, ringte jeg Anabel. Hun og mamma drev visst
og ryddet Anabels rom, og det hørtes faktisk ut som om de syntes det var gøy!
Jeg tror ikke de merket hvor ute av meg jeg var da jeg ringte, men det var i
grunn like greit. Da jeg fikk gitt litt uttrykk for hvordan jeg hadde det, fortalte mamma meg at det kom til å gå bra – uansett hva som skjedde. Vi snakket ikke så mye mer, men jeg fikk høre akkurat det jeg trengte å høre. Det vil ordne seg. Vi er stolte av deg uansett!
Med dette i bakhodet, kunne jeg slappe litt mer av. Stressinga mi gikk litt ned, og jeg fikk en ny type motivasjon for å jobbe videre med dette i dag. Det kjennes godt!
Jeg har forresten fylt 21 år! Den 13. mai var den store dagen, og for første gang noensinne opplevde jeg den uten Anabel. Det var spennende og gøy å oppleve hvordan det er å få all oppmerksomheten "alene", og jeg ble helt rørt av all kjærligheten jeg mottok den dagen, i form av hilsener, meldinger, klemmer og gaver. Jeg føler meg så velsignet og heldig!
Fine jentene i klassen min som kom og feiret bursdagen min med middag og iskake :)
Gavebordet mitt! :) Filmer, blomster, duftlys, klær og nydelige kort!
Nå må jeg lese. Jeg ønsker dere alle en fortreffelig dag!
Vi skrives.
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar