Februar (KORT oppsummering av måneden som gikk)

Nå er det lenge siden jeg har tatt en "oppsummering av måneden", men her kommer endelig en ny en ;)

Månedens høydepunkter: Gode venner jeg vet jeg kan stole på og snakke med :) Jeg har nesten vært helt desperat etter å være sammen med noen venner for ikke å være alene. Spesielt i en periode i starten av februar mot midten av måneden var jeg sykt mye med Annis, men jeg dro til andre venner også. Det har egentlig vært en herlig vennemåned! :) Det var også veldig moro å være i lydstudio og spille inn sanger der sammen med Anabel! HER er et klipp dere kan se/høre som er lagt ut på Youtube!

Månedens nedtur: Humøret mitt! Det har nå vært i tiden rett etter bruddet med Niko, og det har vært litt vanskelige tider. Jeg har vært så ufattelig nedfor, og jeg visste ikke at det kunne gå an å gråte så mye som jeg gjorde på den tida her. Jeg har også vært ufattelig usunn denne måneden! Trøstespist meg på godteri (om jeg kan kalle det det!), og vært ufattelig usunn, ja.

Disse hang jeg mest med: Anne-Marthe!! For ei herlig venninne :D Fantastisk :)

Dette har jeg dilla på: Være sammen med venner :) Og synge!!

Jeg var dårlig både til å oppdatere bloggen og skoledagboka denne måneden, så jeg husker årlig talt ikke så mye som skjedde. Når jeg har så dårlige perioder som det jeg hadde nå, er det ofte jeg bare går rundt i en slags zombie-lignende tilstand hvor jeg er til stede, samtidig som jeg ikke er det i det hele tatt! Hjernen og tankene mine er på helt andre steder... Et annet kjent uttrykk jeg har pleid å bruke er at jeg er satt på "auto-pilot". Kanskje mer forståelig?

Vi skrives!

- Linnie

Better times!

Hehey! Jeg har bestemt meg for å slutte å begynne hvert innlegg med at jeg beklager for at det er lenge siden at jeg har skrevet. Ikke fordi at jeg ikke er det, men fordi at dere sikkert har sett mønsteret komme nå.

Det har skjedd en del siden sist jeg skrev! Jeg tenkte jeg kunne ta opp det viktigste og det jeg har lyst til å fortelle dere om.

Besøk i studio og hadde lydinnspilling!

Mora til Nikolas hørte Anabel og meg synge noen sanger for noen måneder siden da vi var i familieselskapet til Niko, og har siden den dagen prøvd å få med Anabel og meg til et lydstudio som drives av en mann hun kjenner. Da ville vi komme på lokalradioen og fått tilsendt sangsporene etter at de var ferdig redigert - helt gratis! Anabel og jeg sa selvfølgelig ja til muligheten, men det var ikke før nå i februar vi fikk satt muligheten ut i live.

Anabel og jeg kjørte ut til mora først (heretter kalt: Morra), og både Morra og lillesøstera til Niko ble med. Utrolig koselig å se igjen lillesøstera! Det er en liten stund siden jeg har sett henne nå. Anabel og jeg kjørte etter Morra til lydstudioet. Det var kun et kvarters tid unna.

Vi kom fram til Herold Rasmussens private lydstudio. Vi hørte først gjennom sangene for å høre om de var de riktige vi skulle synge til. Det var det. Og deretter var det bare å sette i gang! Vi begynte med å ta opp sangen "In the Light" og fulgte deretter med "I Will Survive", "Broken Strings", "He Will Forever Last" og "White Flag". Det var utrolig spennende og utfordrende, men herlighet, så sliten jeg ble til slutt! Morra fortalte oss at vi "bare" skulle få spille inn to sanger, så da det ble fem sanger ble vi værende der og synge i hele fire timer! Vi har nå fått sangfilene over mail, og brent dem ut på CD. Vi har noen fæle feil på noen av sangene, men jeg antar de er helt greie! Det var i hvert fall utrolig moro å spille inn. Jeg har alltid lurt på hvordan det er å spille inn sanger i et lydstudio, og det er så kult å tenke på at jeg faktisk har fått sjansen til å oppleve det :D

Dagen vi var på lydinnspilling var den 19. februar. Den 19. februar for nøyaktig 18 år siden kom Anabel og jeg til Norge fra Filippinene der vi er adoptert fra! Vi kaller det "Barnas Dag" hjemme hos oss, men vi pleier ikke å feire det med noe spesielt. Et år husker jeg mamma kjøpte med noe godteri fra butikken til søstera og meg, men det har ikke vært så mye mer enn det. Haha, mamma og pappa pleier ikke å huske det når dagen er her engang! Men det er ikke slik at det gjør noe, altså :) Får se om vi får til en slags feiring om to år..

Instruering av aerobic!

Anabel, Malin (ei annen jente i klassen) og jeg har nå i flere uker jobbet med et aerobic-program som vi skulle ha for klassen. Med god hjelp fra vår kjære venninne Anne-Marthe (som dere kanskje vet er i Sør-Afrika nå og åtte uker framover i tid!) klarte vi å få klart et program til mandag den 21. februar. Vi øvde så ofte vi hadde mulighet alle tre sammen, men jeg øvde nok mest for meg selv når jeg hadde mulighet hjemme/Elixia. Jeg slet ganske greit med en kneskade på denne tiden, så vi tre jentene ble enige om at jeg kunne få hovedansvaret for oppvarminga og avslutninga, så kunne de ta seg av utholdenhets- og styrkedelen. Jeg skulle naturligvis være med på det, men de andre jentene kunne få hovedansvaret med å instruere klassen på de delene. Opplegget viste seg å være bra, læreren var fornøyd, og vi endte på karakteren 6/5! jeg ble utrolig positivt overrasket! :D

I forrige uke jobbet jeg tre dager. Jeg skulle egentlig bare jobbe to dager, men lørdag morgen (eller formiddag...) ble jeg vekket av en telefon fra Rema 1000 om jeg hadde mulighet til å jobbe noen timer på grunn av at det hadde vært noe sykdom. Digg telefon å våkne til? :) Neida, men jeg hadde ikke annet fore, så jeg kom meg opp og var på plass i underkant av en time. Det var en utrolig bra arbeidsdag! Jeg jobber med så mange fantastiske kollegaer som gjør arbeidsdagen så utrolig mye bedre :)

De siste dagene har jeg hatt det bedre enn jeg har hatt det på lenge! Humøret mitt, energien min, handlingene mine og selve meg virker mye mer positivt og gladere på flere uker. Det kjennes godt :)

Jeg skal prøve å skjerpe meg med skrivinga nå! ;)

Vi skrives.

- Linnie

Våkne?

Jeg sitter hjemme, og det er sent på kvelden. Jeg fikk lyst til å poste et helt random innlegg.

Anabel har, de siste dagene og ukene vært min reddende engel for å få meg opp av senga om morgenen! Hun har kommet og vekket meg når jeg har sovna igjen etter å ha tatt av vekkerklokka og hun har sørget for å slå på lyset på soverommet mitt slik at det faktisk er umulig å sovne igjen.

Jeg har nemlig en gjenganger med mine morgener. Problemet mitt er nemlig ikke at jeg ikke våkner av vekkerklokka mi (som btw er mobilen min) - for det gjør jeg! Kjernen ligger i, og det stemmer så å si hver gang, at når mobilen ringer, overvurderer jeg hvor flink jeg er til å stå opp, så jeg slår av alarmen. Mønsteret ligger i at jeg sovner igjen! - etter å ha slått av alarmen! Det er ikke bra.

Jeg har forsovet meg flere ganger, men ikke lenge nok til å komme meg for sent på skolen! Det er alltid noen reddende engler eller en mystisk flaks som passer på meg. Noen ganger våkner jeg bare av meg selv, men vanligvis er det noe som vekker meg.

I dag skjedde det noe som igjen reddet meg fra å ikke forsove meg massivt! Jeg hadde satt klokka på 5.30 (jeg sov hjemme...) - for jeg hadde planlagt å ta en kort dusj før skolen. Som vanlig, overvurderte jeg meg selv igjen (eller hva jeg kan kalle det...), og jeg slo av alarmen. Denne natta tilbragte Anabel på hybelen, så jeg hadde ikke mulighet til noe fra henne, pappa måtte ut på jobb midt på natta og mamma skulle ikke på jobb før noen timer etter meg. Uansett... Jeg sovna igjen, og jeg ville ha sovet mye lenger, hadde det ikke vært for at jeg fikk besøk i senga klokka 6. Helt sykt bra timet, forresten! Min kjære katt Simba hoppet opp i senga mi, og vekket meg. Det var helt rart, men jeg kom meg opp og rakk bussen!

Det var for det meste det jeg ville fortelle. Nei vent, det er egentlig en annen ting også som skjedde i stad som jeg vil fortelle om. Noe som ga både Anabel og meg et skikkelig støkk! - Men jeg tar det en annen gang :))

Ønsker forresten min kjære, søte, gode venninne Anne-Marthe en SUPER tur til Sør Afrika! :D

Vi skrives

- Linnie

Trøtt, sa du?

Jeg sitter på hybelen og hører på rolig musikk. I dag har jeg vært ufattelig sliten! Kan godt ha noe å gjøre med at det ble sent kvelden i forveien! Anny påpekte i dag hvor trøtt og fæl jeg så ut - og at jeg derfor måtte ha vært oppe lenge i går kveld og lest til prøva som var i dag. Ahh, hadde jeg bare vært så flink...

I går fikk jeg, som jeg skrev, besøk av Anne-Marthe på hybelen. Hun har vært helt fantastisk med meg de siste dagene og ukene at det er helt utrolig. Jeg er så ufattelig glad i den jenta :) Jeg har hatt noe problemer med å konsentrere meg den siste tiden. Det er noe jeg bare ikke klarer å få ut av hodet, som både frustrerer, stresser og plager meg veldig. Annis ble med på hybelen, og vi hadde blitt enige om å sette på en film for å få meg til å koble av. Én film ble til to, og etter det ble vi bare sittende og prate sammen. Hun er så herlig å snakke med, og jeg føler hun forstår meg sånn, selv om jeg kan tenkes forteller henne de mest skrudde ting! Vi både lo og var tankefulle under samtalen, og jeg elsket det!

Vi oppdaget, til vår store overraskelse, plutselig at klokka var langt over midnatt, og Annis måtte tilbake til Modum i kveld (natt), så vi var pent nødt til å "runde av". Jeg orket ikke å lese til prøva etter at hun hadde dratt, så jeg planla heller å stå opp tidlig for å lese da. Jeg hadde så klart ikke forutsett at jeg skulle klare å forsove meg i dag! Jeg så på klokka da jeg våknet, og oppdaget til min store forferdelse at den allerede var blitt 8.00! Heldigvis hadde vi selvstudium i første økt, men planen om å lese noen timer før skolestart falt i vasken. Nå var jeg heldig om jeg klarte å komme meg på skolen til å begynne lesinga i det hele tatt. Jeg var ufattelig effektiv den morgenen (hoppet over frokosten, da...), og jeg var på skolen da den var halv ni. Noe lesing ble det, men ikke så mye som jeg skulle ønske jeg hadde klart.

Jeg satt i så å si hele midttimen og leste og forberedte meg, men jeg slet virkelig med å fokusere. Seriøst, hadde det ikke vært for at jeg jobbet iherdig med denne stoffet da vi gikk gjennom det på skolen, hadde jeg slitt som søren nå. Jeg tror ikke jeg har møtt til en prøve hvor jeg har lest så lite prøverelatert (om dere skjønner hva jeg mener) som denne gangen! Men jeg kom meg da igjennom. Prøva foregikk forresten skriftlig! Det er en klasse på skolen som har blitt tatt for juksing på data, så alle kunnskapsprøver fremover kommer til å foregå med penn og papir. Patetisk, men allikevel forståelig. Jeg tror fremdeles at folk kan klare å jukse til tross for at de mister datamulighetene.

Jeg var helt utslitt etter denne prøva, og dagens siste økt kom ikke veldig beleilig. Jeg følte meg trøtt og utrolig sliten. Skulle vel egentlig trene etter skolen, men det var ikke snakk om at jeg orka det! Det eneste jeg skulle, var å dra rett tilbake på hybelen og slappe av. Jeg kom meg fint hit, spiste fire brødskiver og satt på dataen og så på et videoklipp på dataen om en serie jeg og to andre gode venninner pleide å følge med på før; Heroes. Fikk vel akkurat sett den ferdig før jeg la meg og sluknet som et lys i sofaen. Jeg våknet fire timer senere til at Anabel hadde kommet tilbake, og tatt seg av all oppvaska her - som var ganske mye! Hun er min helt!

Klokka har akkurat passert 20.00, og Anabel stakk og la seg for en liten halvtime siden. Jeg er utrolig nok trøtt selv, så jeg vurderer også å ta og legge meg snart! Selv om det er tidlig - men det er så ufattelig deilig å kunne sove ut :)

Vi skrives, mine venner :)
- Linnie

Skolen, da..

Jeg sitter i klasserommet. Det er friminutt hvert øyeblikk, og jeg har fullført de oppgavene som skulle gjøres i denne økta. Nå er det tid for aerobic! Jeg og to andre jenter skal holde et aerobicprogram for klassen mandag om nøyaktig én uke, og jeg er ufattelig spent på hvordan det vil bli! Min kjære, gode venninne Anne-Marthe, som btw drar til FREDAG for å være borte i ni hele uker i Sør-Afrika (whaat?!), kommer på besøk i dag. Hun skal være med på skoledagen og besøke meg etterpå på hybelen. Hun er virkelig helt fantastisk! Det er bare synd hun drar nå, på denne tiden hvor jeg kanskje trenger å ha henne her mest.

Klokka snor seg mot slutten av første økt. I morgen skal jeg ha prøve i religion og etikk med temaet Buddhismen. Jeg ha rjobbet relativt bra med stoffet, men jeg har ikke øvd mye prøverelatert enda (selv om mye av det jeg har jobbet med før er prøverelatert...). Jeg klarer ikke helt å fokusere på det som er viktig. Det er både frustrerende og slitsomt.

Nå må jeg stikke og skifte!
Vi skrives :)

- Linnie

Feelin a bit tired and fed up

Hello readers. I'm gonna take this post in English. Reason? I have an English-speaking friend who asked me to do it once.

I've not been very good at posting here lately. It's a lot of stuff goin' through my mind these days. Things that I just can't let go of. It just keep getting back, and I can't do anything about it. It was worst yesterday, but it was a little bit better today. Maybe it'll get a little bit better tomorrow again as well?

In two days my class is going to arrange a big football-tournament for schools around in the district. The arrangement is called "Ringeriksnatten '11" and I'm a bit stressed up with the last things that have to be done before Friday, but I do hope we're in time now. We should be - for sure!

I'm in my appartment now. Anabel has been working today, so she's home. I decided to visit Anny after school. She's a classmate, btw. We did some homework, ate (a lot!!), just slept on the coach and watched tv. It was so freakin nice and chill.

I don't know exactly what I feel now. I've got the same feeling again - the feeling I've had several nights when I'm just sitting up.. It's like I'm waiting for something to happen. I'm like sitting here on the coach in my appartment, watching with an empty sight around, listening to the quietness in this house - just waiting, and not getting to bed, though I'm tired as hell. I can barely keep my eyes up. I don't know what I'm doing, nor what I'm feeling. I'm just being here, without being here.

Awh, I should really get to bed. I need some sleep now. I hope I'll be better tomorrow, and at least on the football-tournament! I'm going to work in the kiosk. Please step by! Here's our homepage to the cup. Check it out!

Take care, peeps.

- Linnie

Nordlys!!

Jeg kom hjem fra gospelen i går, og satt meg på dataen for å fullføre en nynorsk stil som skulle være levert innen midnatt. Leverte den 23:40, og var fornøyd! Ble bare sittende på dataen på kjøkkenet da jeg var ferdig.

Plutselig hører jeg mamma rope fra soverommet hennes: "Analin, du må komme! Fort deg!!" Jeg ble med ett nesten litt redd, men jeg løp bort for å se hva som stod på ferde. Da jeg kom inn på rommet hennes, så jeg verken henne eller noenting 'mistenkelig'. "Hvor er du?", spurte jeg. "Her ute!" svarte det fra døra til verandaen lenger inn i rommet. Jeg gikk ut, og ble møtt av en himmel med grønne farger - NORDLYSET!

Jeg har aldri sett nordlyset før, og syntes det var helt fantastisk! -Facebook-materiale? I think so! Jeg løp tilbake på kjøkkenet, og så at min kjære, gode nabovenninne Iselin var pålogga - jeg skrev "Det er nordlys ute! N Y D E L I G !". Jeg ventet på svar, men hun sa ingenting.. Mamma kom inn på kjøkkenet, og jeg prata løst med henne. Klokka var snart kvart over tolv. Plutselig så jeg at mamma hadde hørt noe. Vent litt, jeg hørte noe jeg også! Det var en stemme... Jeg var sikker på at det var Anabel som ropte fra underetasjen - jeg mener, det kunne jo ikke være noen andre?? Samtidig ga det ingen mening! Hun hadde jo lagt seg for lenge siden.

Stemmen fortsatte å søke etter kontakten vår, og jeg begynte å kjenne en stikkende følelse - hva var dette - etter midnatt en fredag kveld?? Plutselig banket det på kjøkkenvinduet rett bak meg, og jeg oppdaget at det var Iselin som stod utenfor. "Kom ut!" ropte hun, og jeg var ikke sen med å dra med meg en jakke og lue for å løpe ut! Vi stod ute på gårdsplassen og så på nordlyset - det grønne lyset som løp over himmelen - helt nydelig, vent... Beyond that!! :D

Vi stod lenge og prata, og merket til slutt at tida hadde løpt fra oss. Klokka var kvart på to, og vi hadde stått der ute og snakket sammen i en halvannen time! Vi begge stod og frøs så vi trippet på stedet. "Haha, vi ser ut som to pingviner, Iselin!" sa jeg, og jeg vet ikke om det var fordi vi så hvor dumme vi må ha sett ut eller at vi begge var så overtrøtte at vi hadde ledd av hva som helst - men vi fikk et sykt latterkick! Og vi stod og lo i flere minutter før vi innså at vi kom til å bli forkjøla om vi ikke gikk inn snart. Vi gikk inn til meg, men Iselin bestemte seg snart for å gå hjem selv.

Det var utrolig koselig å bare være ute denne natta. Bare stå der sammen med en god venn. Prate. Tenke. (Fryse!) Se. Helt fantastisk :)

Vi skrives!

- Linnie

"True friendship comes when the silence between two people is comfortable"

Berg-og-dalbane.

Det er både livet og humøret mitt for tiden. Som en berg-og-dalbane. Ingen vet hvor de har meg - Jeg mener... Hvordan kan de, når jeg ikke engang vet det selv?

Jeg beklager jeg ikke har gitt lyd fra meg de siste dagene her. Jeg har hatt litt annet å tenke på om dagen. Hovedsaken er vel at det er slutt mellom meg og Niko nå. Det ble slutt i forrige uke, og jeg hadde noen forferdelige dager etter bruddet. Jeg visste ikke at det var mulig å gråte så mye som jeg har gjort - også så ufattelig vondt det gjorde inni meg. Vi hadde heldigvis ikke så mye fellestimer på skolen de siste dagene den uka, så jeg kunne sitte mye for meg selv, trekke lua ned og "sove"...

Torsdag kveld dro jeg til Annis. Åh, Annis er ei helt fantastisk jente jeg setter så ufattelig stor pris på at jeg har. Hun tar sånn vare på meg nå, og hun er min kjære lommelykt og solstråle på mørke dager :)

Fredag kveld var det gospeløvelse. Jeg dro på hybelen etter skolen, og vurderte fram og tilbake om jeg i det hele tatt skulle dra på øvelsen. Jeg var såpass utafor at jeg visste at jeg ikke være på topp der. Jeg pratet med en venn av meg på facebook som overtalte meg til å komme allikevel - "bedre dét enn å råtne alene på hybelen, eller?" sa han. Jeg bestemte meg for å ta buss fra hybelen til sentrum for så å ta buss derfra og til Vikersund. Det viste seg at den første bussen ikke kom, og jeg hadde ikke annet valg enn å ta sekken og baggen på ryggen (tungt!) og løpe til sentrum. Jeg gråt av utmattelse, skuffelse og frustrasjon, da jeg kom til krysset for å se at bussen dro maks 20 meter foran meg uten at jeg kunne gjøre en dritt. Én time måtte jeg vente på neste buss..

Jeg var nok ikke veldig sosial på øvelsen... Heller mer tilbaketrukket og stille, tenker jeg. Haha! (kremt) Etter gospelen ble Annis og Martin (kjæresten hennes - og de to er så utrolig herlige sammen!) med Anabel og meg hjem på filmkveld. Jeg hadde kjøpt filmen "How To Train Your Dragon" som jeg så en gang sammen med Niko - og elsket den! Vi lå alle på luftmadrassen nede i kjellerstua omringet av alskens godterier og så på den (de siste dagene har jeg vært så usunn som det går an å bli!). Lørdag morgen våknet jeg på madrassen, og det tok faktisk litt tid før jeg husket hva jeg hadde gjort dagen før (it was NOT any kinds of hangover!). Vi (altså Annis og jeg) hadde sovnet på slutten av filmen, og Martin og Anabel sovna vel etterpå. Turtelduene var her en stund utover dagen før de dro hjem. Samme kveld tok Anabel og jeg turen til Hønefoss for å se på vårt kulls russerevy! Det var utrolig mange skjulte talenter som fikk vise seg på scenen :) Kjempebra jobba, folkens :D! Anabel og jeg kjørte hjem Marita og Siril før vi også tok på veien hjem. Klokka var langt over midnatt.

Søndag gjorde jeg ikke stort. Jeg sov til pappa vekket meg klokka halv tre - hadde egentlig mest lyst til å bli liggende... Bare dasset rundt i huset uten mål og mening! Iselin kom over på besøk om kvelden. Hun er helt fantastisk! :D Vi hadde Shrek maraton. Haha ja, vi så eneren, toeren og treeren. Fireren har vi ikke... Det ble sent nok til at det var skoledag dagen etter uansett...

I dag er det tirsdag. Jeg kom hjem klokka 23 i stad fra jobb. Sykt lang dag i dag, ass! :/ Måtte være igjen og stenge med Marius i dag, ettersom sjefen måtte dra tidlig. Kul fyr han Marius! Jeg er faktisk ikke så sliten som jeg ville trodd jeg skulle vært nå - men det er ingen unnskyldning til IKKE å legge meg.

Oi, nå holdt jeg nesten på å glemme de gode nyhetene jeg har fått i dag, som ga meg den oppturen jeg lengtet sånn inderlig etter nå! For det første fikk Anabel, Anny og jeg igjen vurderinga for særemnet vårt i dag - 6'er!!! Blown away. I neste økt fikk jeg en melding på mobilen min. Det var fra én av de fire folkehøgskolene jeg søkte, og jeg hadde fått plass! Rett etter logget jeg meg på mailen min og fikk se at jeg også hadde fått høgskoleplass på en av de andre skolene jeg hadde søkt - som også var den skolen jeg hadde mest lyst til å komme inn på!! BLOWN AWAY! Lykkeruset buldret i meg, og jeg klarte ikke å la vær å smile det ekte smilet jeg ikke har hatt på en god stund nå! For å sette kronen på verket, sa mamma til meg da jeg kom hjem fra jobb, at det var kommet brev til meg. Det var en diger konvolutt med grønn tusjskrift utenpå, og den var merket med navnet på den tredje folkehøgskolen jeg hadde søkt ved! Spent åpnet jeg konvolutten for å se at det lå en del papirer inni... - Men det som fenget meg først og mest var et A4 ark: Et personlig brev som var skrevet (HÅNDSKREVET!) av sosiallæreren ved skolen - hvor hun uttrykte hvor interessant hun fant søknaden min og at hun ønsket å ha meg som elev ved skolen der neste år! WAY BEYOND BLOWN AWAY.

Går det an å få så mange gode tilbakemeldinger og nyheter på en helt vanlig dag? Jeg kjente virkelig at jeg trengte denne oppturen nå. Akkurat NÅ skal jeg ta kvelden sjæl - slik alle de andre i huset allerede har gjort..

Vi snakkes, mine kjære, tålmodige lesere :)

- Linnie