Better times!

Hehey! Jeg har bestemt meg for å slutte å begynne hvert innlegg med at jeg beklager for at det er lenge siden at jeg har skrevet. Ikke fordi at jeg ikke er det, men fordi at dere sikkert har sett mønsteret komme nå.

Det har skjedd en del siden sist jeg skrev! Jeg tenkte jeg kunne ta opp det viktigste og det jeg har lyst til å fortelle dere om.

Besøk i studio og hadde lydinnspilling!

Mora til Nikolas hørte Anabel og meg synge noen sanger for noen måneder siden da vi var i familieselskapet til Niko, og har siden den dagen prøvd å få med Anabel og meg til et lydstudio som drives av en mann hun kjenner. Da ville vi komme på lokalradioen og fått tilsendt sangsporene etter at de var ferdig redigert - helt gratis! Anabel og jeg sa selvfølgelig ja til muligheten, men det var ikke før nå i februar vi fikk satt muligheten ut i live.

Anabel og jeg kjørte ut til mora først (heretter kalt: Morra), og både Morra og lillesøstera til Niko ble med. Utrolig koselig å se igjen lillesøstera! Det er en liten stund siden jeg har sett henne nå. Anabel og jeg kjørte etter Morra til lydstudioet. Det var kun et kvarters tid unna.

Vi kom fram til Herold Rasmussens private lydstudio. Vi hørte først gjennom sangene for å høre om de var de riktige vi skulle synge til. Det var det. Og deretter var det bare å sette i gang! Vi begynte med å ta opp sangen "In the Light" og fulgte deretter med "I Will Survive", "Broken Strings", "He Will Forever Last" og "White Flag". Det var utrolig spennende og utfordrende, men herlighet, så sliten jeg ble til slutt! Morra fortalte oss at vi "bare" skulle få spille inn to sanger, så da det ble fem sanger ble vi værende der og synge i hele fire timer! Vi har nå fått sangfilene over mail, og brent dem ut på CD. Vi har noen fæle feil på noen av sangene, men jeg antar de er helt greie! Det var i hvert fall utrolig moro å spille inn. Jeg har alltid lurt på hvordan det er å spille inn sanger i et lydstudio, og det er så kult å tenke på at jeg faktisk har fått sjansen til å oppleve det :D

Dagen vi var på lydinnspilling var den 19. februar. Den 19. februar for nøyaktig 18 år siden kom Anabel og jeg til Norge fra Filippinene der vi er adoptert fra! Vi kaller det "Barnas Dag" hjemme hos oss, men vi pleier ikke å feire det med noe spesielt. Et år husker jeg mamma kjøpte med noe godteri fra butikken til søstera og meg, men det har ikke vært så mye mer enn det. Haha, mamma og pappa pleier ikke å huske det når dagen er her engang! Men det er ikke slik at det gjør noe, altså :) Får se om vi får til en slags feiring om to år..

Instruering av aerobic!

Anabel, Malin (ei annen jente i klassen) og jeg har nå i flere uker jobbet med et aerobic-program som vi skulle ha for klassen. Med god hjelp fra vår kjære venninne Anne-Marthe (som dere kanskje vet er i Sør-Afrika nå og åtte uker framover i tid!) klarte vi å få klart et program til mandag den 21. februar. Vi øvde så ofte vi hadde mulighet alle tre sammen, men jeg øvde nok mest for meg selv når jeg hadde mulighet hjemme/Elixia. Jeg slet ganske greit med en kneskade på denne tiden, så vi tre jentene ble enige om at jeg kunne få hovedansvaret for oppvarminga og avslutninga, så kunne de ta seg av utholdenhets- og styrkedelen. Jeg skulle naturligvis være med på det, men de andre jentene kunne få hovedansvaret med å instruere klassen på de delene. Opplegget viste seg å være bra, læreren var fornøyd, og vi endte på karakteren 6/5! jeg ble utrolig positivt overrasket! :D

I forrige uke jobbet jeg tre dager. Jeg skulle egentlig bare jobbe to dager, men lørdag morgen (eller formiddag...) ble jeg vekket av en telefon fra Rema 1000 om jeg hadde mulighet til å jobbe noen timer på grunn av at det hadde vært noe sykdom. Digg telefon å våkne til? :) Neida, men jeg hadde ikke annet fore, så jeg kom meg opp og var på plass i underkant av en time. Det var en utrolig bra arbeidsdag! Jeg jobber med så mange fantastiske kollegaer som gjør arbeidsdagen så utrolig mye bedre :)

De siste dagene har jeg hatt det bedre enn jeg har hatt det på lenge! Humøret mitt, energien min, handlingene mine og selve meg virker mye mer positivt og gladere på flere uker. Det kjennes godt :)

Jeg skal prøve å skjerpe meg med skrivinga nå! ;)

Vi skrives.

- Linnie