Plutselig hører jeg mamma rope fra soverommet hennes: "Analin, du må komme! Fort deg!!" Jeg ble med ett nesten litt redd, men jeg løp bort for å se hva som stod på ferde. Da jeg kom inn på rommet hennes, så jeg verken henne eller noenting 'mistenkelig'. "Hvor er du?", spurte jeg. "Her ute!" svarte det fra døra til verandaen lenger inn i rommet. Jeg gikk ut, og ble møtt av en himmel med grønne farger - NORDLYSET!
Jeg har aldri sett nordlyset før, og syntes det var helt fantastisk! -Facebook-materiale? I think so! Jeg løp tilbake på kjøkkenet, og så at min kjære, gode nabovenninne Iselin var pålogga - jeg skrev "Det er nordlys ute! N Y D E L I G !". Jeg ventet på svar, men hun sa ingenting.. Mamma kom inn på kjøkkenet, og jeg prata løst med henne. Klokka var snart kvart over tolv. Plutselig så jeg at mamma hadde hørt noe. Vent litt, jeg hørte noe jeg også! Det var en stemme... Jeg var sikker på at det var Anabel som ropte fra underetasjen - jeg mener, det kunne jo ikke være noen andre?? Samtidig ga det ingen mening! Hun hadde jo lagt seg for lenge siden.
Stemmen fortsatte å søke etter kontakten vår, og jeg begynte å kjenne en stikkende følelse - hva var dette - etter midnatt en fredag kveld?? Plutselig banket det på kjøkkenvinduet rett bak meg, og jeg oppdaget at det var Iselin som stod utenfor. "Kom ut!" ropte hun, og jeg var ikke sen med å dra med meg en jakke og lue for å løpe ut! Vi stod ute på gårdsplassen og så på nordlyset - det grønne lyset som løp over himmelen - helt nydelig, vent... Beyond that!! :D
Vi stod lenge og prata, og merket til slutt at tida hadde løpt fra oss. Klokka var kvart på to, og vi hadde stått der ute og snakket sammen i en halvannen time! Vi begge stod og frøs så vi trippet på stedet. "Haha, vi ser ut som to pingviner, Iselin!" sa jeg, og jeg vet ikke om det var fordi vi så hvor dumme vi må ha sett ut eller at vi begge var så overtrøtte at vi hadde ledd av hva som helst - men vi fikk et sykt latterkick! Og vi stod og lo i flere minutter før vi innså at vi kom til å bli forkjøla om vi ikke gikk inn snart. Vi gikk inn til meg, men Iselin bestemte seg snart for å gå hjem selv.
Det var utrolig koselig å bare være ute denne natta. Bare stå der sammen med en god venn. Prate. Tenke. (Fryse!) Se. Helt fantastisk :)
Vi skrives!
- Linnie
"True friendship comes when the silence between two people is comfortable"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar