Anabel har, de siste dagene og ukene vært min reddende engel for å få meg opp av senga om morgenen! Hun har kommet og vekket meg når jeg har sovna igjen etter å ha tatt av vekkerklokka og hun har sørget for å slå på lyset på soverommet mitt slik at det faktisk er umulig å sovne igjen.
Jeg har nemlig en gjenganger med mine morgener. Problemet mitt er nemlig ikke at jeg ikke våkner av vekkerklokka mi (som btw er mobilen min) - for det gjør jeg! Kjernen ligger i, og det stemmer så å si hver gang, at når mobilen ringer, overvurderer jeg hvor flink jeg er til å stå opp, så jeg slår av alarmen. Mønsteret ligger i at jeg sovner igjen! - etter å ha slått av alarmen! Det er ikke bra.
Jeg har forsovet meg flere ganger, men ikke lenge nok til å komme meg for sent på skolen! Det er alltid noen reddende engler eller en mystisk flaks som passer på meg. Noen ganger våkner jeg bare av meg selv, men vanligvis er det noe som vekker meg.
I dag skjedde det noe som igjen reddet meg fra å ikke forsove meg massivt! Jeg hadde satt klokka på 5.30 (jeg sov hjemme...) - for jeg hadde planlagt å ta en kort dusj før skolen. Som vanlig, overvurderte jeg meg selv igjen (eller hva jeg kan kalle det...), og jeg slo av alarmen. Denne natta tilbragte Anabel på hybelen, så jeg hadde ikke mulighet til noe fra henne, pappa måtte ut på jobb midt på natta og mamma skulle ikke på jobb før noen timer etter meg. Uansett... Jeg sovna igjen, og jeg ville ha sovet mye lenger, hadde det ikke vært for at jeg fikk besøk i senga klokka 6. Helt sykt bra timet, forresten! Min kjære katt Simba hoppet opp i senga mi, og vekket meg. Det var helt rart, men jeg kom meg opp og rakk bussen!
Det var for det meste det jeg ville fortelle. Nei vent, det er egentlig en annen ting også som skjedde i stad som jeg vil fortelle om. Noe som ga både Anabel og meg et skikkelig støkk! - Men jeg tar det en annen gang :))
Ønsker forresten min kjære, søte, gode venninne Anne-Marthe en SUPER tur til Sør Afrika! :D
Vi skrives
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar