Jeg beklager jeg ikke har gitt lyd fra meg de siste dagene her. Jeg har hatt litt annet å tenke på om dagen. Hovedsaken er vel at det er slutt mellom meg og Niko nå. Det ble slutt i forrige uke, og jeg hadde noen forferdelige dager etter bruddet. Jeg visste ikke at det var mulig å gråte så mye som jeg har gjort - også så ufattelig vondt det gjorde inni meg. Vi hadde heldigvis ikke så mye fellestimer på skolen de siste dagene den uka, så jeg kunne sitte mye for meg selv, trekke lua ned og "sove"...
Torsdag kveld dro jeg til Annis. Åh, Annis er ei helt fantastisk jente jeg setter så ufattelig stor pris på at jeg har. Hun tar sånn vare på meg nå, og hun er min kjære lommelykt og solstråle på mørke dager :)
Fredag kveld var det gospeløvelse. Jeg dro på hybelen etter skolen, og vurderte fram og tilbake om jeg i det hele tatt skulle dra på øvelsen. Jeg var såpass utafor at jeg visste at jeg ikke være på topp der. Jeg pratet med en venn av meg på facebook som overtalte meg til å komme allikevel - "bedre dét enn å råtne alene på hybelen, eller?" sa han. Jeg bestemte meg for å ta buss fra hybelen til sentrum for så å ta buss derfra og til Vikersund. Det viste seg at den første bussen ikke kom, og jeg hadde ikke annet valg enn å ta sekken og baggen på ryggen (tungt!) og løpe til sentrum. Jeg gråt av utmattelse, skuffelse og frustrasjon, da jeg kom til krysset for å se at bussen dro maks 20 meter foran meg uten at jeg kunne gjøre en dritt. Én time måtte jeg vente på neste buss..
Jeg var nok ikke veldig sosial på øvelsen... Heller mer tilbaketrukket og stille, tenker jeg. Haha! (kremt) Etter gospelen ble Annis og Martin (kjæresten hennes - og de to er så utrolig herlige sammen!) med Anabel og meg hjem på filmkveld. Jeg hadde kjøpt filmen "How To Train Your Dragon" som jeg så en gang sammen med Niko - og elsket den! Vi lå alle på luftmadrassen nede i kjellerstua omringet av alskens godterier og så på den (de siste dagene har jeg vært så usunn som det går an å bli!). Lørdag morgen våknet jeg på madrassen, og det tok faktisk litt tid før jeg husket hva jeg hadde gjort dagen før (it was NOT any kinds of hangover!). Vi (altså Annis og jeg) hadde sovnet på slutten av filmen, og Martin og Anabel sovna vel etterpå. Turtelduene var her en stund utover dagen før de dro hjem. Samme kveld tok Anabel og jeg turen til Hønefoss for å se på vårt kulls russerevy! Det var utrolig mange skjulte talenter som fikk vise seg på scenen :) Kjempebra jobba, folkens :D! Anabel og jeg kjørte hjem Marita og Siril før vi også tok på veien hjem. Klokka var langt over midnatt.
Søndag gjorde jeg ikke stort. Jeg sov til pappa vekket meg klokka halv tre - hadde egentlig mest lyst til å bli liggende... Bare dasset rundt i huset uten mål og mening! Iselin kom over på besøk om kvelden. Hun er helt fantastisk! :D Vi hadde Shrek maraton. Haha ja, vi så eneren, toeren og treeren. Fireren har vi ikke... Det ble sent nok til at det var skoledag dagen etter uansett...
I dag er det tirsdag. Jeg kom hjem klokka 23 i stad fra jobb. Sykt lang dag i dag, ass! :/ Måtte være igjen og stenge med Marius i dag, ettersom sjefen måtte dra tidlig. Kul fyr han Marius! Jeg er faktisk ikke så sliten som jeg ville trodd jeg skulle vært nå - men det er ingen unnskyldning til IKKE å legge meg.
Oi, nå holdt jeg nesten på å glemme de gode nyhetene jeg har fått i dag, som ga meg den oppturen jeg lengtet sånn inderlig etter nå! For det første fikk Anabel, Anny og jeg igjen vurderinga for særemnet vårt i dag - 6'er!!! Blown away. I neste økt fikk jeg en melding på mobilen min. Det var fra én av de fire folkehøgskolene jeg søkte, og jeg hadde fått plass! Rett etter logget jeg meg på mailen min og fikk se at jeg også hadde fått høgskoleplass på en av de andre skolene jeg hadde søkt - som også var den skolen jeg hadde mest lyst til å komme inn på!! BLOWN AWAY! Lykkeruset buldret i meg, og jeg klarte ikke å la vær å smile det ekte smilet jeg ikke har hatt på en god stund nå! For å sette kronen på verket, sa mamma til meg da jeg kom hjem fra jobb, at det var kommet brev til meg. Det var en diger konvolutt med grønn tusjskrift utenpå, og den var merket med navnet på den tredje folkehøgskolen jeg hadde søkt ved! Spent åpnet jeg konvolutten for å se at det lå en del papirer inni... - Men det som fenget meg først og mest var et A4 ark: Et personlig brev som var skrevet (HÅNDSKREVET!) av sosiallæreren ved skolen - hvor hun uttrykte hvor interessant hun fant søknaden min og at hun ønsket å ha meg som elev ved skolen der neste år! WAY BEYOND BLOWN AWAY.
Går det an å få så mange gode tilbakemeldinger og nyheter på en helt vanlig dag? Jeg kjente virkelig at jeg trengte denne oppturen nå. Akkurat NÅ skal jeg ta kvelden sjæl - slik alle de andre i huset allerede har gjort..
Vi snakkes, mine kjære, tålmodige lesere :)
- Linnie
Åå, jeg måtte smile og glede meg over ditt siste avsnitt! Fine deg! <3
SvarSlett