Etter gårsdagens innlegg, hvor jeg var veldig rådløs angående det å være med SUFH til Latvia eller ikke, fikk jeg i dag rådet jeg trengte for å gjøre en beslutning!
I går kveld var jeg utrolig nedfor for jeg så sjansen gå fra meg. Jeg forberedte meg på å måtte bli hjemme, og drev seriøst og tenkte over hva slags ting jeg kunne gjøre hjemme for ikke å gro inn i senga. I dag, da jeg satt og ventet på å bli ropt opp på Ringerike sykehus, satt jeg litt med tanken på "Det kan jo gå?!". På den tiden visste jeg ærlig talt ikke hva jeg skulle gjøre med dette. Null anelse om hvor jeg ville befinne meg på kvelden.
Mamma og jeg var på sykehuset i dag for å fjerne stingene på sårene og arret mitt. Jeg hørte med legen om hva han tenkte om turen. Jeg la frem alle kortene på bordet og fortalte hvordan situasjonen hadde tilspisset seg, og spurte ham om hva han tenkte og syntes. Han sa at såret mitt så ut til å ha grodd kjempefint, og ta det ikke var farlig for meg å dra! Han sa også at han selv ikke ville latt en slik tur gå fra ham :)
Med dette i bakhodet gjorde mamma og jeg beslutningen om at DET BLIR TUR TIL LATVIA! :D Jeg er nødt å stikke, siden vi drar hjemmefra om mindre enn en time og jeg må pakke ferdig!
Vi skrives! :)
-Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar