DEILIG!

Hallais!

Jeg ble offisielt ferdig med min aller første eksamen på Universitetet i dag!!! Åh, det er så sykt digg å være ferdig (jeg må ha sagt det minst ti ganger i løpet av dagen!) :)

Litt før klokka ni 9, gikk jeg inn i gymsalen på Studentsenteret her i Bergen. Det var fem forskjellige emner som skulle opp til eksamen, og selv skulle jeg opp i pedagogikk. Ganske presis klokka 9 var gymsalen fylt med elever som satt forventningsfulle, nervøse og spente bak pulten og ventet på å få utdelt deres eksamen. Jeg skal innrømme at jeg var ganske nervøs i forkant. Selv om jeg visste at jeg hadde forberedt meg godt, bet tvilen og de negative tankene meg hardt.

Et par minutter før klokka var slagen 9, fikk jeg oppgavearket foran meg. Det stod skrevet fire problemstillinger der, hvor jeg skulle skrive om tre. Jeg tillot ikke meg selv å dvele lenge ved tenkingen, men begynte med én gang å sette opp disposisjon til oppgave 1, den jeg var helt sikker på at jeg skulle skrive om. Jeg skulle greie ut om motivasjon med utgangspunkt i en situasjon fra skoleerfaringen min. Eksamenen varte i fem timer, og etter en hurtig hoderegning kom jeg fram til at jeg kunne bruke én time og 40 min på hver oppgave for at det skulle gå opp likt. Jeg ble ferdig med å skrive denne første oppgaven på én time og 35 minutter, og jeg hadde tilbakelagt fire sider (nevnte jeg at denne prøva foregikk for hånd?).

Jeg gikk rett videre til oppgave 2, og skrev en disposisjon til den. Det er nesten utrolig hvor stor hjelp det er i å lage en disposisjon og tankekart - spesielt viktig når oppgaven er nødt til å skrives for hånd, og du ikke har mulighet til å flytte avsnitt.. Denne oppgaven handlet om læringsmiljø og klasseledelse, og etter å ha skrevet på denne til 12:10, hadde jeg skrevet fire nye sider. Tidsmessig lå jeg nå forut skjema, og jeg følte meg godt i gang! Jeg stod nå mellom oppgave 3 og 4. Jeg lagde meg et tankekart på oppgave tre, men jeg kom på at jeg ville komme til å skrive mye der som i oppgave 1 om motivasjon, så jeg bestemte meg for å skrive om oppgave 4 - kunnskapsregimer - det temaet så mange jeg har snakket med fra klassen ville valgt bort av alle krefter. Tidlig denne uka tenkte også jeg det, men etter å ha diskutert temaet med Kristoffer og lest en god del på det selv, fant jeg ut at det ikke er så vanskelig som folk ville ha det til, faktisk er det ganske interessant! Denne oppgaven krevde lenger tid på disposisjonen og selve skriveprosessen, men jeg ble ferdig rett før klokka var 14 - som var eksamensslutt. Da hadde jeg skrevet fem nye sider, og totalt ble det 13 - gjett om jeg var gåen i hånda?!

Etter eksamenen møttes en god del av klassen utenfor. Vi ble sittende en liten stund og prate litt før vi trasket til hvert vårt. Jeg ble med hjem til Silje, og det var så koselig :) Vi diskuterte en Paristur til våren neste år vi skal på sammen(!!), drakk varm sjokolade, spilte piano, pratet og slappet av. Åå, chill!

Da det ble mørkt ute, stakk jeg hjem. Ble sittende en stund i stua sammen med Irene, Amund, Mari og Eirik. Irene hadde bakt skillingsboller som vi kunne forsyne oss av! De var utrolig gode, og det var så koselig å sitte og prate, se på tv og bare nyte kvelden i lag med dem :)

På kvelden fikk Mari meg med ut for å leke i snøen (ja, det har SNØDD i Bergen i dag!) - og jeg ble overrasket over hvor gøy det var da jeg først kom meg ut. Vi laget en snøkatt, som vi btw fikk mange koselige kommentarer fra randoms som gikk forbi(!), kastet snøball og prøvde å treffe blink (skilt) og vi stakk opp til en skole for å sjekke ut lekeplassen. Haha, gøy! :)

Nå er jeg så trøtt at jeg kan sovne over tastaturet. Må bare si igjen at det er digg å være ferdig, selv om denne eksamenen ikke egentlig var så stress (blir nok verre med de som kommer!)... Jeg følte meg skjerpet og klar i hodet, og jeg syns jeg klarte å dra fram mye av det jeg hadde lest av relevant pensumlitteratur og det jeg husket fra skoleerfaringen. Jeg vet jo ikke hvor bra det ble, men jeg tror ikke jeg ville skrevet noe annerledes, om jeg hadde fått muligheten til det :)

Wow, det er snart 1. desember og inngangen til den søte adventstiden. Herlighet, så koselig dette blir :) Jeg ønsker dere alle en god natt!

Vi skrives.
- Linnie

Eksamen i morgen!

Etter et semester som nå nærmer seg slutten, er det nå duket for min aller første eksamen på Universitetet! I morgen klokka 9 begynner pedagogikkeksamenen som jeg har sittet og lest målrettet på gjennom hele uka. Det har vært noen lange dager (har vært ute i mellom 8 og 12 timer hver dag) med lesing og diskutering, leting etter både motivasjon, konsentrasjon og mobil og mange kopper med kaffe og varm sjokolade.

Nå sitter jeg på rommet mitt. Klokka har passert 22, og jeg må snart legge meg for å være opplagt, uthvilt og skjerpet til i morgen! Jeg føler meg nervøs, rastløs og for lite forberedt, men det som ikke er gjort nå, kommer jeg sikkert ikke til å få gjort heller. Jeg må bare stole på det jeg kan, og at jeg kan grave frem det jeg har lest når jeg får oppgavene foran meg.

Jeg vet det er flere som har eksamen i morgen, og jeg ønsker dere andre også masse lykke til :)
Vi skrives!

- Linnie

There's no charge for love

A farmer had some puppies he needed to sell.  He painted a sign advertising the four pups and set about nailing it to a post on the edge of his yard.  As he was driving the last nail into the post, he felt a tug on his overalls.  He looked down into the eyes of a little boy.

“Mister,” he said, “I want to buy one of your puppies.”

“Well,” said the farmer, as he rubbed the sweat off the back of his neck, “These puppies come from fine parents and cost a good deal of money.”

The boy dropped his head for a moment.  Then reaching deep into his pocket, he pulled out a handful of change and held it up to the farmer.

“I’ve got thirty-nine cents.  Is that enough to take a look?”

“Sure,” said the farmer. And with that he let out a whistle.  “Here, Dolly!” he called.  Out from the doghouse and down the ramp ran Dolly followed by four little balls of fur.


The little boy pressed his face against the chain link fence.  His eyes danced with delight. As the dogs made their way to the fence, the little boy noticed something else stirring inside the doghouse! Slowly another little ball appeared this one noticeably smaller as it slid down the slope. Then in a somewhat awkward manner, the little pup began hobbling toward the others, doing its best to catch up.


“I want that one,” the little boy said, pointing to the runt.

The farmer knelt down at the boy’s side and said, “Son, you don’t want that puppy.  He will never be able to run and play with you like these other dogs would.”

With that the little boy stepped back from the fence, reached down, and began rolling up one leg of his trousers.  In doing so he revealed a steel brace running down both sides of his leg attaching itself to a specially made shoe.

Looking back up at the farmer, he said, “You see sir, I don’t run too well myself, and he will need someone who understands.”

With tears in his eyes, the farmer reached down and picked up the little pup.  Holding it carefully he handed it to the little boy.

“How much?” asked the little boy.   

“No charge,” answered the farmer, “There’s no charge for love.”

*
Kilde:  http://theorthodoxprisonministry.org/articles/an-upward-glance/theres-no-charge-for-love/

The hospital story

Two men, both seriously ill, occupied the same hospital room. One man was allowed to sit up in his bed for an hour each afternoon to help drain the fluid from his lungs. His bed was next to the room's only window. The other man had to spend all his time flat on his back.

The men talked for hours on end. They spoke of their wives and families, their homes, their jobs, their involvement in the military service and where they had been on vacation. And every afternoon when the man in the bed by the window could sit up, he would pass the time by describing to his roommate all the things he could see outside the window. The man in the other bed began to live for those one-hour periods where his world would be broadened and enlivened by all the activity and color of the outside world.

The man said the window overlooked a park with a lovely lake. Ducks and swans played on the water while children sailed their model boats. Lovers walked arm in arm amid flowers of every color of the rainbow. Grand old trees graced the landscape, and a fine view of the city skyline could be seen in the distance. As the man by the window described all this in exquisite detail, the man on the other side of the room would close his eyes and imagine the picturesque scene.

One warm afternoon the man by the window described a parade passing by. Although the other man couldn't hear the band, he could see it in his mind's eye as the gentleman by the window portrayed it with descriptive words. Unexpectedly, an alien thought entered his head: "Why should he have all the pleasure of seeing everything while I never get to see anything?" It didn't seem fair. As the thought fermented, the man felt ashamed at first. But as the days passed and he missed seeing more sights, his envy eroded into resentment and soon turned him sour. He began to brood and he found himself unable to sleep. He should be by that window - that thought now controlled his life.

Late one night as he was laying, staring at the ceiling, the man by the window began to cough. He was choking on the fluid in his lungs. The other man watched in the dimly lit room as the struggling man by the window groped for the button to call for help. Listening from across the room he never moved, never pushed his own button which would have brought the nurse running. In less than five minutes the coughing and choking stopped, along with the sound of breathing.

Now there was only silence... - Deathly silence.

The following morning the day-nurse arrived to bring water for their baths. When she found the lifeless body of the man by the window, she was saddened and called the hospital attendants to take it away - no works, no fuss. As soon as it seemed appropriate, the other man asked if he could be moved next to the window. The nurse was happy to make the switch, and after making sure he was comfortable, she left him alone.

Slowly, painfully, he propped himself up on one elbow to take his first look. Finally, he would have the joy of seeing it all himself. He strained to slowly turn to look out the window beside the bed.

It faced a blank wall.

*

Kilde: Board of Wisdom

Brb, eksamen på fredag! - og "I Wish You Enough"

God kveld, folkens! Jeg har nettopp kommet hjem etter en veldig fin korøvelse :) Det går mot julekonserten nå, og jeg kjente at det må litt mer øving til for at alt skal sitte på plass, men jeg gleder meg!

Jeg ville bare si at jeg ikke kommer til å sette av mye tid til å skrive her fremover. Ikke at det er så mye å skrive nå om dagen. Fra tidlig om morgenen til kvelden sniker seg  inn, sitter jeg for det meste på skolen/kafeen/biblioteket/hjemme og leser til eksamen, og jeg merker at jeg må rette konsentrasjonen helt på det nå. SÅ jeg tenkte at jeg kunne poste noen inspirerende, fine og bra tekster jeg har funnet på Internett istedenfor, nå i min stressende eksamensperiode! :) Starting now!

*

At an airport I overheard a father and daughter in their last moments together. They had announced her plane's departure and standing near the door, he said to his daughter, "I love you, I wish you enough." 

She said, "Daddy, our life together has been more than enough. Your love is all I ever needed. I wish you enough, too, Daddy." They kissed good-bye and she left.

He walked over toward the window where I was seated. Standing there I could see he wanted and needed to cry. I tried not to intrude on his privacy, but he welcomed me in by asking, "Did you ever say good-bye to someone knowing it would be forever?" "Yes, I have," I replied.

Saying that brought back memories I had of expressing my love and appreciation for all my Dad had done for me. Recognizing that his days were limited, I took the time to tell him face to face how much he meant to me. So I knew what this man was experiencing.

"Forgive me for asking, but why is this a forever good-bye?" I asked.

"I am old and she lives much too far away. I have challenges ahead and the reality is, her next trip back will be for my funeral, " he said.

"When you were saying good-bye I heard you say, 'I wish you enough.' May I ask what that means?"

He began to smile. "That's a wish that has been handed down from other generations. My parents used to say it to everyone." He paused for a moment and looking up as if trying to remember it in detail, he smiled even more.

"When we said 'I wish you enough,' we were wanting the other person to have a life filled with enough good things to sustain them," he continued and then turning toward me he shared the following as if he were reciting it from memory.

"I wish you enough sun to keep your attitude bright. I wish you enough rain to appreciate the sun more. I wish you enough happiness to keep your spirit alive. I wish you enough pain so that the smallest joys in life appear much bigger. I wish you enough gain to satisfy your wanting. I wish you enough loss to appreciate all that you possess. I wish enough "Hello's" to get you through the final "Good-bye." 


He then began to sob and walked away.

My friends, I wish you enough!

*

Opprinnelig kilde: Bob Perks http://www.bobperks.com/wish.htm

Vi skrives :)
- Linnie

Digg, produktiv dag!

Hei!

KULT MED NESTEN 1000 BESØK PÅ BLOGGEN DEN SISTE MÅNEDEN :D Dere er rå!

Hadde ny hårstil i dag :) Må bare legge ved et bilde!

Sånn! 

I dag har jeg hatt en veldig produktiv dag, og jeg kan ikke si hvor deilig det har vært etter en helg som ikke har vært mye å skryte av produktivt sett.. Jeg kan jo skrive litt kort om søndagen som var, siden jeg ikke skrev noen ting da.

Søndag

Fremdeles alene i leiligheten. Stod opp relativt tidlig i håp om å finne motivasjon, konsentrasjon og lysten til å lese til eksamen. Tanken var å få gjort en hel del, men i praksis var det skuffende lite som ble gjort. Skuffende lite! Jeg lagde meg en god kyllingsalat da, og det var godt...

MLIA.

På kvelden kom Daniel og Irene hjem! Det har vært sykt deilig å ha hatt leiligheten for meg selv - overraskende deilig - men det var jo koselig å få noen tilbake også! :) Daniel og jeg ble sittende og se en film som gikk på tv'en på kvelden, "Love Happens" med Jennifer Aniston. Det er lenge siden jeg har sett sånne romantiske komedier, og jeg syntes det var så koselig!

I dag stod jeg opp ved halv ni-tiden. Etter en god dusj og god prat med Mari, som hadde kommet tilbake fra en helgetur hjem, stakk jeg til skolen! Dagen startet med en forelesning i exphil fra 10-12, og ærlig talt sliter jeg en god del med temaet i det faget nå om dagen - argumentasjonsdiagrammer. Å bestå den breddetesten om to uker kan nok være noe av det jeg gruer meg mest til nå før jul.

Etter forelesninga, satt Ingrid, Thea og jeg oss i kafeen på universitetsbiblioteket for å lese til fredagens eksamen i pedagogikk. Det gikk overraskende bra! Selv om jeg på langt nær leste så mange sider som Thea (men det var seriøst eksepsjonelt!), var jeg godt fornøyd med det jeg kom meg gjennom :) Da klokka var kvart på fire og det var en halvtime igjen til exphil-seminaret begynte, var vi alle tre så slitne og ukonsentrerte at vi bestemte oss for å tusle bort.

Seminaret var veldig ... Ok, kanskje ikke gøy, men i hvert fall veldig interessant! Vi hadde om argumentasjonsdiagrammer, men denne gangen syntes jeg det gikk bedre :) For en digg følelse!

Nå er jeg vel hjemme, og jeg har nettopp hatt en Skypedate med mamma og Anabel. Vi planlegger en liten tur til Paris neste år! Har litt komplikasjoner (også kalt eksamensdatoer, USA-tur, skoleavslutning, jobb...), men vi håper det vil funke! :)

Nå håper jeg at jeg klarer å få gjort litt mer pedagogikk før jeg ser Asbjørn Brekke show :)

Vi skrives!
- Linnie

Skypedate med George!

Jeg har nettopp lagt på etter skypedaten jeg hadde med George i kveld. Vi snakket sammen i over to timer(!!), og det var så koselig å catche opp med ham igjen - det må ha vært over to måneder siden sist gang nå.

Jeg ble godt kjent med flere elever på den internasjonale linja på SUFH i fjor. George fra Kenya er en av de jeg ble best kjent med der, og jeg er så glad for at vi fortsatt holder kontakten! Gjennom Facebook og Skype meldes og snakkes vi i ny og ne, og det er fint! Åh, jeg har så mange gode minner med den fyren! Gitartimer, turer med skolen, samtaler, overraskelsesfesten min (haha, intern!) - han er så bra! Han snakket forresten om at han kanskje skal ta seg turen til Norge igjen på nyåret, og da satset han på å ta turen til Bergen også :) Det hadde vært superkoselig! Om ikke annet har vi planlagt å holde kontakten over Skype mer regelmessig framover :)

Arkivbilde: Meg og George på SUFH :)

*

Kveldens "festing" ble det lite av. Vorset med skrivinga i exphil ble droppet helt ut, siden jeg valgte å starte rett på den "hardcore hvoedfestinga" med pedagogikk - men det fungerte dårlig det også.. Kjipt. Da blir bare mer å gjøre de neste dagene. Score! Meen, jeg fikk jo lest en del på biblioteket tidligere i dag :)

Nå er klokka over halv elleve, så jeg tenker jeg spiser litt kveldsmat før jeg tar kvelden. Kanskje det er bedre lykke i å stå opp tidlig i morgen for å lese? :) I morgen kommer Daniel hjem, så jeg får ingen sjanse til å gjenoppta hjemme-alene-festen min da. So long...

Håper dere har hatt en fin lørdagskveld!
Vi skrives :)

- Linnie

Førjulskoos og hjemme-ALENE-fest.

Hei igjen mine kjære lesere!

I dag stakk jeg ut til biblioteket i Bergen ved halv ellevetiden for å lese. Jeg har, som tidligere nevnt min første eksamen til fredag, og etter den blir det to hektiske uker før jeg endelig kan ta juleferie! Det er noe jeg gleder meg veldig til :) Uansett, jeg ble sittende til klokka 15. Da merket jeg at konsentrasjonen avtok og jeg trengte en pause.

Nå kom jeg nettopp hjem og har vært en tur på butikken for å handle litt mat. Det er stille i leiligheten nå. Jeg har min aller første helg alene her, og det skal bli feeeeest! Neida... JODA! Neida... Eller, vi kan kalle det en type "hjemme-alene-fest"! Jeg starter opp vorset med skriving i exphil, før den hardcore hovedfesten følger tett med pedagogikkboka(!!) - så kan jeg avslutte med et nachspiel med notatskriving til de forskjellige problemstillingene vi kan få til eksamen! Her blir det liv!

*

Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om gårsdagen min! Hanne Marit (ei skjønn klassevenninne) og romvenninna hennes, Torild, hadde bedt inn til "førjulskooos" i leiligheten deres i går kveld, og jeg ble bedt! :) Det bestod av pepperkakebaking, håndarbeid, julemusikk og julefilm. Det var utrolig koselig! Prinsipielt er jeg egentlig mot juleforberedelser og den slags før desember har begynt (det at butikkene kan få seg til å begynne i september/oktober er helt hårreisende!), men jeg vet at jeg ikke får så mye tid til sånt når eksamensperioden begynner, så det var i grunn greit denne gangen.

Jeg heklet meg (enda) et pannebånd, lagde pepperkaker, tegnet en liten tegning og pratet med de koselige jentene som var der! Hanne Marit og Torild hadde bedt inn et par jenter hver fra studiet sitt, så vi var til sammen seks stykker. I tillegg til Charlotte, hun andre jenta i klassen som Hanne Marit hadde bedt, kjente jeg ei av jentene Torild hadde bedt, Ragnhild! Jeg spilte fotball med henne på bylaget i Hønefoss for noen år siden (jøss, det begynner faktisk å bli noen år nå...), og det var et veldig sammentreff at vi skulle møtes igjen her! Det var i hvert fall veldig koselig å se henne igjen :)

Tegningen min!

De pepperkakene jeg fikk med meg hjem :)

Meg og pannebåndet jeg hekla!

Da jeg begynte å hekle det pannebåndet, tenkte jeg i utgangspunktet at jeg skulle gi det bort, men da jeg ble ferdig, syntes jeg det var så godt stoff at jeg ville beholde det selv! Haha. Heklinga mi startet ganske tregt, men det tok seg opp etter hvert, og da jeg var godt i gang, kommenterte Ragnhild tempoet jeg hadde fått! Gøy :)

Ellers regnet det heavily i går! For første gang gjennom min tid her som student i Bergen, dro jeg på meg regnbuksa! Haha, wow. Uten den hadde jeg vært gjennomvåt etter å ha vært ute i maks ti minutter, seriøst. Det blåste, det haglet, det høljet... Skikeklig godt Bergensvær! Men jeg erfarte: "Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!" - Uværet gjorde meg ikke i dårlig humør - takket være at jeg hadde kledd meg slik at jeg kunne møte det! Digg.

Nå må jeg snart gjøre noe nytte av meg igjen! Middagen må lages (dagens meny: kyllingsalat!) før mitt lille "vors" begynner. Jeg har forresten Skypedate med George i kveld - en knallbra fyr jeg ble kjent med i fjor på SUFH! Det gleder jeg meg til, kanskje han vil være med på festen min...? Han bor i Kenya, da - så kanskje en annen gang... Yesda, dette blir en fin kveld!

Vi skrives :)
- Linnie

MOT-til-å-glede-dagen!

Heisann, sveisann :)

I dag er det MOT-til-å-glede-dagen! Helt siden jeg ble kjent med denne dagen da jeg begynte i 8. klasse, har jeg vært ekstra oppmerksom denne dagen  på å glede andre rundt meg! Det var veldig greit da jeg gikk på ungdomsskolen. Ungdomsskolen jeg gikk på er en MOT-skole, så vi hadde eget opplegg der, og siden jeg er UMM (Ungdom Med Mot), var jeg alltid med på arrangering av MOT-frokosten og "MOT-showet" som ble stelt i stand!

Da jeg begynte på Ringerike vgs, var det ikke lenger noe opplegg i regi av skolen som jeg kunne være med på. Anabel og jeg bestemte oss derfor for å finne på noe selv! Vi kjøpte inn boller og pepperkaker, og gikk rundt på skolen for å glede andre elever og ansatte med noe godt i friminuttet. Hvis det ble igjen noe etter skoledagen, var det alltid hyggelig å glede bussjåføreren på vei hjem :)

Men det trenger ikke å være så "formelt".

Det viktigste stikkordet for MOT til å glede-dagen er: TENK ENKELT! Gled mannen på gata, gode venner, naboen, bestemor på aldershjemmet, farfar som sitter alene, klassekamerater, kolleger eller barna i barnehagen. Gi en hjelpende hånd, måk litt snø eller fei gata, gå en ærend for noen, arranger sms-kurs, pc-kurs eller kortspill på gamlehjemmet. Ha litt ekstra fokus på å si hei, gi et smil, et nikk og kanskje til og med en klem til noen som trenger det. (tatt fra MOTs hjemmeside)

I dag er dagen kommet igjen, og jeg oppfordrer deg til å glede noen i dag du også! Ta en titt på denne MOT til å glede-guiden fra Kjetil Jansrud og Lars elton Myhre :)

LAG en bra dag!

Vi skrives :)

- Linnie

Produktiv dag!

Det er nesten utrolig hvor mye bedre jeg føler meg når jeg får utnyttet dagene slik som denne! :)

I dag tidlig var jeg flittig på et lærerikt seminar i exfac! Deretter satt jeg på kafeen på universitetsbiblioteket sammen med Ingrid og leste 5-6 timer - effektive timer - i pedagogikk. Da jeg kom hjem, vasket jeg rommet og tok en kort (men god!) treningsøkt!

Jeg har hatt litt vondt i kneet de siste dagene - senest i går skled høyrebeinet mitt et halvt sekund rett før jeg skulle til å gå ut av huset, og smerten var så plutselig, brå og vond at jeg ble helt satt ut. Ellers kjenner jeg at begge (faktisk) beina er litt vonde når jeg går til/fra skolen. Da jeg var på sykehuset til knekontroll for en uke siden, var legene tydelig fornøyde med muskulaturen jeg hadde trent opp i kneet etter operasjonen, og de oppfordret meg til å fortsette treningen slik. Jeg fikk litt dårlig samvittighet siden jeg ikke har trent styrke på flere uker nå... - Men kanskje det er derfor jeg har hatt litt vondt de siste dagene! Kanskje ikke et veldig sjakktrekk at eksamensperioden begynner nå, slik at jeg bortprioriterer treningen.. Men hvis disse produktive og effektive dagene fortsetter, skal det ikke stå i veien for at jeg skal klare det!

Yesda, min produktive dag resulterte i et meningsløst og kjedelig innlegg for dere! Håper dere også har hatt en fin dag :) Nå stikker jeg til sengs og leser en god bok før jeg tar tidlig kvelden i dag.

Vi skrives!
- Linnie

Pedagogikk!

Hallais!

Jeg sitter på cafeen på universitetsbiblioteket med boka "Skolen som læringsarena". Jeg møtte Ingrid (ei skjønn jente i klassen) her etter seminaret i exfac i dag tidlig, så vi satt oss sammen for å lese. Nå nærmer klokka seg 15, og det tilsvarer vel 4-5 timer med overraskende effektiv lesning! Både Ingrid og jeg kommenterte det i stad hvor behagelig (faktisk!) sånn bakgrunnsprat er når vi har lest nå. Ikke sånn at vi fanger opp hva folk sier, men du vet, sånn summing i bakgrunnen mens du leser. Kult!

Ingrid stakk for en halvtime siden på veiledning, og jeg tenker på å stikke hjem selv snart. Sulten får styre! Jeg leser om motivasjon, og det er egentlig ganske interessant! Det går på forskjellige teorier, begrep og tanker. Jeg håper seriøst denne oppgaven blir en av de fire oppgavene som kommer på eksamen! :)

Som sagt var jeg på seminar i exfac i dag. Det var en skikkelig bra time i dag! Timen begynte med at læreren utfordret noen klassen til å gå opp på tavla og ta en setningsanalyse på sparket. Det var jeg og ei annen jente som tok utfordringen. Gårsdagens forelesning i det samme faget gjorde at jeg følte meg relativt trygg på sånne småord, så jeg tenkte jeg kunne ta sjansen. Jeg hadde jo ikke alt rett, men jeg syns det gikk overraskende bra til at det var sånn på sparket!

Nå tenkte jeg å lese ut dette kapittelet før jeg trasker hjemover. Jeg håper virkelig Ingrid og jeg får til å lese sammen oftere :)

Kos dere i dag!
Vi skrives.

- Linnie

Siste innspurt!

Jeg sitter på studentsenteret, og dagens forelesning er nettopp ferdig! Jeg satt og pratet med Silje i stad, og det er helt sykt hvor kort tid det er igjen før eksamenene og siste innlevering i hovedoppgaven i exphil. Det er nå hardkjøret begynner, og det er viktig at både konsentrasjonen og motivasjonen er på plass for at forberedelsene går så bra som mulig.

Neste fredag, den 30. november, har jeg min første eksamen. Faget er pedagogikk, og jeg stresser som en gærning for å komme meg gjennom pensum! Vel, hele pensum har jeg gitt opp å klare å komme meg gjennom, men det viktigste får holde. Det neste blir breddetesten i exphil mandag den 10. desember, og eksamen i exfac torsdag den 14. Til slutt har jeg innlevering i den andre hoveddelen i exphil den 17. - da er det punktum! Finale! The End! Le fin! Eller med andre ord - hjemreise til jul :)

Nå skal jeg fordype meg i én av de syv bøkene i pensum jeg må jobbe med de neste tre ukene. "Skolen som læringsarena". Ganske interessant, faktisk! Ett av kapitlene jeg skal gjennom heter "Motivasjon", så jeg håper virkelig det hjelper på ... motivasjonen min :)

Vi skrives.
- Linnie

Uvær i vente!

Hallais!

På yr.no leste jeg nettopp om at det er meldt storm på Vestlandet. Det vil ramme hardest i Sogn og Fjordane og her i Hordaland.. Det startet i går kveld, men den verste vinden vil treffe kysten i kveld! Check it out:

BLIR STORM PÅ VESTLANDET!

"Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!" - Godt motto de neste dagene, kanskje..

- Linnie

Kald, våt og ubrukelig.

Det beskriver i grunn denne dagen. Det har pøsregnet her i hele dag, som gjorde at jeg ble kald og våt fra starten av dagen. Jeg fikk frosten, og den ga virkelig ikke slipp!

Jeg gikk til skolen i dag. Himmelens sluser hadde åpnet seg, og det høljet! Vel (eller i hvert fall endelig) framme på studentsenteret var både jakka og buksa mi våt. Jakka kunne jeg jo ta av meg, men jeg hadde ikke på meg regnbukse, så den var kald og våt stort sett gjennom hele dagen. Etter forelesninga satt Kristoffer, Tuva, Thea og jeg oss i cafeen for å lese. Thea og jeg bega oss på exphil, Kristoffer leste pedagogikk og Tuva ... skrev et brev, eller noe? Kulden hadde tatt tak i meg, og dét i tillegg til mangel på motivasjon hindret meg i å konsentrere meg om det som var viktig. Tankene var helt andre steder, og kroppen skalv fordi jeg frøs.

Fra tiden mellom forelesninga og til seminaret, som tilsvarer omtrent fire timer, klarte jeg å komme gjennom drøye ti sider i den puslete exphilboka. TI SIDER! Det er faktisk helt sykt. Seminaret var vel greit. Vi drev med argumentasjonsdiagrammer, noe jeg syns egentlig er ganske vanskelig.. Jeg hadde bestemt meg for å sitte igjen etter seminaret for å se om jeg klarte å komme gjennom noen sider til, men jeg er visst helt ubrukelig i dag. På en halvannen time kom jeg gjennom fire sider. Totalt har jeg lest 14 sider i dag. Wow.

Jeg kom hjem da klokka var 20. Da hadde jeg vært ute av huset i nesten ti og en halv time! Det tok bare ett minutt etter at jeg kom ut av skolen at jeg begynte å skjelve og hakke tenner. Kom også relativt akkurat for sent til bybanen, så måtte vente en liten evighet på den også. Flott! Vel (eller igjen, endelig) hjemme gikk jeg rett i dusjen og lot det varme vannet skylle over meg lenge før jeg slang på meg varme klær. Nå kjenner jeg nesten at jeg begynner å fryse igjen, så jeg tenker å pakke meg inn i dyna i senga. Det er tross alt sent nå, så jeg tror jeg tar kvelden uansett. For en bortkastet dag! Jeg hater å føle meg så ubrukelig, lite til nytte og meningsløs. Får håpe jeg står opp med det rette beinet i morgen!

Vi skrives.
- Linnie

Besøk av Anabel i Bergen!

Hei mine kjære trofaste lesere :) Denne helgen har jeg hatt besøk av Anabel, og det har vært utrolig koselig! Det var så gøy å vise henne rundt i Bergen - studentbyen min - prate med henne, le med (og av, haha!) og synge med henne igjen! Seriøst, det å synge med henne hadde jeg savnet mer enn jeg var klar over selv. Jeg har jo sunget og spilt en del gitar mens jeg har bodd her i Bergen, men det var så godt å synge duett med Anabel igjen også! Gøy :) Vi har fått sangoppdrag i juleferien hjemme på eldresenteret (Anabel fikk forespørsel der hun jobber), og det er virkelig ikke dumt å begynne å trekke fram repertoaret vårt igjen!

Uansett, på fredag gikk vi til byen og jeg viste henne litt rundt i byen og Studentsenteret og Universitetet.

 På studentsenteret, i "egget" - auditoriet hvor jeg har alle forelesningene. Joda, det er meg der nede!

Haha, Anabel fant stolen under så fascinerende! "Den kan jo brukes begge veier!" Hun er litt sånn søt da :))

På skolen min der jeg har de fleste av seminarene mine!

Anabel med Torgallmenningen i bakgrunnen!

Avsluttet sightseeinga med en digg smoothie :)

Vel hjemme igjen så vi et par episoder av serien "Make it or Break it", spiste pannekaker, lagde (mislykka) muffinsbrownies og slappet av.

Lørdag var den store shoppingdagen! Vel, om vi ikke shoppet så mye, gikk vi mye rundt! Hvis dere kjenner meg rett, vet dere ganske godt at jeg ikke er en så veldig glad i å shoppe - når vi ikke har noe "formål", men bare går rundt.. Det gikk veldig greit i starten - det var faktisk overraskende .. gøy! Men da vi hadde vært ute i fire timer, var jeg lei. Fikk noen kule bilder, da :)

Se hva vi fant! :)

Åå, så fin :)

Ingen vellykket tur i Bergen uten regnet..

Fornøyde med en god bytur turet vi tilbake til leiligheten. Mari hadde dratt til en jentekveld, så det var stille i huset. Vi slo oss ned i stua med dagens middag - pizza! Eirik kom også ut etter hvert, og vi ble sittende og prate. Vel, han pratet for det meste, og Anabel og jeg kommenterte og svarte på det han sa.. Hehe, men jeg syntes det var koselig! :)

Anabel kjøpte seg ny genser og jeg en ny overdel :)

På kvelden skar Anabel og jeg opp en halv honningmelon, smeltet sjokolade og koste oss med flere episoder av "Make it or Break it". Anabel og jeg så den første og andre sesongen sammen i sommer, men vi rakk ikke å se den tredje. Da jeg flyttet til Bergen, begynte Mari og jeg å se serien sammen på nytt - og vi så også den tredje sesongen. Anabel hadde enda ikke sett den sesongen, så vi har gjennom helgen hatt en heftig maraton! Tror dere ikke vi ble ferdige da?! Tok halve natta, men ferdige med sesongen ble vi! Haha, herlig :)

Bildedryss.

I dag morges skulle Anabel dra med toget klokka 10:28. Vi hadde beregnet god tid på morgenen, og bestemte oss for å gå litt tidlig - bedre føre var... Da vi kom frem til bybanen, slo det meg at bybanen gikk på søndagstider i dag! Altså med en halvtimes mellomrom på denne tiden av døgnet, og den forrige hadde gått for drøye fem minutter siden. Haha, jeg ble virkelig helt satt ut! Anabel hadde en diger koffert (hun måtte ta med seg en del ting hjemmefra og til skolen nå), en databag og veske, og hun utbrøt "Analin, jeg kan ikke miste det toget!". Vi fant ut at det beste var å ta oss til togstasjonen til beins - og de beina måtte gå fort! Vi byttet på å ta kofferten, og vekslet mellom jogging og hurtig gange. Vi kom fram med ti minutters margin, og jeg var sliten og varm (hadde dratt på meg en freakin' ullgenser!). Men Anabel rakk toget, og jeg var glad til :) 

Tusen takk for besøket, du gode, herlige og sprudlende tvillingsøster! Du er hjertelig velkommen tilbake :)

Nå nærmer klokka seg 16. Mari og jeg har nettopp spist middag - kylling og ris med deilig saus. Ellers har jeg ingen store planer for kvelden. Tenkte å få med meg tippeligakampen Hønefoss-Rosenborg klokka 18 fra AKA Arena! Det er litt gøy å tenke på at jeg har spilt på den banen de skal spille på der :) Vel, det var forsåvidt også der jeg røk korsbåndet i det høyre (det sist opererte) kneet mitt.. 

Ha en fin søndagskveld!

Vi skrives

- Linnie

BESØK!! :D

Dere kan ikke gjette hvor mye jeg har gledet meg til dette besøket! Flere ganger når jeg har gått hjem fra skolen dette skoleåret har bare tanken på at hun skulle komme og gleden som fulgte, fått meg til å smile - glise - og til nesten å hoppe bortover veien - til en god fornøyelse for forbipasserende.. Å, det er ingen andre enn min kjæreste tvillingsøster Anabel som har tatt seg turen hit til Bergen for å besøke meg! :)

I går satte jeg av god tid til å vaske hele huset. Statusen min på Facebook lød "Lurer på om vi i kollektivet kan begynne å oppdrette kaniner. Var i hvert fall nok hybelkaniner her til en hel farm!". Just sayin'. Uansett, da klokka passerte 22 på kvelden, stakk jeg ut til togstasjonen for å hente henne. Å, det var så herlig å se henne igjen! Forrige helg var vi jo på skolen til Anabel og hjemme, men det blir litt annerledes når vi er alene sammen i et annet miljø, på en måte. Haha, litt av et forsøk på å forklare... Uansett, flere ganger i løpet av kvelden holdt vi på å knekke sammen latter!! Det var spesielt av noen kommentarer: "Oi, rommet ditt så større ut på bloggen din!", "Kofferten min tar jo en femtedel av rommet ditt.". Kanskje vi var overtrøtte eller kanskje det var fordi vi var så i ekstase over å se hverandre igjen, men jeg kan i hvert fall ikke huske å ha ledd så godt på lenge! :)

Vi pratet, (lo), hang opp tøy nede i den skumle kjelleren "Jeg skal ikke lenger klage på vaskekjelleren på skolen etter å ha vært her!", pratet enda litt til og så en film - det ble sent, men det var så koselig :) Filmen vi så heter The Awakening. Jeg hadde sett den en gang tidligere dette semesteret sammen med Mari, Daniel og Myse, men jeg husket nesten ingenting! Haha, det var gøy, for ikke å snakke om skvettinga til Anabel som gjorde at hele senga rista!

Anabel sa hun kom til å sove lenge i dag. Hun har vært oppe hver dag denne uka klokka 6 for å jobbe. Klokka nærmer seg 11, og jeg håper hun er rustet til å bli litt våt i dag - for det regner heavily ute nå! Haha, Eirik (roomie) var nettopp her og uttrykte sin misnøye over været før han stakk ut. 


Anabel sa hun kom til å sove lenge i dag. Hun har vært oppe hver dag denne uka klokka 6 for å jobbe. Klokka nærmer seg 11, og jeg håper hun er rustet til å bli litt våt i dag - for det regner heavily ute nå! Haha, Eirik (roomie) var nettopp her og uttrykte sin misnøye over været før han stakk ut. 
Åh, jeg gleder meg utrolig mye til å vise henne rundt i Bergen, vise henne skolen min, la henne møte folk jeg har blitt kjent med her og bare være sammen med henne disse dagene hun er på besøk! :) Å, hvilken glede!


Vi skrives :)

- Linnie

Knekontroll!

Heisann og hopp (eller noe..)!

Det er kveld, klokka nærmer seg 20, og om tre timer er det kun ett døgn igjen til min kjæreste tvillingsøster kommer på besøk - gjett hvem som gleder seg?! :D

I dag har jeg vært på knekontroll på Haukeland universitetssykehus. Det er (over) et halvt år siden jeg var inne til operasjon (i mars) av korsbåndet i det høyre kneet mitt. Da er det vanlig at en ortoped ser på kneet, for å se hvordan det har gått siden operasjonen, en type knekontroll. Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt, var jeg litt (ok, da - veldig) spent på hvordan jeg skulle finne veien fram, men det gikk faktisk veldig bra (med god hjelp av ei vennlig og hjelpsom dame jeg møtte på bussen som skulle samme vei!) :)

Jeg kom en halvtime før timen skulle begynne (bedre føre vàr...), og måtte i tillegg til den halvtimen vente minst i en annen halvtime på å endelig komme inn. Flaks at jeg dro med meg boka mi! :)

Omsider ble jeg dratt ut av den verdenen jeg var blitt fordypet i ved at en dame sa navnet mitt. Det var min tur! Jeg hilste på legen/ortopeden/overlegen (hva hun enn var), og navnet hennes glemte jeg med én gang hun sa det (tror faktisk ikke jeg fikk det helt med meg, og torde ikke å spørre etter det..). Først snakket vi om kneets historie og om at jeg studerte her i Bergen. Deretter skulle hun se på dette kneet. Jeg la meg på eh.. "undersøkelsesbordet" og hun foretok den velkjente prosedyren jeg er blitt så kjent med når folk skal kjenne hvordan bevegeligheten er i kneet. Jeg så hun stusset litt da hun så at jeg hadde arr på begge knærne mine, så jeg fortalte henne at jeg hadde vært inne til operasjon på det andre (venstre) kneet i 2007.

Etter en liten stund spurte hun meg om hun kunne hente en kollega av henne til å se på kneet. Jeg ble liggende i et par minutter før kollegaen hennes kom inn tett etterfulgt av henne selv. Han presenterte seg, men navnet hans festet seg heller ikke. Etter at han også hadde testet bevegeligheten i knærne mine, bekreftet han det hun andre legen (seriøst, så irriterende at jeg ikke fikk med meg noen navn!) hadde stusset over. Bevegeligheten var større i det venstre kneet enn i det høyre. Jeg, som egentlig er vant med at knærne er "dårlige" syntes ikke dette var breaking news, men de sa forsåvidt at siden jeg hadde lagt opp fotballen og at jeg klarte å både jogge og småløpe nå, ville disse knærne være tilstrekkelig for meg sånn som de er. Han sa forresten også at jeg hadde veldig god muskulatur i beina - styrketreninga og joggeturene har paid off! :D - og jeg måtte bare fortsette å trene slik som jeg gjorde nå. Lett!

Etter å ha betalt egenandelen på 307,- (what?!), tok jeg turen hjem. Hadde halvveis planlagt å treffe Junior, men han var stuck med kollokviejobbing i sentrum, så det får bli en annen gang.

Jepp, så nå sitter jeg her. Rent skolemessig i dag har jeg skrevet første utkast til hovedoppgava i exphil på om lag 1500 ord, og jeg har tegnet opp IPA-kartet. IPA står "The International Phonetic Alphabet", og dette er et skjema vi må kunne utenat når eksamenen kommer den 13. desember! Så, etter tips og råd fra seminarlæreren, tegnet jeg opp IPA-kartet og hang det opp ved senga mi. Slik ser jeg det hver dag, og kanskje det automatisk vil komme inn på denne måten! Vi får se. Det hjalp forresten mye bare det å tegne det opp i seg selv!

International Phonetic Alphabet - Consonants.

Det er faktisk opphold her i Bergen nå, så jeg tar meg en liten tur ut og løper! Må nyte ikke-regnet når det først kommer her i gården ;)

Vi skrives :)
- Linnie

Tidlig oppe med exphil

Hallais! Jeg sitter i stuen og jobber med exphil. Jepp, stuen. Pulten på rommet mitt er så liten, så jeg får ikke plass til alle vedleggene, arkene og dataen der. Det som er dumt med dette bordet, er at det er så lavt at jeg får vondt i nakken av å sitte her for lenge..

Klokka nærmer seg 9:30 denne onsdagsmorgenen. Jeg skal på knekontroll på sykehuset i dag og det eneste jeg tenker på er om jeg klarer å finne veien dit jeg skal møte opp. Whoop!

Har ingen spesielle planer i kveld. Har veiledningstime i morgen i exphil (driver og jobber med utkastet som må leveres i dag!), så blir sikkert sittende og forberede det litt..

Ellers har jeg det fint! Gleder meg som en unge til Anabel kommer i morgen og blir til søndag! Wow, det er sykt :))

Ønsker dere alle en velsignet dag!
Vi skrives.

- Linnie

Man in the Mirror!

Hey, jeg lette etter et Heggen gospel-klipp på Youtube, og fant et klipp av meg selv som jeg ikke visste lå der! Det er fra Heggen gospel sin turné i Tyskland i fjor sommer, og Anabel og jeg hadde solo på sangen "Man in the Mirror". Haha åh, jeg husker at vi pleide å slite med å nå opp på de høyeste tonene der.. Tror jeg på en av konsertene vi hadde på turnéen holdt på å knekke sammen fordi jeg traff så ufattelig dårlig. Sykt! Men det bringer frem gode minner. Alltid godstemning på turné! :)

Nå må jeg tilbake til oppgaveskrivinga. Eller rettere sagt, begynne..
Vi skrives.

- Linnie

Nattog, gah..

Jeg er vel tilbake i leiligheten i Bergen. Det er kveld, klokka nærmer seg 21, og jeg tenker på å ta kvelden hvert øyeblikk nå.

Jeg ankom Bergen i dag tidlig klokka 7 etter en natt på nattoget. Jeg misliker netter på toget, siden jeg sliter sånn med å sovne, og fordi jeg får så innihampen vondt i nakken! Denne gangen hadde jeg satt inn krefter på å komme meg natta gjennom. Jeg stod tidlig opp søndag morgen (det var i grunn for å gi pappa frokost på senga før han stod opp - farsdag!), og var våken i om lag 16 timer før mamma kjørte meg til Vikersund stasjon for å rekke toget! Med en postafen innabords (hjelper på trøttheten!), følte jeg meg klar for å komme meg av gårde!

Da jeg kom om bord på toget, fant jeg meg godt til rette på plassen min (hadde gangplass). På denne tiden var jeg så trøtt at jeg trodde jeg kunne besvime. Seriøst, det er lenge siden jeg har opplevd en lignende lengting etter å sove! Etter å ha blitt vekket av både konduktøren og passasjereren som skulle sitte ved siden av meg, falt jeg omsider i søvn. Søvnen var dårlig og det samme var nakken da jeg våknet.

Vel inne i leiligheten rakk jeg såvidt å slenge fra meg koffert og sekk før jeg la meg i senga. Etter en stund kom Mari inn for å hilse på meg :) Det var koselig å se henne igjen! Jeg stod opp for å snakke litt med henne og sette på en klesvask.

I dag hadde jeg forelesning fra 10-12 og seminar fra 16-18. Både før forelesninga og mellom forelesninga og seminaret trakk jeg meg inn på rommet mitt under dyna og sovnet. Jeg føler jeg har gått rundt som en liten zombie i hele dag - og jeg er trøtt fremdeles. Å, jeg gleder meg som en unge til å sove i natt! :) God natt til dere andre også!

Vi skrives.
- Linnie

Hjemmehelg!

Hei igjen! Det er søndag kveld og jeg sitter og slapper av etter noen fine dager i verdens navle, nemlig hjemme i Modum :) Hovedgrunnen til at jeg dro hjem var å overraskelsesbesøke Anabel på familiedagen hennes på skolen, og det var utrolig gøy! Jeg skrev om det i det forrige innlegget mitt. Ellers har det vært utrolig deilig å slappe ordentlig av og lade kreftene til siste innspurten dette semesteret med eksamener og innlevering av hovedoppgave!

Her hjemme har tida gått ved å se film, spille spill med familien, se igjen venner, trene litt, lese og slappe helt av. Nå har klokka passert 22, og om et par timer må jeg være på stasjonen i Vikersund for å rekke nattoget tilbake til Bergen. Det skal bli godt å komme tilbake også, i grunn, selv om det har vært digg å være her hjemme også. Komme tilbake til rutiner, få unnagjort eksamenene og (etter hvert) komme inn i herlige desember :)

Det har også vært kult å se igjen min godeste tvillingsøster! Jeg tror faktisk ikke vi har vært så lenge fra hverandre som nå, noensinne. Det går veldig bra altså, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner henne i blant når jeg er i Bergen!

Å, så godt det var å se igjen denne jenta :)

Jeg er trøtt. Det ble en tidlig morgen i dag, men det er vel egentlig godt, for da satser jeg på å sove godt på toget i natt ;) God natt, lesere. Håper dere har hatt en fin helg dere også!

Vi skrives :)
- Linnie

Slenger med et sitat jeg tenkte passet bra til denne dagen (farsdag!).
Anyone can be a father, but it takes somebody special to be a dad.

Overraskelsesbesøk til Anabel!

Hei mine kjære bloggtittere! Jeg sitter i stua hjemme i perlen av Modum. Klokka nærmer seg midnatt denne lørdagen, og jeg stakk egentlig til sengs for et par timer siden. Mangel på evnen til å sovne førte meg hit, og jeg tenkte jeg heller kunne skrive litt om hva jeg har gjort i dag - nemlig det jeg har gledet meg til gjennom hele uka!

I dag tidlig stod jeg opp 7:30. En times tid senere skulle mamma, pappa og jeg, etter å ha plukket opp mormor i Oslo, til Fredrikstad for å besøke Anabel på familiedagen hennes på skolen hennes; Haugetun folkehøyskole! Å, som jeg gledet meg :) Jeg hadde ikke sett min kjæreste tvillingsøster på om lag 13 uker (noe som jeg tør tippe er det lengste vi har vært fra hverandre så langt, ever)! Anabel visste ikke at jeg skulle komme, og det senket ikke oppspiltheten min det grann!

Omsider kom vi fram. Jeg møtte ei jente utenfor døra til gymsalen hvor programmet skulle foregå. Hun møtte blikket mitt, og utbrøt en smule usikkert, "Anabel?". Jeg måtte dra på smilebåndene da jeg stoppet og fortalte at jeg var tvillingen som kom på overraskelsesbesøk! Forbi kom en av fotballærerne som jeg dro kjensel på fra da jeg var på besøk i januar tidligere i år. Da var Anabel elev på skolen (nå er hun stipendiat), og vi hadde nøye utklekket en plan om at jeg skulle utgi meg for å være henne, for å se hvor mange vi kunne lure! Jeg kan nok ganske trygt si at jeg i hvert fall kunne telle på én hånd hvor mange av de over 100 personene som ikke ble forvirret da jeg møtte opp som Anabel. Spesielt gøy var det da vi lurte lærerne én etter én i matsalen hvor alle elevene, som tidligere hadde lignet spørsmålstegn, nå lo og hoiet da de så at det var lærernes tur til å bli forvirret. Å, for en dag!

"Takk for sist!" hilste Eivind - fotballæreren, og jeg rakk å snakke litt med ham før jeg stakk inn.Gikk litt i mine egne tanker da jeg plutselig oppdaget Anabel. Hun kom stormende mot meg med det største gliset jeg har sett på lenge! Hun hylte og skrek "Tuller du?!" og "Hva gjør du her?!" flere ganger, til det faktisk gikk opp for henne at jeg faktisk var her! Å, for en velkomst :)

Haugetun folkehøyskole hadde forberedt et program for oss, altså for familiene som hadde tatt seg turen, som de skulle vise for oss i gymsalen. Høydepunktet var naturligvis Anabels klasse som presenterte musikalen deres som de hadde jobbet intenst med de siste fire ukene! Anabel hadde en av de mest sentrale rollene, og jeg har ikke ord på hvor stolt hun gjorde meg :) Alle i klassen gjorde en fantastisk jobb! Kostymene var flotte, sangene var kule og musikalen i seg selv var både morsomt og bra! Det er så gøy å se hvordan disse årene til Anabel på folkehøyskolen - både som elev, men også dette året nå som stipp - har utviklet henne! Fantastisk.

Resten av dagen var veldig fin. Fikk mange blikk (som jeg gjennom alle disse årene med tvillingsøster har blitt ganske så vant med!) og en del kommentarer i løpet av dagen av folk som trodde jeg var Anabel. "Er du her? Burde ikke du skifte til musikalen nå?". Det var nesten komisk da folk kom bort og snakket helt vanlig til meg - uten å ha anelse om jeg ikke var den de trodde jeg var. Å få kommentarer for god opptreden på musikalen da den var ferdig! For ikke å snakke om flere av lærernes "Takk for sist!" - de hadde tydeligvis ikke glemt det forrige besøket mitt! ;)

Det var utrolig koselig å se Anabel igjen! Å se hva hun har jobbet med de siste ukene og møte de nye vennene hennes. Jeg har savnet henne, og det var så godt å overraske henne med besøk, se den herlige reaksjonen hennes da jeg kom og være sammen med henne igjen :)

Nå begynner klokka å bli mye igjen. Det er på tide å finne veien til Sleeping Beauty, skjønt jeg ikke finnes det spor trøtt. Kanskje det vil hjelpe med noe varmt å drikke? Jeg ønsker dere i hvert fall alle en god natt!

Vi skrives :)

- Linnie

Spent!

Det er en tidlig lørdag morgen. Det ble relativt sent i går, men jeg er ikke så trøtt.. Jeg er derimot oppspilt og energisk - veldig spent på hvordan denne dagen utarter seg. Jeg gleder meg som en unge!

Jeg rekker ikke å skrive mer nå, men dere skal definitivt få høre mer om det senere!

Vi skrives :)

- Linnie

Promotheus

Å, så daff jeg er! Sofasliter og tv-slave er passende kallenavn på meg nå. Jeg burde lese på både exphil og pedagogikk og jeg burde gjøre litt her i huset, men jeg orker ingenting! Klokka passerer halv to på dagen, og filmen Mighty Joe Young ble nettopp ferdig på Filmkanalen. Ok, her er en avtale. Klokka 14 skal jeg opp av sofaen og gjøre noe produktivt. Seriøst!

I går hadde vi filmkveld. Det må være en av de mest tåpeligste filmene jeg noen gang har sett! Det var så utrolig mye som provoserte og irriterte meg gjennom hele filmen. Seriøst. Men én ting overrasket meg! Hvis du kjenner meg godt, vet du at jeg ikke er så veldig glad i masse blod og gørr på filmer. Litt takler jeg, men takler ikke filmer hvor halvparten består av sånn dritt. Denne filmen var det jeg i utgangspunktet ville kategorisert som ekkel og "for mye" av det, men jeg taklet det! Haha, hvilken revolusjon :)

Filmen het Promotheus, og den kom ut i sommer i år - veldig ny, altså. Jeg tror det er en film jeg må se flere ganger for å skjønne ordentlig, og muligens også like. Når jeg tenker over det, syns jeg den ligner litt på filmen "Sphere", hvis dere har sett den? - den var ikke veldig bra den heller..

Hovedrollen blir spilt av Noomi Rapace, hun som også spiller Lisbeth Salander i Millenniumtriologien. Noe som også var et lite sammentreff, er at hovedrollen i den filmen jeg nettopp så, Mighty Joe Young, også spilte en relativt sentral rolle i denne! Eh, kult.

Yesda, klokka nærmer seg 13:50.
Vi skrives.

- Linnie

Når enden er god, er allting godt! :)

Hehey! Klokka er kvart på midnatt, og jeg sitter på rommet og tenkte å føre litt budsjett før jeg tar kvelden :)

Etter dagens seminar (som jeg blogget fra tidligere i dag) fant jeg ut av forelesninga var avlyst. Da stakk jeg hjem og slappet av foran tv-en før jeg kom meg en tur ut igjen. Jeg hadde avtalt en kafédate sammen med Birthe - ei herlig jente jeg kjenner fra hjemtraktene som går siste året på vernepleierstudiet. Vi ble sittende og prate i om lag tre timer på kafeen, og det var så utrolig koselig!

Vel hjemme var jeg mye fram og tilbake foran tv-en og vasking av rommet mitt. Det er en liten stund siden sistnevnte, kan du si.. Det er godt å få gjort, og nå er det fint her :) Da klokka hadde passert 21, kom Mari inn på rommet mitt og utbrøt plutselig "Jeg fikk lyst til å stikke ut på byen!". Jeg tror ikke hun mente noe seriøst med det, men jeg merket at jeg også var keen! Det tok ikke lange tiden før vi var på bybanen. Jeg tok med Mari til den baren Birthe og jeg var på tidligere på dagen - Kafé Bocca i sentrum. Det var utrolig koselig, bra service og gode drinker! Though litt dyrt.. Jeg bestilte meg en "Cosmopolitan" og en "Strawberry Daquiri", og det var sykt digg! :)

Forresten! Jeg fikk en gledelig overraskelse i dag :) Ei venninne i klassen fortalte meg plutselig at hun husket at jeg hadde fortalt henne at jeg ikke har vært i Filippinene selv etter at jeg ble adoptert, noe som tydeligvis hadde gjort henne litt trist. Så, da foreldrene tilfeldig dro dit (til Filippinene!) en ukes tid senere, hadde hun fått dem til å kjøpe en liten gave til meg OG Anabel! Hallo, jeg smeltet helt!! Hun er helt nydelig, og så utrolig skjønt gjort! Jeg merker jeg blir helt rørt av å tenke på det :)

Denne dagen har vært veldig fin! Skoledagen som bare var chill, møtet med Birthe, vasking av rommet, hengt og snakket litt med roomies i fellesarealene og kveldsturen på byen med Mari. Man må vel bare elske slike dager!

God natt :)

Vi skrives.

- Linnie

GOD morgen!

Hallais! Jeg er på skolen, og timen begynner om fem minutter. Skulle bare meddele at jeg fungerer mye bedre i dag, etter en god natts søvn og en morgen hvor jeg hadde god tid til å våkne og spise frokost.

Jeg våknet før alarmen gikk i dag, og stod opp. Etter en god frokost møtte jeg Eirik (roomie) på kjøkkenet, noe jeg gjør veldig sjelden, egentlig. Jeg tror jeg kan klare å telle på én (til nød to) hender hvor mange ganger jeg har møtt ham oppe til frokost! Uansett, han varmet seg noe mat i mikrobølgeovnen og begynte å fortelle meg hvorfor og hvordan maten kokte (eller noe). Jeg blir ofte imponert over hvor mye den gutten kan :) Ikke at jeg kan gjenfortelle det han sa, men det er litt kult at han kan det!

Nå skal vi ha det aller siste pedagogikkseminaret før eksamen som er den 30. november. Det blir noen diskusjonsøvelser og praktiske opplysninger til eksamenen. Rommet fylles opp med kjente og ukjente fjes. Vi har slått oss sammen med en annen peda-gruppe i dag, så det er flere her jeg ikke har sett før.

Nå må jeg stikke! Ha en fin dag, folks.
Vi skrives :)

- Linnie

Nok en brå morgen!

Jeg hater å stresse om morgenen. Å ikke ha tid til å spise frokost, stelle meg ordentlig og i det hele tatt det å våkne før jeg stikker ut av huset. Når jeg ikke rekker noen av delene, fungerer jeg dårlig om dagen!

Det tok lang tid før jeg sovnet i går, og søvnen var ikke spesielt god heller. I dag tidlig våknet jeg av meg selv, og automatisk sjekket jeg klokka. Jeg mente tydelig at jeg hadde stilt alarmen til 8:30 før jeg la meg, men da jeg våknet, var den blitt 9:30! Jeg spratt opp av senga, kledde på meg, hurtigstelte meg og pakket sekken på 10-15 minutter og kom meg ut av døra. Jeg hadde dårlig tid, men jeg rakk skolen akkurat. Flaks!

Nå er klokka over 15, og jeg har nettopp fullført innføringa i exfac! Jeg har sittet og jobbet pretty much non-stop siden klokka 10 i dag for å skrive den ferdig, og nå er jeg så lei! Haha, driver og planlegger meg en liten mental ferie før jeg er nødt til å ta forberedelsene til pedagogikkeksamen på alvor.. Nå er jeg sliten, trøtt og sulten - på høy tid å komme meg hjem.

Vi skrives.
- Linnie

Vil forresten ønske min kjære Twinnie lykke til med premieren på musikalen hennes i dag! Hun har en av hovedrollene, og jeg er så stolt av henne! Skulle ønske jeg kunne sett det.

Folkenes Fasade

I byen kan man gå hele dagen uten å se et eneste kjent fjes. Man møter blikket til de man går forbi. Gransker ansiktene deres, klærne, måten de ter seg på.

Og man begynner å tenke. For hvordan er de som mennesker? Noen har kanskje et ansiktsuttrykk som vekker oppmerksomheten din. Et drag av hardhet, eller kanskje en øm sårbarhet man så vidt kan skimte i det den kjemper seg opp til overflaten. Og man begynner å tenke på alt alle disse menneskene har opplevd.

De har alle en barndom. De har alle en mor og en far, men ikke alle kjenner dem. Skrubbsår, jordbær, akevittånde og ullstrømpebukser i en evig runddans, som brått er over og erstattet av ansvar og forpliktelser. Alle har de elsket og alle har de mistet.

At det finnes en kvart million mennesker i Bergen som alle har levd forskjellige liv er nesten for mye å ta inn over seg. At en forvokst bygd laget av brostein og betong kan tåle tre meter regn i året kan jeg fatte, men at den kan tåle trykket fra så mange drømmer, så mye sorg og så mye kjærlighet er en bragd ingen ingeniør kan forklare.

Jonas Finnanger.

Fra Studvest, 31.10.2012

Når døden blir underholdning.

Jeg satt og surfet på nettet og kom plutselig over et blogginnlegg til en venn av meg hjemmefra som fikk meg til å stoppe helt og lese.

The Game of Death - Sannhetsjakten

Han skrev om en dokumentar fra Frankrike som ble sendt på NRK2 for ganske nøyaktig to år siden. Det handlet om hvor mye makt autoritetspersoner har på folk. Det ble arrangert et fiktivt TV-program for å sjekke hvor langt deltakerne er villige til å strekke grensen når det kommer til å påføre andre smerte.

Det var 80 deltakere som var nøye plukket ut av teamet. De trodde de skulle være med i et TV-show, når de i virkeligheten var deltakere i et slags psykologisk eksperiment. Et eksperiment som skulle sjekke vanlige menneskers lydighet overfor en autoritet (her: publikum, programledere, TV..) i forhold til sin egen frie vilje og samvittighet.

Deltakeren skulle påføre en annen deltaker (som i virkeligheten var en skuespiller) et elektrisk sjokk hver gang han svarte feil på et spørsmål. Dette elektriske sjokket ble sterkere for hver gang han svarte feil (noe han mot slutten gjorde hver gang. Verdt å vite er kanskje at deltakeren ikke egentlig påførte denne andre deltakeren (skuespilleren) smerte, deltakeren bare trodde det. Skuespilleren satt i et eget avlukke og skrikene og tryglingene om å avslutte spillet var det eneste deltakeren hørte. Deltakeren satt med 27 forskjellige spaker som tilsynelatende skulle gi den andre "deltakeren" et elektrisk sjokk.

Resultatet av undersøkelsen var virkelig overraskende og tankevekkende. Av de 80 personene som deltok, var det kun 16 av dem som avsluttet. De andre var tydelig ikke komfortable med situasjonen og prøvde naturligvis å gi seg, men programlederen, publikumet og kameraene som var opp i fleisen på dem gjorde at de ikke klarte å takle presset. Til tross for de hjerteskjærende skrikene og bønnen om å avslutte spillet fra skuespilleren (som var spilt inn på forhånd), kjørte de løpet ut.

Dette fikk meg veldig til å tenke på hvordan jeg ville reagert i denne situasjonen. Det er så lett å si at jeg ikke ville holdt ut, og at jeg ville klart å avslutte. Men hvordan kan jeg si det? Hvordan kan jeg vite at jeg ikke ville taklet presset fra autoriteten? Det var 80 % av deltakerne som kjørte løpet ut. Som fortsatte å "torturere" den andre, ved å underkaste seg autoriteten. Hvordan er det mulig, når du hører hvor vondt den andre personen har det?! Når du vet at det er du som påfører den andre disse smertene, ved å dra i spakene?

Hva med dere? Ville dere klart å stå i mot, eller ville dere gitt etter for presset?

Når døden blir underholdning