Knekontroll!

Heisann og hopp (eller noe..)!

Det er kveld, klokka nærmer seg 20, og om tre timer er det kun ett døgn igjen til min kjæreste tvillingsøster kommer på besøk - gjett hvem som gleder seg?! :D

I dag har jeg vært på knekontroll på Haukeland universitetssykehus. Det er (over) et halvt år siden jeg var inne til operasjon (i mars) av korsbåndet i det høyre kneet mitt. Da er det vanlig at en ortoped ser på kneet, for å se hvordan det har gått siden operasjonen, en type knekontroll. Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt, var jeg litt (ok, da - veldig) spent på hvordan jeg skulle finne veien fram, men det gikk faktisk veldig bra (med god hjelp av ei vennlig og hjelpsom dame jeg møtte på bussen som skulle samme vei!) :)

Jeg kom en halvtime før timen skulle begynne (bedre føre vàr...), og måtte i tillegg til den halvtimen vente minst i en annen halvtime på å endelig komme inn. Flaks at jeg dro med meg boka mi! :)

Omsider ble jeg dratt ut av den verdenen jeg var blitt fordypet i ved at en dame sa navnet mitt. Det var min tur! Jeg hilste på legen/ortopeden/overlegen (hva hun enn var), og navnet hennes glemte jeg med én gang hun sa det (tror faktisk ikke jeg fikk det helt med meg, og torde ikke å spørre etter det..). Først snakket vi om kneets historie og om at jeg studerte her i Bergen. Deretter skulle hun se på dette kneet. Jeg la meg på eh.. "undersøkelsesbordet" og hun foretok den velkjente prosedyren jeg er blitt så kjent med når folk skal kjenne hvordan bevegeligheten er i kneet. Jeg så hun stusset litt da hun så at jeg hadde arr på begge knærne mine, så jeg fortalte henne at jeg hadde vært inne til operasjon på det andre (venstre) kneet i 2007.

Etter en liten stund spurte hun meg om hun kunne hente en kollega av henne til å se på kneet. Jeg ble liggende i et par minutter før kollegaen hennes kom inn tett etterfulgt av henne selv. Han presenterte seg, men navnet hans festet seg heller ikke. Etter at han også hadde testet bevegeligheten i knærne mine, bekreftet han det hun andre legen (seriøst, så irriterende at jeg ikke fikk med meg noen navn!) hadde stusset over. Bevegeligheten var større i det venstre kneet enn i det høyre. Jeg, som egentlig er vant med at knærne er "dårlige" syntes ikke dette var breaking news, men de sa forsåvidt at siden jeg hadde lagt opp fotballen og at jeg klarte å både jogge og småløpe nå, ville disse knærne være tilstrekkelig for meg sånn som de er. Han sa forresten også at jeg hadde veldig god muskulatur i beina - styrketreninga og joggeturene har paid off! :D - og jeg måtte bare fortsette å trene slik som jeg gjorde nå. Lett!

Etter å ha betalt egenandelen på 307,- (what?!), tok jeg turen hjem. Hadde halvveis planlagt å treffe Junior, men han var stuck med kollokviejobbing i sentrum, så det får bli en annen gang.

Jepp, så nå sitter jeg her. Rent skolemessig i dag har jeg skrevet første utkast til hovedoppgava i exphil på om lag 1500 ord, og jeg har tegnet opp IPA-kartet. IPA står "The International Phonetic Alphabet", og dette er et skjema vi må kunne utenat når eksamenen kommer den 13. desember! Så, etter tips og råd fra seminarlæreren, tegnet jeg opp IPA-kartet og hang det opp ved senga mi. Slik ser jeg det hver dag, og kanskje det automatisk vil komme inn på denne måten! Vi får se. Det hjalp forresten mye bare det å tegne det opp i seg selv!

International Phonetic Alphabet - Consonants.

Det er faktisk opphold her i Bergen nå, så jeg tar meg en liten tur ut og løper! Må nyte ikke-regnet når det først kommer her i gården ;)

Vi skrives :)
- Linnie