Hei mine kjære bloggtittere! Jeg sitter i stua hjemme i perlen av Modum. Klokka nærmer seg midnatt denne lørdagen, og jeg stakk egentlig til sengs for et par timer siden. Mangel på evnen til å sovne førte meg hit, og jeg tenkte jeg heller kunne skrive litt om hva jeg har gjort i dag - nemlig det jeg har gledet meg til gjennom hele uka!
I dag tidlig stod jeg opp 7:30. En times tid senere skulle mamma, pappa og jeg, etter å ha plukket opp mormor i Oslo, til Fredrikstad for å besøke Anabel på familiedagen hennes på skolen hennes; Haugetun folkehøyskole! Å, som jeg gledet meg :) Jeg hadde ikke sett min kjæreste tvillingsøster på om lag 13 uker (noe som jeg tør tippe er det lengste vi har vært fra hverandre så langt, ever)! Anabel visste ikke at jeg skulle komme, og det senket ikke oppspiltheten min det grann!
Omsider kom vi fram. Jeg møtte ei jente utenfor døra til gymsalen hvor programmet skulle foregå. Hun møtte blikket mitt, og utbrøt en smule usikkert, "Anabel?". Jeg måtte dra på smilebåndene da jeg stoppet og fortalte at jeg var tvillingen som kom på overraskelsesbesøk! Forbi kom en av fotballærerne som jeg dro kjensel på fra da jeg var på besøk i januar tidligere i år. Da var Anabel elev på skolen (nå er hun stipendiat), og vi hadde nøye utklekket en plan om at jeg skulle utgi meg for å være henne, for å se hvor mange vi kunne lure! Jeg kan nok ganske trygt si at jeg i hvert fall kunne telle på én hånd hvor mange av de over 100 personene som ikke ble forvirret da jeg møtte opp som Anabel. Spesielt gøy var det da vi lurte lærerne én etter én i matsalen hvor alle elevene, som tidligere hadde lignet spørsmålstegn, nå lo og hoiet da de så at det var lærernes tur til å bli forvirret. Å, for en dag!
"Takk for sist!" hilste Eivind - fotballæreren, og jeg rakk å snakke litt med ham før jeg stakk inn.Gikk litt i mine egne tanker da jeg plutselig oppdaget Anabel. Hun kom stormende mot meg med det største gliset jeg har sett på lenge! Hun hylte og skrek "Tuller du?!" og "Hva gjør du her?!" flere ganger, til det faktisk gikk opp for henne at jeg faktisk var her! Å, for en velkomst :)
Haugetun folkehøyskole hadde forberedt et program for oss, altså for familiene som hadde tatt seg turen, som de skulle vise for oss i gymsalen. Høydepunktet var naturligvis Anabels klasse som presenterte musikalen deres som de hadde jobbet intenst med de siste fire ukene! Anabel hadde en av de mest sentrale rollene, og jeg har ikke ord på hvor stolt hun gjorde meg :) Alle i klassen gjorde en fantastisk jobb! Kostymene var flotte, sangene var kule og musikalen i seg selv var både morsomt og bra! Det er så gøy å se hvordan disse årene til Anabel på folkehøyskolen - både som elev, men også dette året nå som stipp - har utviklet henne! Fantastisk.
Resten av dagen var veldig fin. Fikk mange blikk (som jeg gjennom alle disse årene med tvillingsøster har blitt ganske så vant med!) og en del kommentarer i løpet av dagen av folk som trodde jeg var Anabel. "Er du her? Burde ikke du skifte til musikalen nå?". Det var nesten komisk da folk kom bort og snakket helt vanlig til meg - uten å ha anelse om jeg ikke var den de trodde jeg var. Å få kommentarer for god opptreden på musikalen da den var ferdig! For ikke å snakke om flere av lærernes "Takk for sist!" - de hadde tydeligvis ikke glemt det forrige besøket mitt! ;)
Det var utrolig koselig å se Anabel igjen! Å se hva hun har jobbet med de siste ukene og møte de nye vennene hennes. Jeg har savnet henne, og det var så godt å overraske henne med besøk, se den herlige reaksjonen hennes da jeg kom og være sammen med henne igjen :)
Nå begynner klokka å bli mye igjen. Det er på tide å finne veien til Sleeping Beauty, skjønt jeg ikke finnes det spor trøtt. Kanskje det vil hjelpe med noe varmt å drikke? Jeg ønsker dere i hvert fall alle en god natt!
Vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar