Når døden blir underholdning.

Jeg satt og surfet på nettet og kom plutselig over et blogginnlegg til en venn av meg hjemmefra som fikk meg til å stoppe helt og lese.

The Game of Death - Sannhetsjakten

Han skrev om en dokumentar fra Frankrike som ble sendt på NRK2 for ganske nøyaktig to år siden. Det handlet om hvor mye makt autoritetspersoner har på folk. Det ble arrangert et fiktivt TV-program for å sjekke hvor langt deltakerne er villige til å strekke grensen når det kommer til å påføre andre smerte.

Det var 80 deltakere som var nøye plukket ut av teamet. De trodde de skulle være med i et TV-show, når de i virkeligheten var deltakere i et slags psykologisk eksperiment. Et eksperiment som skulle sjekke vanlige menneskers lydighet overfor en autoritet (her: publikum, programledere, TV..) i forhold til sin egen frie vilje og samvittighet.

Deltakeren skulle påføre en annen deltaker (som i virkeligheten var en skuespiller) et elektrisk sjokk hver gang han svarte feil på et spørsmål. Dette elektriske sjokket ble sterkere for hver gang han svarte feil (noe han mot slutten gjorde hver gang. Verdt å vite er kanskje at deltakeren ikke egentlig påførte denne andre deltakeren (skuespilleren) smerte, deltakeren bare trodde det. Skuespilleren satt i et eget avlukke og skrikene og tryglingene om å avslutte spillet var det eneste deltakeren hørte. Deltakeren satt med 27 forskjellige spaker som tilsynelatende skulle gi den andre "deltakeren" et elektrisk sjokk.

Resultatet av undersøkelsen var virkelig overraskende og tankevekkende. Av de 80 personene som deltok, var det kun 16 av dem som avsluttet. De andre var tydelig ikke komfortable med situasjonen og prøvde naturligvis å gi seg, men programlederen, publikumet og kameraene som var opp i fleisen på dem gjorde at de ikke klarte å takle presset. Til tross for de hjerteskjærende skrikene og bønnen om å avslutte spillet fra skuespilleren (som var spilt inn på forhånd), kjørte de løpet ut.

Dette fikk meg veldig til å tenke på hvordan jeg ville reagert i denne situasjonen. Det er så lett å si at jeg ikke ville holdt ut, og at jeg ville klart å avslutte. Men hvordan kan jeg si det? Hvordan kan jeg vite at jeg ikke ville taklet presset fra autoriteten? Det var 80 % av deltakerne som kjørte løpet ut. Som fortsatte å "torturere" den andre, ved å underkaste seg autoriteten. Hvordan er det mulig, når du hører hvor vondt den andre personen har det?! Når du vet at det er du som påfører den andre disse smertene, ved å dra i spakene?

Hva med dere? Ville dere klart å stå i mot, eller ville dere gitt etter for presset?

Når døden blir underholdning