Linnies verden

mandag 19. november 2012

Kald, våt og ubrukelig.

Det beskriver i grunn denne dagen. Det har pøsregnet her i hele dag, som gjorde at jeg ble kald og våt fra starten av dagen. Jeg fikk frosten, og den ga virkelig ikke slipp!

Jeg gikk til skolen i dag. Himmelens sluser hadde åpnet seg, og det høljet! Vel (eller i hvert fall endelig) framme på studentsenteret var både jakka og buksa mi våt. Jakka kunne jeg jo ta av meg, men jeg hadde ikke på meg regnbukse, så den var kald og våt stort sett gjennom hele dagen. Etter forelesninga satt Kristoffer, Tuva, Thea og jeg oss i cafeen for å lese. Thea og jeg bega oss på exphil, Kristoffer leste pedagogikk og Tuva ... skrev et brev, eller noe? Kulden hadde tatt tak i meg, og dét i tillegg til mangel på motivasjon hindret meg i å konsentrere meg om det som var viktig. Tankene var helt andre steder, og kroppen skalv fordi jeg frøs.

Fra tiden mellom forelesninga og til seminaret, som tilsvarer omtrent fire timer, klarte jeg å komme gjennom drøye ti sider i den puslete exphilboka. TI SIDER! Det er faktisk helt sykt. Seminaret var vel greit. Vi drev med argumentasjonsdiagrammer, noe jeg syns egentlig er ganske vanskelig.. Jeg hadde bestemt meg for å sitte igjen etter seminaret for å se om jeg klarte å komme gjennom noen sider til, men jeg er visst helt ubrukelig i dag. På en halvannen time kom jeg gjennom fire sider. Totalt har jeg lest 14 sider i dag. Wow.

Jeg kom hjem da klokka var 20. Da hadde jeg vært ute av huset i nesten ti og en halv time! Det tok bare ett minutt etter at jeg kom ut av skolen at jeg begynte å skjelve og hakke tenner. Kom også relativt akkurat for sent til bybanen, så måtte vente en liten evighet på den også. Flott! Vel (eller igjen, endelig) hjemme gikk jeg rett i dusjen og lot det varme vannet skylle over meg lenge før jeg slang på meg varme klær. Nå kjenner jeg nesten at jeg begynner å fryse igjen, så jeg tenker å pakke meg inn i dyna i senga. Det er tross alt sent nå, så jeg tror jeg tar kvelden uansett. For en bortkastet dag! Jeg hater å føle meg så ubrukelig, lite til nytte og meningsløs. Får håpe jeg står opp med det rette beinet i morgen!

Vi skrives.
- Linnie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar