Bursdagspartieyy!

I dag satt vi bare og slappet av i stua da Anabel sa hun snakket med Marie på facebook. Hun ble nemlig 18 år i dag, og ville at vi skulle være med og feire dagen hennes! Vi skulle møte henne om én time, og det ble plutselig veldig hektisk her. Mange tenker sikkert at 18'årsfeiringa inneholder drikking, festing o.l, men det var en bursdag hvor vi gjenskapte minnene fra barndomsbursdagene, noe som falt i smak hos oss alle!

Jeg kjenner ikke Marie noe særlig fra før, og har bare møtt henne på gospelen, og da vi møttes i bakrommet før deltakelsen på UKM tidligere i år. Hun sa hun hadde lyst til å bli bedre kjent med oss, og det er jo ikke mulig å si 'nei' til noe sånt! :D Jeg har jo også syntes at hun virker veldig grei, og har hatt lyst til å bli bedre kjent med henne. Anabel og jeg gikk og satte oss på brygga før vi så gjengen komme slentrende. Det var Marie, Sindre, Oda, Sigve, Lioba og broren hennes (til Lioba - husker ikke hva han heter...) som kom. Planen var isbading, men det var bare tre av dem som var uti... Det var bursdagsbarnet, Sindre og Lioba. Virkelig sporty gjort, altså! :) Marie var faktisk uti to ganger. Jeg bøyer meg i støvet!

Vi tok bussen til Åmot hvor vi ble hentet av mora til Marie som kjørte oss hjem til henne. Der møtte vi også Hanna og Kaja som ikke var med på isbadinga. Vi startet med en lakrissnørekonkurranse. Vi festet en drue nederst på lakrissnøret, og skulle spise oss frem til den med å ha hendene på ryggen. Jeg tror Sigve og jeg var de eneste som ikke likte denne sammensetningen! Anyway, jeg vant begge rundene vi tok :) Den første var veldig jevn med Sigve, men siste var egentlig nokså overlegen :) Hehe..

Deretter satt vi oss rundt bordet dekket av papir som åpnet mulighetene for å tegne. Vi utfoldet våre kreative evner, og det ble skriblet og tegnet landskap, tegneseriefigurer, menneskefigurer, dyr og biler. Jeg oppdaget flere skjulte talenter i dag! Ble særlig imponert over Sindres Pæremann, Sigves landskap, Hannas kunstverk av stempler, hjerter og farger, og jeg kan vel ikke unngå å nevne Dag Petters landskapstegning heller... ;)

Etter å ha sett gjennom noen bursdagsleker skrevet ut fra nettet, ble det arrangert "flasketuten peker på". Jeg har ikke lekt den leken siden barneskolen, så det var i grunn litt moro å ta det fram igjen! Det ble gjort alt fra dikting, synging, dansing og push-ups, til å stappe munnen full av druer, snakking på annet språk og på rim, og drikking av en mikstur av solo, ketchup og sennep (seriøst, yuk!). Jeg måtte blant annet gjennom barføtt løping ute i snøen og 20 spensthopp. Yeah..

Resten av kvelden gikk til koselig prating og videre tegning på bordet. Marie sa forresten at tegnerullen (altså det bordet var dekket av) skulle tas vare på! Superkoselig å se igjen det om noen år, da! :D

Da klokka nærmet seg halv ti, kjørte mora hennes Anabel, Lioba, broren hennes og meg til Skysstasjonen. Der tok Anabel og jeg og Dag Petter, som hadde tatt turen med longboardet hans fra huset(!!), bussen tilbake til Vikersund.

Nå sitter jeg hjemme i senga. Er trøtt og skal legge meg nå!
Vi skrives :)

- Linnie

Feerie!

Ahh, nå sitter jeg i sofaen og slapper helt av foran tv'en. Friends begynner snart, og katten vår, Simba ligger ved siden av meg. Jeg kjenner virkelig at denne ferien kom beleilig! :)

I dag dro mamma og mormor til Toscana og blir borte til torsdag, så det blir bare Anabel, pappa, kattene og meg noen dager igjen her på gården. Det blir nok bra! Anabel og jeg satt på med mamma og mormor til Hønefoss i dag tidlig for å hente noe på hybelen. Deretter tok vi en treningsøkt på Elixia på to timer. Utrolig deilig å få gjort, egentlig!

På bussen hjem igjen fra Hønefoss i dag klarte jeg endelig å sove! Det var en følelse som var helt utrolig og virkelig etterlengtet :) I et lite sekund fristet det veldig å bare sitte på bussen videre, men jeg så pappa hadde svinget inn på bussholdeplassen og jeg ville jo hjem, så jeg gikk motvillig av bussen.

Nå har jeg sittet og skrevet dette blogginnlegget i evigheter uten å ha publisert det! Avtalte med Iselin i stad at hun skulle komme bort, og for en halvtime siden ringte det på døra. Jeg, som var sikker på at det var Iselin som kom, ropte "Kom inn!" fra stua, og ble ganske overrasket da jeg hørte stemmen til en venn av pappa som svarte. Det er faren til ei venninne av meg som heter Lærke (altså, venninna mi heter Lærke). Han er dansk, så det var noen "hva?", "hm?" og "hva sa du?" i samtalen, men jeg har virkelig forbedret meg opp gjennom årene. Jeg husker godt da Anabel og jeg var yngre. Lærke er en av de barndomsvennene vi har hatt lengst, så vi har vært sammen helt fra da vi gikk i barnehagen. Da vi besøkte Lærke som barn, slet jeg alltid med å forstå hva faren hennes prøvde å si. Spesielt én gang rundt bordet husker jeg, hvor han stilte meg et spørsmål. Jeg klarte ikke å skjønne hva han prøvde å si, så jeg måtte spørre om og om igjen. Det var så utrolig flaut! - Og det var om mulig enda flauere da jeg fikk vite at det han spurte meg om, var om jeg ville ha te...

Anyway... Anabel og jeg var forresten på AKA arena på lørdag i Hønefoss og så på kvinnelandslaget spille kamp mot Makedonia. Møtte, som avtalt, Henriette (hun og jeg som er de eneste jentene på toppidrett - fotball) og Aida. Aida, som nylig har operert, kom seg akkurat opp trappene hvor vi satt, før dommeren blåste kampen i gang. Norge fikk første mål etter 40 sekunder, og da det var gått 26 minutter, var stillingen 7-0. Makedonia spilte mildt sagt forferdelig, og stillinga til pausa var 8-0. Midt uti første omgang så vi Eivind sitte litt lenger bortenfor oss på stadionen, så vi ba ham komme og sette seg sammen med oss. I pausa gjorde vi alle et lite veddemål om hva stillinga ble da kampen endte. Jeg sa 14, Eivind 15, Anabel 16, Henriette 17 og Aida 18. Andre omgang startet mye slappere fra de norske jentene enn fra første omgang. Det var ikke før vi var midt i andre omgang de klarte å håve inn mål igjen. Stillinga ble til slutt 14-0, og jeg vant veddemålet :) FYI var 12 av de 18 makedoniske spillerne født på 1990-tallet hvor 5 av dem var spillere født i 1993...

Nå kom Iselin bort, og vi har tenkt til å se nok en film sammen! Gleder meg :)
Vi skrives, peeps!

- Linnie

Palmesøndag

Jeg hadde en kort diskusjon med Iselin i stad om hvorvidt det er Palmesøndag i dag eller ikke. Jeg mente det var det, men hun var visst ikke helt enig.

Anabel og jeg var nemlig borte hos Iselin i stad og så på skrekkfilm. Vi tok med en bunke filmer hjemmefra, og det var visst mest stemning for å se "Skeleton Key". Jeg har sett den en god del ganger før, men jeg har aldri forstått den så godt som jeg gjorde nå! :)

Jeg kan huske den tiden jeg var mye sammen med Marte (i 10. klasse). Jeg skulle ta med en film hjemmefra som vi kunne se sammen. Jeg ville veldig gjerne ta med denne filmen, og sa til henne at jeg skulle ta med en skrekkfilm. Jeg, som på den tiden var veldig pysete når det gjelder filmer (er fremdeles det, men det har nok bedret seg en god del!), ga Marte et inntrykk av at "nå skulle Analin komme med 'skrekkfilm'!", og hun innstilte seg nok ikke på noe superskummelt. Allikevel endte det opp med at hun og søstera hennes, Mari, lå oppå hverandre i sofaen, livredde for hva som skjedde i filmen.

Aller første gang jeg oppdaget denne filmen var på Norway-cup i 2005. Dette var rett etter at Anabel og jeg hadde begynt på 91-laget, der spillerne var ett år eldre enn oss. Vi satt inne i klasserommet vi lå på med dataen som en av jentene hadde tatt med. Det var kveld og vi hadde nettopp sett ferdig filmen "The 40-yeard-old Virgin", som vi hadde kjøpt på en bensinstasjon. Uansett... Vi gikk på 'bonusmateriale', og så på trailerne som var der. Blant dem var Skeleton Key. Alle satt kjemperedde bak dyner, puter og hverandre som trygge skjold. Vi så den flere ganger fordi vi syntes den virket så spennende! Det var faktisk bare ved tilfeldigheter at Anabel og jeg fant samme filmen i en butikk noen år senere og kjøpte den som en gave til mamma! :)

Anyway, i dag sov jeg til jeg våknet, og enda litt til. Det var godt å bare kunne ligge i sengen uten å tenke på å stresse! I dag har jeg ikke gjort en verdens ting. Bare surret på dataen, sett litt på tv, spilt en del gitar og ryddet klær. Jeg kjørte forresten mamma og mormor en kort tur til Vikersund hvor de kjøpte inn en liten medisin-ting på MIX før vi kjørte over brua igjen for å vaske bilen. Kult!

Jeg gikk bort til Iselin (Anabel var allerede der) da jeg kom hjem, og filmen begynte etter at Lene (søstera til stefaren til Iselin) hadde lagt barna. Det er lenge siden jeg har sett film sammen med Anabel og Iselin nå, og det var kjempekoselig å gjøre det igjen! :) Dette blir nok flere av dem i påsken, håper jeg!

Nå må jeg legge meg! Skal tidlig opp i morgen og komme meg til Hønefoss for å trene. Anabel glemte nemlig noe igjen på hybelen på lørdag, så måtte uansett tilbake...

Forresten! Nå er det sommertid, husk å stille klokken én time frem! :)
Vi skrives.

- Linnie

Nå er det Påskeferie =)

" PÅSKEFERIE! Vi legger bøka på hylla og sees om 12 dager ;)"

Dette var en facebook-status jeg leste da jeg logget meg på i stad. Skal virkelig bli deilig å få slappet litt av, og ladet opp kreftene til siste innspurt på skolefronten!

Kom nettopp hjem fra Heggen Gospels siste korøvelse før Påsken. Var en helt ok øvelse med gjennomgang av noen sanger. Vi slet litt med å finne alt-stemmen til Kyrie, men Julie, Anabel, dirigentene og jeg diskuterte mellom den lave tonen jeg ikke kjente igjen fra noenting, og den litt høyere tonen som jeg husker jeg har sunget før. Anyway... Etter pausa prøvde vi igjennom sangen "Man In The Mirror" med Anabel og meg som solister. Selv om det definitivt gikk bedre i dag enn forrige gang, har vi fremdeles et godt forbedringspotensiale. Det vi sliter med, er at den går så sinnssykt høyt i refrenget etter modeleringa! Det er så å si på grensen til hva en alt-stemme i det hele tatt kan klare. Stian sa til oss at når vi står på scenen på turné med hundrevis av tyskere som roper og gauler, får vi et ekstra kick som hjelper oss på å nå opp. Jaja, jeg er spent på å sjekke ut denne teorien!

Anyway, i dag sluttet vi på skolen 11.10. Dagen startet med å se ferdig filmen "Ensemble, c'est tout" i fransken. På norsk heter den "Sammen er vi mindre alene", og jeg syns det var en søt film. Timen deretter gikk til matematikk og vi lærte om sammensatte funksjoner. Kult! Ble igjen litt i klasserommet etter at alle hadde gått sammen med Gyda. Hun leste til en fysikkprøve hun skulle ha i neste time, og jeg skriblet og tegna litt på tavla mens hun forsøkte å forklare meg hvordan spennekretsen i lyspæra (eller noe) fungerte. Jeg er så glad jeg slipper å ha om det, altså! Hun stakk omsider til time, og Håkon kom inn. Prata litt med ham også før jeg stakk bort på Elixia for å trene. Det ble en god restitusjonsøkt med halvparten styrketrening og halvparten sykling.

Gjorde ferdig matteleksene på skolen med Anabel før vi kom oss tilbake til hybelen for å pakke, rydde, vaske, støvsuge og ta oppvasken før vi løp ut til bussen som tok oss med til sentrum for så å hoppe rett på bussen fra sentrum til Vikersund på korøvelsen.

Dette var dagen min! Nå er jeg trøtt, og skal tilbake til Hønefoss i morgen for å se kvinnelandslaget spille kamp på AKA arena! Litt stas å tenke på at jeg selv har hatt treninger der de skal spille! :)

Vant forresten kampen i går 11-0! Kampen var mot Hokksund på hjemmebane, men den var jo ikke noe spesielt spennende... Dommeren, en som har dømt flere kamper jeg har spilt på, kom bort og fortalte meg at han syntes jeg var blitt enda raskere, og at han likte ballteknikken og innleggene mine (selv om de godt kunne vært mer stilt 45o ut).

Ønsker dere alle en super påske! :)

Vi skrives!
- Linnie

Dårlig tid!

Jeg sitter nå hjemme og hiver i meg middag. Om ca 15 min må jeg av gårde på kamp med Modum. Humøret har variert en god del på skolen i dag. Ble ganske glad da Espen (fotballærer) sa til Henriette og meg at han syns vi er flinke i fotballøktene. Vi har bedre kontroll på ballen i firkantøvelsene, og vi klarer fint å ligge på samme nivå som gutta med tanke på two-touch. Utrolig bra å ha dét i tankene nå som vi går ut til påskeferie!

Jeg tok bussen fra Hønefoss til Vikersund i dag. Hadde jeg visst at det var noe lysregulert veiarbeid-greier rett før Ask, hadde jeg nok tatt en tidligere buss! Vi stod i ca 20 min i kø, og bussen ble en halvtime forsinket! Jeg mista bussen fra Vikersund og hjem, men bussjåføreren Hroar (ja, det er med h foran!) kjørte meg hjem i miljøbilen. Kult!

Jeg tenkte å si fra til mamma og pappa at jeg ville bli forsinket, for jeg VET hvor bekymret de blir, men jeg har jo mista telefonen, så det var ikke mulighet til det. Da jeg omsider kom gående opp i gården, så jeg mamma stå ved vinduet og pappa var i garasjen. Han viste stolt frem den nye traktoren han kjøpte seg tidligere denne uka. Den var fin! :)

Uff, jeg må egentlig bare komme meg av gårde! Heldigvis har jeg ikke lekser til i morgen! Gjorde matteleksene før skolen begynte i dag, og fransken gjorde jeg mens jeg ventet på buss etter skolen! Herlich :)

Vi skrives!
- Linnie

Avhengig av mobilen?!

Det er så typisk at når jeg først virkelig trenger mobilen, ja, da har jeg mistet den! Stressa sinnssykt i stad! Jeg hadde tatt bussen hjem etter skolen siden jeg skulle på Modumtrening. Da jeg kom hjem, fikk jeg forresten delicious middag :) Anyway... Mamma og pappa skulle straks dra av gårde igjen, siden pappa skulle hente den nye traktoren i Heggedal, eller noe. Mamma kjørte ham ut, og jeg var overlatt til meg selv i huset (sammen med kattene!). Pappa hadde snakket med naboen, og hun skulle kjøre meg til treninga.

Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at tiden hadde løpt fra meg. Klokka nærmet seg 19, og jeg måtte snart komme meg av gårde! Jeg var nødt til å skifte og pakke innen den tid. Jeg kom plutselig til å tenke på at det var noe viktig Anabel hadde bedt meg om å ta med hjemmefra, men jeg klarte ikke å huske hva det var! Jeg måtte også ha tak i mamma for å spørre om jeg kunne legge igjen sekken og bagen hjemme til hun kom og hentet meg på treninga (vi ble enige om at siden jeg ikke har telefon, skulle hun svippe meg over fra treningsplassen til bussholdeplassen og forsikre seg om at jeg rakk bussen), slik at jeg slapp å ha det ute mens jeg trente. Men jeg hadde ikke telefon, så jeg prøvde desperat å få tak i Anabel på facebook, men det var til ingen nytte.

Jeg løp fram og tilbake mellom dataen for å sjekke svar, badet for å skifte, kjelleren for å hente klær, og stua for å se om naboene var ute med bilen. Jeg fikk ikke svar fra Anabel, og fikk heller ikke kontakta mamma. Ufattelig hvor hjelpesløs jeg følte meg uten den mobilen!

Litt etter ringte det på døra, og skyssen var kommet. På treninga i dag hadde vi bare teknikktrening - det var i hvert fall det eneste jeg rakk å være med på. Bussen tilbake til Hønefoss gikk slik at jeg måtte gå en halvtime før treninga var over. Jeg hadde avtalt å møte mamma da klokka ble 21, men klokka snodde seg over 21 da jeg gikk rundt på parkeringsplassen og lette etter henne. Jeg hadde ikke mulighet til å kontakte henne, så jeg bestemte meg til slutt for å gå (måtte forresten løpe!). Men heldigvis svingte bilen inn da jeg kom meg til Rema 1000. Jeg hoppet fort inn, og hun kjørte hurtig av gårde. Hun fortalte meg at hun hadde kommet direkte fra Heggedal, og måtte kjøre på kanten av fartsgrensa for å rekke meg.

Uansett... Jeg rakk bussen, kom meg på hybelen for å dusje og spise. Maten er nå spist, jeg er straaks ferdig med blogginnlegget, og jeg ser fram til å legge meg! Må lese litt til en liten franskprøve i morgen først...

Føler meg noen hakk bedre enn i går! Thank God. Til tross for at geografiprøva i dag gikk megadårlig!! Jaja... Blir godt fornøyd med 4'er på den =/

Vi skrives.
- Linnie

I just wanna scream

Er det meningen at skole skal ta knekken på folk? Eller er det bare jeg som ikke takler det like bra som alle andre?

Jeg er så ufattelig LEI ALT, og bare tanken på å måtte stå opp i morgen til atter en ny skoledag, dreper meg. De siste dagene har Anabel og jeg lest oss igjennom 90 sider geografi, gjennomgått hele matematikkboka, og frisket opp franskgrammatikken for å skrive en fransk stil. Jeg har slitt med å sove lately og jeg stresser hele tiden! Jeg har klart å miste telefonen min ca. 20 ganger bare dette året (de fleste gangene er jeg heldig nok til å finne den igjen), bankkortet har vært savnet, samt koden er glemt (fått nytt heldigvis!), nøkler kommer og går og nå er også dataladeren min sporløst forsvunnet! Jeg fatter ikke hva det er som skjer med meg?!

Livet mitt er deprimerende. Skole, trening, skole, trening, og enda mer skole. Hvis jeg er heldig og får ta "utflukter" underveis, tenker jeg bare på de leksene jeg burde ha gjort, istendefor å ha det koselig der jeg er. Hvor er lyspunktene om hverdagen? Jeg befinner meg i et bunnløst sort hull. Jeg ser opp. INGENTING skjer! Hva skjedde med alt? Hvordan ble alt slik?

Jeg holder dette snart ikke ut lenger. Hvordan skal jeg klare å opprettholde karaktersnittet mitt ut dette skoleåret? Dét kommer ikke til å funke! Jeg kommer til å faile.

God, give me strength...

Ahh =)

Ferdig med den halvdags matteprøva jeg har gått og gruet meg til i evigheter! :) Ahh, merker at skuldrene kjennes litt lettere!

Anabel vekket meg med mobilen hennes i morges da klokka var halv åtte, men jeg klarte ikke å komme meg opp før 20 minutter senere. Det er helt ufattelig hvordan hun klarer å "sprette" opp av senga med én gang mobilen ringer! Jeg klarer aldri å komme meg opp før jeg har drøyet den "bare too minutter til!". Etter en god frokost, regnet vi litt matte her på hybelen før vi tok bussen til sentrum for å fortsette å jobbe der.

Etter å ha gått rundt for å finne plass på skolen, endte vi med å sitte ute, utenfor biblioteket. Gyda kom som planlagt, ved 10-11-tiden, og vi regnet og diskuterte matten sammen. Det notatarket vi kunne ha med, skrevet på begge sider, hadde jeg såvidt begynt på, så jeg gjorde mitt beste med å kombinere å henge med jobbinga sammen med Anabel og Gyda på prøvearket læreren hadde delt ut i forkant, som jeg prøvde å skrive ned viktige notater på notatarket vi kunne ha med på prøva. Den forberedelsen jeg gjorde den timen med disse jentene er nesten den som hjelp meg mest! Vi gikk grovt gjennom alle kapitlene som skulle være med, og frisket opp i derivasjon, den dobbelt-deriverte, vendepunkt, funksjonsdrøfting, vektorregning og geometri. Vi fikk dette på prøva, og jeg var lykkelig siden vi nettopp hadde gått gjennom det sammen før prøva ble utdelt!

Nå sitter jeg igjen på hybelen. Må begynne å lese geografi til morgendagens prøve nå. Det er bare den igjen nå, før ferien :) Har hatt minst én prøve i uka de siste månedene, og det virker aldri som om det skal være tid til å slappe av. Hele skolen er stress, og jeg gjør så godt jeg kan med å kombinere det med fritid, men neimen om det er lett!

Nå er jeg trøtt også. Flotte saker!

Vi skrives.

- Linnie

I want to give up

Ingenting går min vei om dagen! Franskprøva på fredag gikk dårlig, matteprøva i morgen kommer til å gå dårlig og geografiprøva på tirsdag kommer i hvert fall til å gå dårlig. Unnskyld meg, hva tenker folk på når de setter opp tre prøver, tre skoledager etter hverandre, som alle er i avsluttende fag?? Det er dømt til å gå dårlig!

I tillegg til at skolen går nedenom og hjem, er dataladeren min er stjålet (i hvert fall sporløst forsvunnet) og mobilen min har jeg på sett og vis klart å miste. Humøret mitt er sjeldent noe særlig over bånn, og jeg finner meg selv likegyldig og sliten.

Vel, jeg har prøvd å regne matte i dag, men jeg syns det er vanskelig. Har flere ganger seriøst tenkt å gi opp alt, men klarte sånn noenlunde å spore meg tilbake - hvor hardt det enn var... Anabel og jeg holder hverandre oppe! Jeg har nådd et punkt hvor jeg merker at jeg snart ikke holder ut lenger. Jeg lever på tampen av å gi opp hele tiden, og jeg klarer snart ikke å finne noen lyspunkter i hverdagen. Hvordan ble alt slik?

Jeg sitter nå på hybelen. Må straks fortsette med mattejobbinga - det dreper meg, ass. Det ble sent i natt etter gårsdagens tur til Oslo. Sovna ikke før klokka var omtrent 3, og det ødela mye av denne dagen. Prøvde å sove litt på bussen til Hønefoss i stad, men funka dårlig. Klarte ikke å tenke på annet enn de stygge prøvene, og dynge meg selv i selvmedlidenhet. På denne tiden pleier jeg å dope meg med musikk på høyt volum - føler på en måte at da stenger jeg disse hersens tankene ute. Men siden den eneste musikkspilleren jeg har: mobilen min - er borte, hadde jeg ikke mulighet til dette, så selv med øyne som føltes tunge som bly, klarte jeg ikke å sove.

Pokker, jeg skriver bare masse shit for å drøye matten. Jeg er nødt til å fortsette...
Vi skrives.

- Linnie

Skal i 40'års-lag!

Det er helg og snart lørdag kveld. Jeg hadde så nytt denne helgen hadde det ikke vært for neste ukes prøver... Til mandag har vi halvdags matte og dagen etter har vi geografiprøve. Hele denne dagen har gått til geografilesning med Anabel. Jeg må si jeg syns vi har vært skikkelig flinke! :D Vi har kommet oss gjennom 35 sider, og det er bare 17 sider igjen! Totalt har Anabel og jeg lest 69 sider siden torsdag. Må seriøst få lest gjennom resten etterpå...

Mamma brukte i stad omkring en hel time på å rette ut håret mitt, som forresten ikke funket noe særlig. Jeg endte til slutt opp med alt håret i en topp lenger opp på hodet enn jeg pleier. Legger inn bilde når jeg finner USB-kabelen...

Jeg har hatt en veldig fin dag i dag! Det var moro å lese stoffet sammen med Anabel i dag, og vi har hatt det moro sammen! Vi har flyttet oss fra stua, til kjøkkenet og ned til kjellerstua hvor vi nærmest ble liggende oppå hverandre og lese på madrassene. Da pappa ropte at det var mat, fant vi aldri igjen motivasjonen etterpå for å fortsette å lese...

Nå er det snart avreise, og jeg må skifte og sminke meg! :)
Vi skrives.

- Linnie

Friends!

Nå sitter jeg i sofaen på hybelen og ser Friends. Sinnssykt bra episode i dag :D Friends er så digg!

I dag hadde vi halvdags franskprøve. Den gikk ikke så bra som jeg hadde håpet den ville gjøre. Fikk for dårlig tid (rakk ikke å lese gjennom), og brukte relativt lang tid på den første oppgava. Vi fikk en fransk tekst på én A4 side, og skulle først skrive et sammendrag på norsk, etterfulgt av noen punkter angående en spesifikk del av innholdet på fransk. Når dette var gjort, skulle vi velge én av fire oppgaver og skrive en tekst på fransk. Jeg valgte oppgaven hvor teksten skulle begynne med: "Je fais ma valise..." - "Jeg pakker kofferten min...". Den ble litt over én side, men hvor bra den ble, vet jeg ikke. Jeg diktet en historie om at jeg skulle være utvekslingsstudent i Frankrike.

Anyway... Siden det var halvdagsprøve, sluttet vi på skolen 11:15. Sinnssykt deilig! :) Anabel og jeg trente på Elixia, handla på senteret og stakk deretter tilbake til hybelen. Nå skal vi straks hoppe i gang med lekser, før vi ser om vi rekker korøvelsen i kveld!

Vi skrives!
- Linnie

2 IDA på Norefjell!

På mandag dro klasse 2 IDA fra Hønefoss sentrum med bussen rettet mot Norefjell. Vi holdt på å kjøre fra Håkon (jeg tar på meg skylda der - grunnet at han sa til meg i forrige uke at han skulle komme seg opp av egen maskin på tirsdag...), men han kom seg på før vi forlot byen.

Turen opp

Meg!

Klare til avreise!

Vi kom etter hvert fram, og ganske presist klokka 11.30 begynte ferden mot Høgevarde. Ole Tom sa det ville være omtrent 16 km dit, og jeg var virkelig spent på hvordan det ville gå - jeg, som ikke har vist noe særlig til talent i skiøktene på skolen... Anway, klassen gikk i en sånn noenlunde samlet flokk, og vi ventet på hverandre titt og ofte - det var i hvert fall planen.

Eivind og meg!

Til min store overraskelse lå jeg ikke konstant sist! Vel, jeg lå naturligvis ikke blant de første, men et sted mellom! Jeg gikk litt sammen med Eivind - ble forresten bedre kjent med ham på turen! - Anabel, Anny, Vetle og Lars B. Ble også bedre kjent med sistnevnte på denne turen! :) Etter å ha gått en 6-7 kilometer, sa lærerne at vi skulle ta en pause før "den seriøse stigninga" skulle begynne. Rastepausa varte i en liten time hvor vi spiste, nøt sola, slappet av og smurte skiene til resten av turen. Jeg skrev en liten tekst da vi var på denne rasteplassen:

Hei! Nå er vi et eller annet sted i ødemarka. Vi har gått en halvannen time, og tar en spisepause. Klokka er 13.05 og so far, so good ;)

Det er 8 km med seriøs stigning igjen før vi er framme. Det blir bra! ;)

Sola skinner, det er relativt varmt og alle ser ut til å kose seg :) Det sitter en gjeng inntil en snøvegg og nyter sola, mange spiser, noen smører skiene klare til stigningen og et par av jentene har stukket på do i skogen. Det er avreise om en halvtimes tid.

Peace out.

Her er Henrik foran en nydelig bakgrunn!

Klassen kom seg omsider av gårde igjen, og da vi kjørte ned neste nedoverbakke, sa jeg til Eivind "Dette er siste nedoverbakke før vi kommer fram til hytta". Det var faktisk kun én til etter den før det faktisk stemte (om jeg husker riktig). Da vi hadde gått et lite stykke, samlet klassen seg ved et kryss. Ole Tom fortalte oss at det er her vi neste år skal grave oss en snøhule! Han sa også at nå var verste biten av turen ferdig. Jeg ble nesten forbløffet, for det hadde gått veldig mye bedre enn forventet! - Men så feil kunne jeg ta. Turen fortsatte, og for min del var det først NÅ det verste begynte. Kun oppover, og hadde det ikke vært for at jeg hadde smurt skiene så bra, hadde jeg aldri overlevd! Takker også for solbrillene og den lave musikken på det ene øret jeg brukte etter hvert. Gikk ellers bare og prata med Anabel og folka, og utbrøt til tider uttrykk som: "Tuller du med meg?" og "Are you freakin' kidding me??" etter å ha rundet en bakketopp, kun for å se at veien svinge, og fortsatte like herlig oppover. Anabel og jeg holdt et greit tempo, og kom omsider over en ny topp. Her var vinden virkelig fæl! Det var ikke langt unna at den tok og blåste meg over ende... Den tunge sekken redda meg nok! Anabel sa til meg at om vi ikke var framme etter denne toppen, ville hun gi opp. Og helt ut av det blå (eller skal jeg si det "hvite"), dukket det plutselig opp en hytte! Vi ropte og skrek av glede og kjørte ned for å møte de som allerede hadde kommet fram. Klokka var halv fire, og inkludert pauser hadde vi brukt 4 timer opp.

Hytta på Høgevarde!

Framme!

Hytta ble låst opp da lærerne kom, og vi gikk inn. Det var IKKE særlig varmt der inne, så alle sammen samlet seg rundt peisen og ovnen som stod på kjøkkenet og i stua da de ble fyrt opp.

Om langt og lenge fikk jeg endelig igjen varmen i kroppen. Resten av kvelden ble brukt til avslapping, grilling (Gøril kom opp med grillen klokka 18) og kortspill. Henrik og jeg diskuterte for å finne ut hvordan mafia var. Jeg hadde ikke spilt/lekt det siden MOT-kurset i 9. klasse, men det lå noe i minnet fremdeles. Vi ble enige til slutt, og fikk med oss en god gjeng av klassen til å bli med. Utrolig koselig kveld, altså - når vi til slutt satt med stearinlys på bordene og lommelykter! :)

Anny og Anabel

Tirsdag

Anny, Anabel og jeg våknet på rommet vi hadde kapret i første etasje dagen før. Anny fant det superkaldt siden propangreia hadde sluknet, men jeg syntes det var overkommelig. Stod opp til frokost og koselige, om enn så trøtte fjes :) I dag skulle vi ut! På starten var været helt fantastisk. En flokk hadde tatt og laget en solvegg hvor de satt og nøt været.

Ole tom hoppet ned i et hull som var dypere enn ham selv og lærte oss om snøprofiler. Det var faktisk ganske interessant! Han fikk Håkon til å stå litt over hullet med ski og prøve å få det til å rase. Funka ikke heelt, så Ole Tom måtte gjøre det selv :P

Så skulle vi gå to og to sammen. Anabel, Anny og jeg ble tre. Vi skulle lage oss en liten snøhule plass til hvor mange som var på gruppa. Ingen av oss hadde gjort det før, så jeg var rimelig spent på hvordan det ville gå! Vi begynte å grave. Det gikk ikke så veldig fort i starten, og det tok litt tid før jeg klarte å danne meg et ordentlig bilde av hvordan hele greia til slutt skulle se ut. Jeg tok en titt på de andre snøhulene, og det virket som om deres var så mye bedre enn vår. Men jeg ville ikke gi opp. Da de andre gikk inn for å spise og få varmen igjen, ble Anabel og jeg (pluss et par andre gutter og læreren) igjen for å fortsette litt til på snøhulene våre. Anabel og jeg kom relativt langt, og vi fikk også se hvordan Ole Tom laget en diger blokk for å legge som tak over inngangen. Det ville vi også gjøre - men vi skulle vente til etter at vi hadde fått i oss litt mat.

2 IDA lager snøhuler!

Klokka var nå 13 på dagen, og folk satt rundt bordet i stua med kortspill, spiste lunsj og prata. Hygge! :) Jeg hadde fått på meg joggebuksa og varmet de våte klærne på rommet mens jeg spiste og varmet meg ved peisen på kjøkkenet. Klokka 15 var tanken at alle skulle ut igjen og fullføre snøhulen slik at den ble godkjent, men mange droppet det og ble igjen inne. Anny, Anabel og jeg ville gjerne fullføre, så vi jobbet videre. Denne gangen må jeg si at vi virkelig var effektive! Vi fikk noen instrukser fra lærerne om hva vi burde gjøre for å få den "ideell", og det ville vi jo naturligvis få til! Jeg gikk i gang med å grave frem denne snøblokken som Anabel og jeg hadde sett Ole Tom gjøre i stad. Det må virkelig si det så lettere ut da han gjorde det! Jeg brukte mange, mange minutter på en blokk som egentlig var dobbelt så stor som jeg egentlig trengte... Vel, jeg klarte å få den ut hel (!!), men jeg delte den og fikk heller to/tre mindre blokker som ble nyttige. Etter å ha jobbet iherdig og effektivt, var vi omsider ferdige! Vi krabbet inn, satte oss i den lunefulle snøhulen, og fikk Ole Tom til å komme for å godkjenne den. Han virket oppriktig imponert over innsatsen vår, og fortalte oss at dette var "fasiten" som kunne vært tatt rett ut fra læreboka! :D

Ferdig snøhule!

Da vi kom tilbake, var det på tide å sette opp teltet Anabel og jeg skulle sove i. Ole Tom hjalp oss med å sette opp teltet ved siden av hans og Jørgen sitt (som forresten holdt på å blåse bort!). Vinden var kraftig, og Anabel måtte tviholde på teltet mens vi satte det opp. Da vi fikk det opp, satte Anabel og jeg snøblokker på stormmattene. Vi hadde brukt skistaver og spader som midler for å feste bardunene og teltet. Til slutt lagde vi en levvegg slik at det ville hindre vinden en smule å komme til.

Kvelden

Nå var det deilig å komme inn til varmt å drikke og igjen varme seg ved peisen! Anny og jeg ble sittende og spille kort ved det ene bordet. Vi startet med idiot, før jeg gikk over til å lære henne "Hei Knekt". Vi fikk etter hvert med Petter, og til slutt satt en god gjeng rundt bordet og spilte. Da vi ble lei spillet, gikk vi over til poker (texas hold'em-versjonen). Ruben og Petter lærte meg og Gøril hvordan spillet gikk, og det var faktisk ganske moro! Denne kvelden kjørte også lærerne elevsamtaler, så vi gikk en og en inn til kontaktlæreren som hadde satt seg på hvert sitt rom. Jeg har Ole Tom - en utrolig hyggelig lærer, som er veldig grei å prate med.

Da klokka nærmet seg 23, var det på tide å legge seg. Anabel, Jørgen, Ole Tom og jeg var de eneste i klassen som ville prøve å sove ute. Gutta sov faktisk ute begge nettene! Om kvelden var det ikke noe kaldt i det hele tatt, men det tok fryktelig lang tid før jeg sovnet uansett grunnet at teltene blafret så mye i vinden at det rett og slett bråkte så mye at det holdt meg våken! Haha... Jeg falt omsider i søvn, om enn så urolig den var.

Onsdag morgen

Jeg våknet flere ganger om natten, og vet egentlig ikke hvor lenge jeg egentlig sov, men våknet av at alarmen på mobilen til Anabel ringte kvart på 8. Klassen skulle være oppe ved 8-tida for det var en del som måtte gjøres. Fy søren så digg det var å komme inn og få i seg to varme kopper med te, og spise frokost! :) Gikk straks i gang med pakkinga, ryddinga og feiing av gulv. Det var snart på tide å ta turen tilbake og ta farvel med Høgevarde. Selv om jeg gledet meg til å komme hjem, visste jeg at jeg ville komme til å savne dette stedet sammen med alle klassekameratene.

Turen ned igjen

Turen begynte med 2 km med nedoverbakker. Sinnssykt herlig! Jeg sier bare "Takk og lov for solbrillene!" :) Vi kom etter hvert til et kryss hvor vi kunne velge mellom to veier. Den ene ville føre til en bratt nedoverbakke, og den andre ville føre til en slakere vei rundt. De aller fleste valgte den slake veien rundt - meg inkludert. Det var kun 4-5 elever med på den andre + Ole Tom. Da vi kom til den "slake" nedoverbakken, fant vi fort ut at denne var relativt bratt den også! Alle gjorde sitt beste for å ploge ned bakken, men det var ufattelig tungt! Jeg kom til et sted hvor bena ikke klarte mer, og jeg satte skiene rett frem og suste nedover i full fart. Det var sinnssykt skummelt, men herlighet så moro det var! :D Senere på tilbakeveien skulle vi virkelig nedover. Turen gikk ned noen løyper ved en slalombakke. Thea og noen andre jenter fant de slakeste løypene (merket grønt), og vi fulgte etter. Anabel klarte ikke lenger å holde igjen (grunnet kneskaden hennes), så hun fikk sitte i pulken som Petter dro! Stilig, altså :) Til slutt var det bare å kjøre strake veien ned til varmestua. Det var et par som hadde tatt av seg skiene for å ta turen til fots, men jeg ville gjerne prøve å sette turen med langrennskiene! Som sagt, så gjort. Jeg kjørte ned med Eivind, og før vi visste ordet av det, var vi fremme. Stolt av å ikke ha trynet én gang på tilbakeveien gikk jeg inn og møtte elever som hadde kommet for "leenge" siden rundt et bord.

Etter å ha sittet en stund og fått i meg litt mat, ser jeg at klassen begynner å diskutere litt ved nabobordet. Det viste seg at Vetle ikke hadde kommet tilbake. Jeg kunne svakt huske å ha sett ham ta av seg skiene, og han må ha mistet synet av oss andre da vi kjørte! Jeg tok fram telefonen og ringte ham. Han virket en smule stresset og sa han ikke ante hvor han var i bakken. Jeg ga telefonen til læreren, og han og Petter spente på seg skiene og gikk ut for å lete etter ham. Ole Tom fortalte oss etterpå at han hadde kjørt et stykke lenger ned i bakken og sett Vetle som en liten prikk enda lenger ned! - Men det ordnet seg til slutt. Bussen kom, og vi var omsider på vei tilbake til Hønefoss. Jeg tror jeg klarte å sovne på bussturen, men våknet kvalm, svimmel og vondt i hodet. Mamma hentet oss i skolegården, og etter en kort til på hybelen, var vi på vei hjem.

Jeg vil gjerne takke alle i 2 IDA for en helt fantastisk tur! Jeg vil ta med meg alle minnene, erfaringene og opplevelsene videre med meg. Dere er virkelig en super gjeng, og jeg ser fram til flere turer med dere! :)

Dette ble et veldig mye lenger innlegg enn jeg hadde planlagt... Godt gjort til dere som har lest alt!

Forresten! Alle bildene som er tatt er tatt med mobilen. Derfor er det så dårlig kvalitet! Jeg klarte utrolig nok å glemme igjen minnekortet på kameraet på hybelen...

Vi skrives!

- Linnie

Klar til utflukt?

Nå er klokka kvart på åtte. Jeg våknet klokka seks og lå våken til jeg stod opp en time senere for å dusje. For en elendig natt dette har vært! Har ikke sovet så dårlig på ufattelig lenge...

Helga har vært helt ok. Var på en herlig konsert lørdag kveld - Beatles konsert med koret som mamma synger i. Det var helt fantastisk bra! Les omtalen på Drammens Tidende her. Iselin, Anabel og jeg skulle sitte sammen, men vi hadde ikke kjøpt billetter ved siden av hverandre, så mamma ordna det slik at vi fikk sitte oppe på galleriet! Jeg har aldri sittet der oppe før, så da jeg kom opp og fikk se "utsikten" over hele salen, ble jeg helt lamslått. Vi vinket litt stolte til de vi kjente som satt nede i salen før konserten begynte. Salen var så godt som stapp full, og forventningen lå som et teppe i lufta da kor o2 entret scenen med bandet som skrev introlåten til Hey Jude. De neste par timene ble vi underholdt med kjente og kjære Beatlessanger som stod til all forventning, og mer enn det! Det er virkelig noe av det beste jeg har hørt fra dette koret!

Mormor og onkel Tore hadde tatt turen fra Oslo for å høre på mamma synge, så de ble også med en kort tur hjem på besøk før de tok på veien tilbake. Jeg, som hadde håpet at de skulle overnatte, ble utrolig skuffa da de sa de skulle dra hjem samme kveld. Onkel Tore er mattelærer på vgs, så jeg håpet sterkt at han kunne hjelpe meg med matten, siden jeg sliter forferdelig med det vi driver med, men siden de måtte dra, ble det ikke noe tid til det. Fy søder, jeg kommer til å slite på den prøva! Iselin stakk også hjem etter hvert, og det var den kvelden...

Søndagen gikk til fullføring av pakkinga til turen, og dra tilbake til hybelen. Har gjort minimalt med lekser denne helga. Mye fordi jeg nærmest gir opp matten og orker ikke å begynne på geografien. Jeg har aldri mislikt skolen så mye som jeg gjør nå! Tanken på at når vi kommer tilbake fra turen på onsdag er det fullt kjør på skolen --> Torsdag: lesedag - Fredag: halvdagsprøve i fransk - lørdag: 40'års-lag i Oslo - søndag: LEKSER! mandag: halvdagsmatteprøve - tirsdag: geografiprøve. Dette er ufattelig demotiverende, og ikke minst fordi jeg sliter forferdelig. Wanna switch lives anyone?

Klokka har snodd seg til 8. Anabel og jeg skal ta bussen om en times tid. Det er avreise klokka 10 fra skolen, men vi er nødt til å handle litt først. Fy søren hvordan jeg gleder meg til Påske. Nei, jeg gleder meg til sommerferien, til å bli ferdig med 2. klasse! Jeg er så freakin' lei av alt!

Godt humør? Nei.

Klar til utflukt? Kunne vært bedre...

Jeg må stikke og ta oppvasken og gjøre meg klar til å dra.
Vi skrives!

- Linnie

What to write?

Jeg sliter alltid med å finne overskrift til blogginnleggene. Det er ganske kjipt egentlig, for det har jo mye å si for om dere gidder å lese innlegget eller ikke. Hvis dere ser en overskrift som er fengende og spennende, er det jo større sjans for om dere gidder å lese det som står der også, eller?

Anyway... Kort oppsummering av hva som har skjedd siden sist. Anabel og jeg sov hjemme fra torsdag til fredag siden vi var på (en herlig) fotballtrening med Modum tordag kveld(!), som resulterte i at vi måtte stå opp tidlig fredag morgen (mellom halv seks og seks). Nå har jo jeg gjort meg vant til å stå opp en time senere på hybelen...! :)

Skoledagen startet, som hver fredag, med en liten franskprøve. Øvde litt rett før timen begynte, så jeg klarte 41/41 poeng. I andre økt hadde vi matematikk og jeg sliter med sannsynlighetsregninga, altså! Gruer meg til halvdagsprøva som kommer mandag om en uke =/ I tredje økt hadde vi fri/selvstudium. Jeg gjorde treningslæreoppgavene sammen med Håkon og Anabel før Anabel og jeg handla litt og dro tilbake til hybelen. Grunnet lite søvn denne natta var vi begge ganske slitne og vi sovnet en halvtimes tid på sofaen.

Våknet av at Anabel fløy opp og satte i gang med å pakke. Jeg er virkelig ikke av den personen som klarer å sprette opp sånn som hun gjør, så jeg ble liggende i et par minutter til. Av en eller annen grunn begynte vi å krangle igjen og i og med at jeg var ganske trøtt og sliten fra før, tålte jeg ikke så mye. Jeg mistet helt motivasjonen til både det å pakke og ta oppvasken, og med Anabel i bakgrunnen, ga jeg opp. Jeg sa jeg var sliten, trøtt og at jeg ikke orket å stresse til bussen, så jeg skulle droppe det, og ta neste buss. Som sagt, så gjort. Anabel kom seg ut av hybelen, og jeg så henne rekke bussen fra vinduet på soverommet. Det var nå helt stille på hybelen. Kun noen lyder fra dem vi leier hos var å høre, og jeg fikk tid for å rolig pakke (måtte pakke litt til neste ukes Norefjellstur med klassen) og å tenke. Jeg har ikke satt av ordentlig tid til å tenke på kjempelenge, og det var egentlig litt deilig! :)

Jeg kom meg etter hvert på gospelen, og Anabel og jeg var gode venner igjen. Det var godt :) Vi skulle synge solosangen vår, Man In The Mirror etter pausen, og jeg, som ikke hadde varmet opp, slet med å nå opp på de høyeste tonene. For ikke å snakke om at det ble vanskeligere siden vi har fått bandet til å legge sangen opp til en A (som var G før...). Yeah! Blir braaa...

Jeg satt forresten med Norges mest kjente blogger på bussen til hybelen i dag! VOE :) Nyttig informasjon? I THINK SO.

Nå må jeg legge meg. Takk for meg - nok et helt meningsløst innlegg.

God natt, peeps!

Vi skrives.

- Linnie :)

Gårsdagens fotballkamp mot Roa

FERDIG MED HISTORIEPRØVA!


Resten av uka er sinnssykt chill! Det er kun en liten fransktest på fredag (som det er i alle fransktimer), men hvis jeg leser litt før timen begynner, så pleier det å gå bra ;)

Har nettopp kommet inn på hybelen etter å ha gått en times tur ute i mørket nå og hørt på musikk. Jeg har nemlig kommet på en ny strategi! Jeg pleier alltid å bli trøtt etter middag. Og problemet er jo at det er på denne tiden jeg skal begynne med leksene! I går fikk jeg med meg Anabel til å gå en tur etter at jeg hadde tatt en power-nap, og vi gikk til sentrum og tilbake mens vi snakket historie. Anabel kunne en del, mens jeg kunne særdeles lite, så det var for det meste hun som snakket - og jeg lærte SÅ MYE! Jeg hadde aldri lært så mye på den halvannen timen vi gikk, om jeg hadde sittet inne og lest! Det er jeg definitivt sikker på! :)) Retter all min takk til min kjære tvillingssøster! Strategien min er altså: Når jeg blir trøtt, skal jeg heller begynne å gå en tur utendørs i stedenfor å legge meg ned og sove. Jeg blir våken av det, jeg får frisk luft, og jeg holder meg i fysisk aktivitet (ikke høy intensitet at all, da...).

Jeg tenkte egentlig jeg skulle skrive litt om kampen jeg spilte i går med toppidretten mot Roa på Jevnaker stadion. Vi skulle møte utenfor skolen til avreise kl 8:15. Didrik og jeg kom ut omtrent 8:10, og det var ikke en kjeft å se. Men gutta kom slentrende etter hvert (ja, jeg var den eneste jenta!). Første klasse fikk ikke fri fra første økt, så de måtte komme med buss etterpå til 2. omgang. Magnus, Lars Marius og jeg satt på med læreren Espen opp til Jevnaker stadion. Vi var akkurat nok spillere til kampen, 11 stk. Alle måtte altså spille første omgang.

Vi kom etter hvert fram, og fant oss en garderobe nede i kjelleren hvor vi skiftet, fikk på oss draktene og fikk "utdelt" posisjoner på banen. Jeg skulle spille høyreving. Noe jeg la merke til da jeg kom ned i garderoben, var at det var en CD-spiller der nede. Åh, så sinnssykt genialt, tenkte jeg! Musikk er jo helt supert for å komme i den rette stemninga før en kamp! Skal jeg søren meg skaffe noe slikt på hjemmebanen her også! Haha...

Etter oppvarminga, ledet av Håvard, og en intern kamp mellom oss på laget, skulle kampen begynne. Jeg husker egentlig ikke så mye av selve kampen. La fort merke til at det ikke var noen jenter på det andre laget heller, så jeg ble faktisk den eneste på hele banen. Jeg blir alltid så utrolig stressa når jeg spiller, og legger høyt press på meg selv! Surrer meg bort, og klarer ikke helt å gjøre det så bra som jeg egentlig vet jeg kan. Ufattelig irriterende at jeg er slik, men jeg må si jeg har blitt bedre siden i fjor - håper jeg i hvert fall...

Anyway... I andre omgang kom 1. klasse, og jeg ble byttet ut av Henriette, som spilte resten av kampen. That's only fair! :) Kampen endte 1-1. Vårt mål ble skutt av Eivind - et herlig frispark som gled lett inn i mål. Målet i mot ble skutt i et angrep som alle mente var offside. Jeg må innrømme at jeg gjorde en dårlig forsvarsjobb her. Skulle holdt spiller, men klarte ikke å nå ham igjen før han sendte ballen inn i feltet. Magnus, som spilte midtstopper, fortalte at han hadde full kontroll, og at angrepsspilleren løp mange meter offside. Keeperen vår, Håkon, sa at da han så ballen i mål, lå han bare og ventet på at dommeren skulle blåse i fløyta. Det skjedde ikke, og etter å ha kommet med en god del protester, måtte vi bare la spillet fortsette, og bite oss i det.

En spillerprestasjon jeg spesielt merket meg i går var Marius i angrep. Jeg må si han virkelig spilte bra! Vant en hel del dueller, gjorde mange bra løp og spilte generelt sett bra hele kampen! :) Jeg syns også Håvard hjalp meg med motivasjonen. Han kom stadig med oppmuntrende kommentarer til meg - selv da jeg gjorde dårlige valg.. Hehe :)

Etter kampen fant Henriette og jeg oss en egen garderobe og dusjet (vi var faktisk veldig effektive i dag!). Vi kunne høre at gutta i naborommet hadde satt på CD-spilleren og hørte på boyband (var det?)! Haha, genialt :)

Vi får slå Roa neste gang vi møtes! Hehe, det blir nok saker!

Nei, nå må jeg legge meg. Anabel ligger allerede i sofaen her og sover, stakkar... Må nesten vekke henne og få henne til å legge seg ordentlig...

Vi skrives!
- Linnie

PMS?

Etter klokka 12 i dag begynte jeg å føle meg dårlig. Hadde studieøkt 12.20, og jeg satte meg på et grupperom sammen med Anny og Anabel for å diskutere historie. Jeg klarte ikke å henge med dem i det hele tatt, så jeg tok heller og leste for meg selv - Men klarte heller ikke her helt å få med meg det jeg leste. Måtte ofte lese samme setning flere ganger før den omsider sank inn.

Etter denne økta begynte magen å bli vond også. I siste økt skulle jeg ha matematikk med temaet "sannsynlighet - uordnet utvalg", men magesmertene bare økte etter hvert som minuttene gikk. Jeg spurte et par i klassen om de hadde noe paracet, men hadde ikke noe hell der. Jeg satt og krøket meg sammen i stolen med hodet på pulten mens jeg forsøkte å regne noen oppgaver. Seriøst, jeg har ikke hatt magesmerter på evig lenge, og nå som jeg først får det, tar det i for fullt! Jeg klarte ikke lenger å sitte der, så jeg gikk ut i håp om å få tak i noe - anything. På kontoret fortalte de meg at de ikke hadde lov til å gi ut noe smertestillende, og de fortalte meg at jeg kunne gå på apoteket. Jeg hadde ikke penger på meg, så jeg trasket motvillig tilbake til paviljongen. Jeg la meg på et bord utenfor klasserommet og krølla meg sammen som en ball - uten noen nytte. Vaskedama hadde visst fått øye på meg, og lurte på hva som var galt, og jeg fortalte det til henne. Hun var utrolig medfølende, og tilbød seg å sjekke om noen hun kjente hadde med seg noe paracet/pin-x, men hun hadde ikke hellet med seg hun heller, så hun tilbød seg til slutt å dra på apoteket og kjøpe til meg. Jeg var henne evig takknemlig, og jeg satt meg tilbake i klasserommet.

Magen var fremdeles ufattelig vond, og jeg klarte ikke å regne mye før timen var ferdig. Jeg skyndte meg ut for å se om vaskedama hade kommet tilbake, men hun var ikke å se. Litt etter kom Anabel også ut av klasserommet sammen med Fredrik. Hun spurte meg om hva det var som var galt, og etter at jeg hadde fortalt det til henne, sa hun at hun hadde paracet i sekken! Aaaarghh, hvorfor spurte jeg ikke henne med én gang?! Anabel heiv en tablett til meg i det hun løp ut av klasserommet for å rekke bussen. Jeg visste at jeg ikke ville rekke den første bussen, og med sammenkrøket kropp slepte jeg meg bort til bussholdeplassen og rakk bussen som gikk 10 min senere enn den Anabel hadde tatt. Jeg holdt på å sovne på bussen, og våknet da jeg hørte at døra åpnet seg, og det var én holdeplass igjen til jeg skulle av.

Veien fra bussholdeplassen til hybelen har aldri vært så lang som den var i dag, og med én gang jeg kom inn døra, slang jeg meg ned på gulvet. Kom brått tilbake til virkeligheten da Anabel kom inn døra etter å ha handlet brød og middag. Noen få minutter senere utbrøt hun "Jeg glemte kjøttdeig!!" og ba meg om å dra og handle. Hun argumenterte for at en tur ut muligens ville hjelpe for mageknipen. Så, jeg la i vei. Magen føltes adskillig bedre der jeg trasket på den snøkledte asfalten.

Nå sitter jeg i sofaen. Jeg må, om noen få strakser, ta oppvasken. Jeg føler meg sliten, daff og trøtt - med andre ord utslitt. Bare tanken på at før påskeferien skal jeg igjennom danseframvisning på skolen, historieprøve, tredagers-overnattingstur på Norefjell med klassen, halvdags fransk- og matteprøve og en geografiprøve er ufattelig nedbrytende.

For et deprimerende innlegg! Skal bli mer pigg til neste gang jeg skriver, ass..

Vi skrives.
- Linnie

Er det mulig?!

I dag hadde vi ski på skolen. Klassen gikk en god tur på 6-7 km på Ringkollen. Utrolig deilig å endelig føle at jeg fikk til teknikken! :) Til og med læreren kommenterte det! Haha...

Anyway... På bussen på vei tilbake øvde Anabel og jeg på det prøverelaterte stoffet i treningsledelse. I første økt etter at vi hadde kommet ned, skulle vi nemlig ha prøve. Jeg slang bagen over ryggen og skyndte meg til garderoben for å dusje og skifte. Ville prøve å rekke å lese i noen minutter før prøva begynte også. Etter drøye 15 min var jeg ferdig og klar til å gå. Det eneste som gjenstod var å ta med seg bagen, skiene og ... skolesekken!! Hvor var den tatt veien? Det ble mindre og mindre plass i garderoben ettersom nye elever kom inn og skulle ha gym i neste økt. Jeg sjekket fort de nærmeste skolesekkene uten positive resultater, og til min store forskrekkelse kom jeg på at jeg må ha glemt den på bussen ned fra Ringkollen! Da jeg kom ut, så jeg (som forventet) at bussen var dratt. På vei tilbake til klasserommet brøt jeg meg selv ned ved tanker som "Hvordan er det seriøøst mulig å glemme igjen skolesekken på bussen?!" og "Er det seriøst freakin' muuulig å være så ufattelig teit?!!". I klasserommet var klokken straks 12.20, og jeg kjente jeg var veldig stressa. Jeg møtte læreren i gangen og fortalte henne hvordan ting stod på. Hun måtte jo naturligvis gå inn i klassen og starte prøva, men ba meg om å stikke opp på kontoret og be dem ringe til busselskapet.

Veien opp til idrettskontoret virket lengre enn noen gang, og da jeg omsider var utenfor døra, kom jeg plutselig på hva søren skal jeg si? "Hei, jeg glemte igjen sekken min på bussen tilbake fra Ringkollen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!". Jeg mener... Hvor dumt høres ikke det ut? Uansett så hoppet jeg bare rett ut i det. Jeg gikk inn og så at Bjørn snakket med Jan og Morten. Etter en liten stund oppdaget de at jeg stod der, og spurte meg om det var noe jeg ville. Jeg fikk fortalt dem historien i kortversjon, og Morten ba meg stikke bort på Mix for å forhøre meg om de hadde fått inn sekken der. Jeg fløy bort, men fikk vite at den ikke hadde kommet. Skuffa gikk jeg tilbake til idrettskontoret, og Bjørn ringte til busselskapet. Det viste seg at bussjåføreren hadde dratt hjem for dagen, men at vi kunne komme opp og hente sekken, fordi bussen stod der. Bjørn spurte meg om jeg hadde mulighet til å få noen til å kjøre meg opp, men det hadde jeg ikke, så Morten, den kjernekaren(!!), sa seg villig til å kjøre! Ufattelig realt av ham, altså :)

Han sa jeg kunne vente i klasserommet og vente mens han dro opp, og som sagt, så gjort. Da jeg kom inn i klasserommet, fortalte jeg Liv at Morten skulle komme med sekken etter hvert, og jeg satte meg bakerst i klasserommet - og ventet. Tiden gikk forferdelig sakte, og alt jeg kunne gjøre var bare å sitte der og høre på de andre elevene som tastet i full vei på datamaskinen og som prøvde for harde livet å friske opp igjen minner fra de foregående treningsledelsetimene.

Omsider ble døren åpnet, og Morten kom inn døra med skolesekken min på ryggen! Jeg ble så glad! :) Etter å ha takket ham, fikk jeg fram dataen, slo den på og satt i gang med prøva. Liv (læreren) fortalte meg at denne prøva ikke ville telle så mye for meg på grunn av dette problemet som oppstod, men jeg rakk å svare på de aller fleste spørsmålene (jeg svarte på 10/12 spørsmål).

Jeg fikk levere fem minutter på overtid, med den vissheten om at neste prøve ville nok telle mer for meg enn denne gjorde... Typisk, siden jeg hadde lest til denne prøva og følte meg relativt godt forberedt! Midt i alt oppstyret ble jeg jo så stressa at da jeg fikk prøva foran meg, hadde jeg fått jernteppe på mye av det jeg egentlig kunne. Freakin' typisk :(

Nei, nå må jeg legge meg!
Vi skrives.

- Linnie

Helga er over.

Anabel og jeg sitter nå på hybelen denne søndagskvelden. Vi ble nettopp ferdige med å lese gjennom det prøverelaterte stoffet i treningsledelse (prøva er i morgen!), og jeg er egentlig veldig trøtt, så skal bli godt og legge seg etterpå!

Skal først fortelle litt om det som har skjedd siden sist.

På fredag var jeg enten litt hyper eller veldig trøtt grunnet lite søvn den natta hjemme. Det var vel helst på morgenen jeg plutselig hadde mye energi, før det dabbet av jo lenger ut på dagen vi kom. Men fikk unnagjort hybelrengjøringen før vi kom oss av gårde på korøvelse og hjem. På korøvelsen møtte jeg forresten presten i Åmot, Runar. Utrolig koselig å se ham igjen! Han spurte Anabel og meg om vi ville være forsangere i konfirmasjonsgudstjenestene hans til sommeren, som vi har vært de foregående årene, men denne gangen spurte han oss faktisk om vi også kunne stå for solosangene! :) Vi sa selvfølgelig at vi skulle stille opp, så sant vi var ledige de to datoene som var satt opp i juni.

På lørdag dro familien til Vikersund for å handle. Jeg kjøpte meg en ny jakke (veldig fornøyd!), og Anabel og jeg fikk oss en skibukse hver til Norefjellsturen :) Fancy! Oppdaget at jeg hadde fått melding av Vetle som spurte om Anabel og jeg ville komme til Filadelfia i Hønefoss den kvelden og "henge sammen med ham og en kul gjeng". Han har prøvd å få oss med kjempelenge, og denne gangen skulle vi få det til! Mamma og pappa kjørte oss helt ut fordi de skulle innstallere TV på hybelen!! :D Anyway, det var utrolig koselig på Filadelfia. Vi ble med en gang vi kom inn møtt av utrolig reale folk som hilsa på oss og fikk oss til å føle oss veldig velkomne :) Kvelden gikk til lovsynging, andakt av Halvor og Dagfinn (braa!), prating og spilling av Jungelbuzz og Ligretto (et spill jeg ble kjent med denne kvelden, og jeg syntes det var moro!). Da klokka strakk seg litt etter midnatt, fikk Anabel og jeg skyss av en fyr som het Morten til hybelen hvor vi lå til søndagen.

På søndag våknet jeg av at lyset var kraftig belyst av det fine været som trengte seg inn i vinduet på soverommet. Selv om jeg merket at jeg ikke var helt uthvilt, stod jeg opp og spiste frokost. Etter et par timer (med TV-titting!), ruslet Anabel og jeg bort til Elixia for å trene. Jeg startet treningsøkten med en joggetur utendørs i det milde og forfriskende været. Jogga i en halvtimes tid før jeg kom inn igjen på Elixia og trente styrke i den siste delen av treningsøkta. Etter treninga trasket Anabel og jeg ned til AKA Arena for å se Modums jenter 16 spille kamp mot Norderhov. Vi satt oss på tribunen (med stadig forflytning ettersom hvor sola var...), og ropte og heiet på Modum. Snakket også litt med de andre få, enn så hyggelige, supportene til Modum - foreldrene :) Hehe, koselig gjeng!

Nå sitter jeg altså på hybelen. I morgen er det ski med klassen. Ærlig talt så suger jeg regelrett på ski. Har aldri vært fan av denne sporten, og kommer sikkert ikke til å bli det heller. Jeg gruer meg maksimalt mye til Norefjellsturen klassen skal på neste neste uke (11, er det?). Skal gå 16 km hver vei på ski, med overnatting ++ og tilbake samme veien. Jeg kommer til å dø. Neida, men slite kommer jeg definitivt til å gjøre. Spesielt glad er jeg i astmaen som gjør det hele enda vanskeligere. Yes, dette blir bra, folks!

Vi skrives.
- Linnie

Modumtrening!

I dag var jeg på min første Modumtrening på kjempelenge! Vi spilte utendørs på Åmot kunstgressbane, og trente teknikk før vi spilte på hele banen på slutten. Det var utrolig moro å se igjen lagkamerater og trenerne igjen, og å spille fotball med gjengen! Jeg slet dessverre med astmaen igjen, og måtte stå over siste delen av treninga. Aff, som jeg hater å ha astma!

Tidligere på dagen i dag hadde vi halvdags norsk-stilskrivning. Jeg valge den eneste oppgaven som passet meg, og jeg skrev et essay om "Angsten for døden". Jeg ble ganske fornøyd selv, der jeg etter 1116 ord leverte stilen min en halvtime før fristen var omme. Men jeg har hatt en tendens til å gjøre det dårlig når jeg tror det går bra, og omvendt, så jeg vil ikke uttale meg for mye. Haha!

Vel, i første økt fikk vi forresten igjen samfunnsfagprøva i dag! Jeg er veldig fornøyd med karakteren, som forresten var helt identisk med Anabel! Vi hadde til og med flere av de samme feilene! Jeg antar det henger sammen med en kombinasjon av at vi øvde sammen til prøva (og kunne nettopp derfor akkurat de samme tingene), og at siden vi er eneggede tvillinger, har vi nok en slags evne til å tenke likt, hvis det gir noe mening...

Vel, jeg er nå hjemme. Anabel og jeg dro likesågodt hjem etter treninga, for å slippe å stresse til hybelen etter kl. 22 på kvelden. Jeg må innrømme at det var litt deilig å komme hjem. Sitte og se på tv (har ikke tv på hybelen!), ferdig middag da vi kom hjem og slappe av med kattene liggende malende ved siden av meg! De negative sidene, som også var hovedårsakene til at vi flyttet på hybel, er at vi ikke kom hjem før klokka nærmet seg 17 (altså halvannen time etter skolen var ferdig), og at jeg i morgen er nødt til å komme meg opp før 6 for å rekke bussen som går litt før 7 nede ved veien. Daglig var Anabel og jeg borte 10 timer til skole (der to og en halv time gikk til reisevei). Da vi kom hjem, var vi så slitne at vi bare slang oss ned i sofaen og muligens sovnet litt før middag og fotballtrening på kvelden, etterfulgt av lekser (kvaliteten på leksegjøringa ble ikke alltid like bra siden vi var så trøtte og slitne, så vi ble ofte sittende lenge for å få det gjort!), og sent i seng, som resulterte i lite søvn, og så på'n igjen med ny skoledag. Anabel og jeg ble overrasket om vi fikk 6 timers søvn, for det vanlige lå på omtrent 4-5. Det var et fryktelig slit, og det er virkelig deilig å kunne sove til 7 om morgenen nå som vi bor på hybel og komme hjem halv fire (med mindre vi trener etter skolen - som vi gjør relativt ofte...).

Nei, nå må jeg legge meg. Kommer til å være et vrak i morgen! Tror nesten jeg duppet av litt under stilskrivninga i dag! Haha!

Vi skrives.
- Linnie

God fotballøkt + "En adopsjonshistorie"!! =)

I dag var det fotball på skolen! Jeg, som ikke hadde trent fotball siden forrige fotballøkt på skolen (før vinterferien), var ikke helt sikker på hvordan det ville gå. Jeg må også innrømme at jeg gruet meg litt til økta med tanke på hvordan det gikk med meg de siste øktene før ferien - slet fælt med astmaen som gjorde at jeg ikke spilte så bra som verken jeg, eller flere av de andre spillerne forventet av meg.

Da jeg kom inn i garderoben, var Henriette der som vanlig, med ny, fresh hårsveis! Koselig å se henne igjen etter ferien :) Hun fortalte meg at 3. klasse skulle være med i fotballøkta igjen! De har vært borte omtrent hele nyåret på grunn av et prosjekt de har jobbet med, så jeg var spent på hvordan det ville bli å spille med dem igjen. HBK-gutta spilte kamp mot Valdres i dag, så det var ikke mange andre enn 3. klasse som var med i dag. Åh, fy søder, hvor fort jeg merket forskjell! :D

Etter en god oppvarming begynte vi med den kjente firkanten, og Henriette og jeg spleisa oss sammen med Lars Marius, Harald og Joakim. Spesielt Harald kom hele tiden med positiv feedback mens vi holdt på. Læreren delte klassen i to, og resten av økta gikk til spill på små mål. Det var helt ufattelig morsomt å spille! :) Med stadig oppmuntrende og positive kommentarer, og instruktive tilbakemeldinger ble hele stemninga på treninga mye bedre! Selv om jeg fremdeles slet litt med pusten (pga den hersens astmaen!), var det mye bedre å spille i dag! :) Åh, det var som å komme i en annen klasse. Dette var helt annerledes enn hvordan de foregående øktene har vært!

Resten av dagen jobba jeg på skolen sammen med Gyda. I studieøkta satt vi sammen i matterommet (jeg leste treningsledelse), og i mattetimen etterpå jobbet vi også sammen. Gyda er ei utrolig bra jente! :)

Etter skolen trente Anabel og jeg på Elixia, handlet, og dro tilbake på hybelen for å lage oss middag. I dag stod "salat" på menyen. Vi hadde egentlig planlagt å lage kyllingsalat, men vi klarte (faktisk!!) å glemme å kjøpe kylling! "Haha, er det mulig", sier jeg bare...

Salaten smakte fortreffelig, og jeg ble sittende i sofaen og la maten synke. På bordet hadde jeg funnet fram en bok som jeg hadde tatt med hjemmefra da vi flyttet på hybelen (for om lag tre måneder siden). Boka hadde et grønt cover, og den het "Consuelo, en adopsjonshistorie". Siden jeg selv er adoptert, tenkte jeg at den kunne bli interessant. Jeg åpnet boka, og så det var en mannlig forfatter med navn "Andreas", eller noe, før jeg satte i gang med lesinga. Forfatteren skrev i jeg-person, og jeg skjønte fort at det han skrev var selvopplevd. Boka tar for seg en adoptivfars opplevelser med å adoptere to store, traumatiserte barn. Han hadde vært i Latin-Amerika og adoptert to jenter med sin kone. Allerede på en av de første sidene oppdaget jeg at han kom fra samme kommune som jeg bor i (ikke her ved hybelen, men hjemme). Jeg ble veldig overrasket, og bladde tilbake for å se hva forfatteren het. Andreas Øhren. Da kom jeg plutselig til å tenke på at da jeg var liten, hadde jeg en fastlege som het Dr. Øhren - Mon tro om vi snakker om samme person? På en av de neste sidene fant jeg også ut at han kommer fra samme hjemsted som meg, så med mindre han ikke har noen brødre eller noe som også har bodd her, tør jeg anta at det faktisk er fastlegen jeg hadde for mange år siden. Det eneste jeg husker om ham er at Anabel og jeg hadde sans for ham da vi var små (vi snakker under seks år, mener jeg å huske).

Med dette klart, fortsatte jeg å lese. Jeg må virkelig innrømme at jeg er blitt helt bergtatt av boka! Han skriver så utrolig bra! Det er virkelig rørende, spesielt og nydelig å lese om hvordan han og kona hans opplevde det å adoptere! Jeg har selv hørt mamma og pappas versjon av deres adopsjon av Anabel og meg, og lest det mamma skrev av en slags dagbok om deres (hennes) opplevelse. Mye av det de fortalte og som stod skrevet i den lille hvite boka med røde hjerter utenpå rørte meg dypt, og jeg fikk noe av den samme følelsen istad da jeg leste boka til Øhren også (selv om jeg bare er i begynnelsen av den!).

Dette har vært en særdeles god dag, til tross for at jeg egentlig ikke er storfan av tirsdager :) Klokka er ikke engang 21, og jeg er trøtt. Har sittet og lest litt til norskhalvdagsstil nå, men det er ikke så lett å fokusere på de litt tunge tekstene jeg må komme igjennom før torsdagen når øyelokkene begynner å bli tunge...

Kanskje jeg bare blir nødt til å ta en power-nap før jeg fortsetter.
Vi skrives!

- Linnie