Er det meningen at skole skal ta knekken på folk? Eller er det bare jeg som ikke takler det like bra som alle andre?
Jeg er så ufattelig LEI ALT, og bare tanken på å måtte stå opp i morgen til atter en ny skoledag, dreper meg. De siste dagene har Anabel og jeg lest oss igjennom 90 sider geografi, gjennomgått hele matematikkboka, og frisket opp franskgrammatikken for å skrive en fransk stil. Jeg har slitt med å sove lately og jeg stresser hele tiden! Jeg har klart å miste telefonen min ca. 20 ganger bare dette året (de fleste gangene er jeg heldig nok til å finne den igjen), bankkortet har vært savnet, samt koden er glemt (fått nytt heldigvis!), nøkler kommer og går og nå er også dataladeren min sporløst forsvunnet! Jeg fatter ikke hva det er som skjer med meg?!
Livet mitt er deprimerende. Skole, trening, skole, trening, og enda mer skole. Hvis jeg er heldig og får ta "utflukter" underveis, tenker jeg bare på de leksene jeg burde ha gjort, istendefor å ha det koselig der jeg er. Hvor er lyspunktene om hverdagen? Jeg befinner meg i et bunnløst sort hull. Jeg ser opp. INGENTING skjer! Hva skjedde med alt? Hvordan ble alt slik?
Jeg holder dette snart ikke ut lenger. Hvordan skal jeg klare å opprettholde karaktersnittet mitt ut dette skoleåret? Dét kommer ikke til å funke! Jeg kommer til å faile.
God, give me strength...
Aww :( Dakar jenta mi! <3 Det er nå 6 år siden du skrev innlegget, og jeg både tror og håper du har det bedre nå :) Den tiden var knallhard, jeg skjønner egentlig ikke at vi holdt det ut...
SvarSlett