Feerie!

Ahh, nå sitter jeg i sofaen og slapper helt av foran tv'en. Friends begynner snart, og katten vår, Simba ligger ved siden av meg. Jeg kjenner virkelig at denne ferien kom beleilig! :)

I dag dro mamma og mormor til Toscana og blir borte til torsdag, så det blir bare Anabel, pappa, kattene og meg noen dager igjen her på gården. Det blir nok bra! Anabel og jeg satt på med mamma og mormor til Hønefoss i dag tidlig for å hente noe på hybelen. Deretter tok vi en treningsøkt på Elixia på to timer. Utrolig deilig å få gjort, egentlig!

På bussen hjem igjen fra Hønefoss i dag klarte jeg endelig å sove! Det var en følelse som var helt utrolig og virkelig etterlengtet :) I et lite sekund fristet det veldig å bare sitte på bussen videre, men jeg så pappa hadde svinget inn på bussholdeplassen og jeg ville jo hjem, så jeg gikk motvillig av bussen.

Nå har jeg sittet og skrevet dette blogginnlegget i evigheter uten å ha publisert det! Avtalte med Iselin i stad at hun skulle komme bort, og for en halvtime siden ringte det på døra. Jeg, som var sikker på at det var Iselin som kom, ropte "Kom inn!" fra stua, og ble ganske overrasket da jeg hørte stemmen til en venn av pappa som svarte. Det er faren til ei venninne av meg som heter Lærke (altså, venninna mi heter Lærke). Han er dansk, så det var noen "hva?", "hm?" og "hva sa du?" i samtalen, men jeg har virkelig forbedret meg opp gjennom årene. Jeg husker godt da Anabel og jeg var yngre. Lærke er en av de barndomsvennene vi har hatt lengst, så vi har vært sammen helt fra da vi gikk i barnehagen. Da vi besøkte Lærke som barn, slet jeg alltid med å forstå hva faren hennes prøvde å si. Spesielt én gang rundt bordet husker jeg, hvor han stilte meg et spørsmål. Jeg klarte ikke å skjønne hva han prøvde å si, så jeg måtte spørre om og om igjen. Det var så utrolig flaut! - Og det var om mulig enda flauere da jeg fikk vite at det han spurte meg om, var om jeg ville ha te...

Anyway... Anabel og jeg var forresten på AKA arena på lørdag i Hønefoss og så på kvinnelandslaget spille kamp mot Makedonia. Møtte, som avtalt, Henriette (hun og jeg som er de eneste jentene på toppidrett - fotball) og Aida. Aida, som nylig har operert, kom seg akkurat opp trappene hvor vi satt, før dommeren blåste kampen i gang. Norge fikk første mål etter 40 sekunder, og da det var gått 26 minutter, var stillingen 7-0. Makedonia spilte mildt sagt forferdelig, og stillinga til pausa var 8-0. Midt uti første omgang så vi Eivind sitte litt lenger bortenfor oss på stadionen, så vi ba ham komme og sette seg sammen med oss. I pausa gjorde vi alle et lite veddemål om hva stillinga ble da kampen endte. Jeg sa 14, Eivind 15, Anabel 16, Henriette 17 og Aida 18. Andre omgang startet mye slappere fra de norske jentene enn fra første omgang. Det var ikke før vi var midt i andre omgang de klarte å håve inn mål igjen. Stillinga ble til slutt 14-0, og jeg vant veddemålet :) FYI var 12 av de 18 makedoniske spillerne født på 1990-tallet hvor 5 av dem var spillere født i 1993...

Nå kom Iselin bort, og vi har tenkt til å se nok en film sammen! Gleder meg :)
Vi skrives, peeps!

- Linnie