Andrea og jeg tok fly fredag 30. september fra skolen. Den dagen og litt av neste står det om på DETTE innlegget! Søndagen var dagen da jeg møtte Anabel igjen! Aldri før har vi vært så lenge fra hverandre :) Det var et spennende gjensyn som jeg har skrevet om HER. På mandag fikk jeg besøk av Andrea fra skolen min! Jeg hentet henne i Hønefoss, og det var veldig hyggelig å ha henne på besøk! Vi så film, pratet og hadde det koselig :) Hun overnattet til tirsdagen. Grunnet noen ærender Anabel og jeg hadde i Hønefoss, tok hun bussen derfra også tilbake til Oslo. Hun sparte både tid og penger på det! :)
Jeg hadde nemlig fått time på sykehuset den dagen - og selvfølgelig var det angående kneet mitt. For meg er det en selvfølge, for jeg har i så mange år nå vært plaget av kneskader i hytt og vær at det er helt sykt. Starten på dette skademarerittet skrev jeg også om nå i ferien HER. Uansett, jeg skulle få svar på den MR-undersøkelsen jeg var på i slutten av årets sommerferie. Jeg møtte knespesialisten som har fulgt kneet mitt helt siden desember 2006. Jeg husker at etter operasjonen jeg hadde for det venstre kneet mitt i 2007 sa han "Jeg håper ikke vi sees igjen", med et glimt i øyet. Artig fyr. Lite visste jeg på den tiden hvor "mye" mer jeg ville komme til å møte ham de senere årene. Jeg fikk forsåvidt ikke vite veldig mye nytt denne gangen. Han så på noen av resultatene vi har fått på knærne mine. Jeg visste fra før av at korsbåndet i mitt høyre kne er røket. At jeg har veldig dårlige knær. At det kan være risky å gå gjennom en operasjon til. Forrige gang jeg var hos ham, var han usikker på om han ville gå gjennom nok en operasjon, men denne gangen virket det som om han så mer på det som et alternativ for meg. Ærlig talt vet jeg ikke om jeg vil. Eller, hvis det gjør kneet mitt bra igjen, vil jeg. Men jeg har jo fremdeles vondt i kneet etter den første operasjonen. Men jeg har daglige plager med knærne, og de hindrer meg i å være med på aktiviteter jeg vil være med på. Men er jeg klar for en ny operasjon? Takler jeg nok en opptreningsperiode med styrketrening, tålmodighet, følelse av hjelpeløshet, og ikke minst KRYKKER?! Herlighet, så lei jeg har blitt av de hersens krykkene opp gjennom årene! Jeg syns det er vanskelig. Jeg syns det er et tøft valg. Det tror jeg også knespesialisten syns. Han bestemte seg derfor for at vi skulle printe ut alt vi har av dokumentasjon (resultater på røntgen- og MR-undersøkelser). Han skal henvise meg til en annen knespesialist i Drammen som skal se på dette, og få en annens mening om hva som bør gjøres med knærne mine. Uff, jeg vet virkelig ikke lenger, snart..
Onsdag morgen tok jeg anti-permanent hos frisøren! Jeg rettet altså ut håret! Det er en lang prosess som består av veksling mellom å gre og skylle håret - i to freakin timer! Jeg gjør dette hos Helene, på Håfliden i Vikersund. Hun er helt fantastisk! :) Og jeg ble veldig fornøyd med resultatet!
Torsdag gjorde jeg ingenting! Gikk gjennom dagen som en halvdød zombie uten mål og mening. Kan godt si at jeg kjedet meg. Så en film sammen med Anabel, var relativt aktiv på facebook og bare slappet av. På kvelden spurte mamma meg om vi hadde lyst til å være med til Liertoppen siden hun og pappa måtte ha seg ny data. Jeg ventet ikke lenge med å gripe sjansen til å komme meg ut av huset! Til min enorme ergrelse ble jeg ufattelig bilsyk på veien. Jeg følte meg dårlig så å si hele veien, og mye av tiden på kjøpesenteret også! Det var utrolig kjipt. Uansett, mamma og pappa fikk kjøpt seg ny data og Anabel fikk kjøpt seg et par sko. Jeg, for min del kjøpte meg noe å spise. Jeg hadde nesten ikke spist hele den dagen, så det var virkelig godt å få noe å bite i! Etter det følte jeg meg også atskillig bedre, så jeg tør tippe det også er derfor jeg følte meg såpass dårlig. Turen hjem igjen gikk veldig bra! Vel hjemme hadde jeg en koselig samtale med en god venn av meg på Skype :)
I dag, fredag, skulle jeg egentlig til Oslo for å besøke bestevenninna mi, men jeg fant ut at jeg ikke hadde tid og råd til å ta turen dit. Jeg skal til Oslo i morgen (lørdag), men har en lunsjavtale i Vikersund i morgen formiddag, så det hadde blitt så mye fram og tilbake. Jeg fant ut at jeg hadde noen andre ærender også. Jeg benyttet meg av tiden til å handle litt av småting jeg trengte i Vikersund, hilse på noen kollegaer på Rema 1000 som jeg ikke har møtt siden sommeren og slappe av før jeg møtte Kine en liten tur! Vi tok oss en spasertur i Vikersunds gater og pratet i lag før jeg kjørte henne hjem. Utrolig herlig jente som jeg liker å tilbringe tid med :)
På kvelden i dag var vi (altså mamma, pappa, Anabel og jeg) bedt på vafler og is hos noen venner av oss. Denne familien vi var bedt til har vært venner av oss så lenge jeg kan huske, og jeg trives så fantastisk godt i deres lag! :) Det ble latter, kortspilling, spising og kos rundt bordet, og jeg er veldig glad for at jeg fikk denne kvelden med dem før jeg drar av gårde igjen :)
I morgen har jeg en lunsjavtale hos Ali. En venn av meg som jeg ble kjent med da vi var kollegaer på Rema 1000. Utrolig koselig fyr :) Jeg gleder meg! Etter dette tar jeg bussen til Oslo og møter Andrea! Vi har tenkt oss ut på byen om kvelden, og jeg gleder meg til å oppleve det for første gang! Haha. Jeg skal overnatte hos Andrea fram til mandag. Søndag kveld har vi også planlagt å møte Anne-Marthe (aka Annis). Hun er som en søster for meg. Fantastisk jente som jeg er så utrolig glad i! Hun studerer nå i Oslo, og vi ser hverandre ikke så ofte som før.
På mandag drar Andrea og jeg tilbake til Sunnmøre - tilbake til SUFH. Gud, som jeg gleder meg til å komme tilbake! :) Stian skal visstnok møte oss på flyplassen, og vi får sitte på med ham i den nye og freshe bilen hans til skolen. Phett!
Nå må jeg legge meg. Stor dag i morgen :))
Peace out!
- Linnie
Borte bra, men hjemme best!
- (tolk selv hvor hjemme er!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar