Resten av plussdagen!

Nå sitter jeg i firkanten på skolen. Haha, jeg liker å skrive hvor jeg befinner meg til enhver tid, uten at jeg egentlig vet hvorfor. Mange av dere vet sikkert ikke engang hva firkanten er for noe. Jeg tror jeg har skrevet det tidligere, men det er i hvert fall det mest populære fellesområdet på skolen. Her er det Internett for de mange av elevene som ikke har det på rommet sitt. Jeg er ikke av de mange elevene, men det er koselig å sitte her nede i blant også. Men det er ikke bare datatitting som foregår her. Strikking, mobilloking, musikk, prating, soving og bare helt avslapping :) Utrolig koselig, egentlig!

Etter lunsjen tidligere i dag var det duket for ballspill oppe i hallen. Jeg gledet meg fantastisk mye, til tross for at jeg var litt spent og nervøs med tanke på de dårlige knærne mine! Vi startet med en oppvarmingsøvelse som Hilde Maria (læreren) kalte "titrekk". Vi hadde to lag. En volleyball ble kastet mellom laget og vi skulle prøve å få ti pasninger oss i mellom i laget uten at ballen gikk i bakken/veggen eller at det andre laget tok den. Det gikk helt fint! Deretter gikk vi i gang med å spille volleyball. Det var artig! Deretter gikk vi på innebandy. Det hadde jeg ikke spilt på lenge, men jeg syntes det var konge! :D Den andre kampen vi spilte hadde laget mitt lagt en taktikk som funket veldig bra! Vi ledet med mange mål etter under to minutter! Det var så fantastisk å føle at jeg fikk til noe og at laget fikk til så mye bra pasningsspill og samarbeid. Det var helt fantastisk :D

Plutselig midt i den kampen svikter kneet mitt litt. Jeg kjenner det klikker litt, og jeg knekker sammen på gulvet. Det gjorde ikke så vondt, men jeg torde ikke å spille videre og gikk av banen. Hilde Maria kom også med en ispose til meg som jeg la på kneet. Jeg hadde brukt knestøtte på mitt venstre kne, siden jeg syns det er det som har vært verst i det siste, men denne gangen var det høyre som sviktet. Det er vanskelig å vite hvilket kne jeg skal støtte! :/

Dette var ikke en big-deal. Jeg kjente at det ikke var av den verste svikte-biten som jeg har opplevd med kneet før (Om du er interessert, kan du lese et innlegg om det HER). Selv om det er kjedelig å vite at det fremdeles ikke nytter å stole på beina mine i treningssammenhenger og at det ikke skal mer til enn en innendørs gymtime for at det skal skje noe, angrer jeg ikke på at jeg ble med i dag. Kall meg dum (Andrea gjorde det!), men det var så utrolig kult å være med ordentlig igjen :)

Nå skal jeg spille trommer med Andrea a.k.a Labbetussen.

Peace out!

- Linnie