Nå sitter jeg i senga mi HJEMME på gode, kjære Østmodum! Jeg har tidligere hatt tre forsøk på å legge ut et blogginnlegg siden jeg kom hjem fra SUFH, men jeg har enten ikke hatt tid nok, eller så har noe kommet i veien for at jeg har kunnet fullføre. Jeg har bestemt meg for å ikke forlate dataen før dette er ferdig nå! ;)
Det kjennes utrolig deilig å være hjemme igjen! Å se igjen mamma og pappa, gården, venner og kattene! Etter en morgen med tåke, klarnet det opp senere, og det ble lyst og pent ute! Jeg tok noen bilder fra verandaen dere kan se!
Jeg er altså hjemme igjen. Jeg dro fra SUFH i går kveld sammen med to herlige jenter, og jeg tenkte å dele gårsdagen min med dere nå.
Fredag 30. september
Jeg stod opp til frokost, men merket fort at jeg ikke eide matlyst. Har slitt litt med det de siste dagene, men jeg fikk en yoghurt av Andrea som jeg spiste med frokostblanding. Det var bedre enn det evinnelige brødet og/eller knekkebrødet jeg har blitt så dravelig lei av! Haha.
Jeg husker egentlig ikke helt rekkefølgen på hva jeg gjorde på SUFH denne dagen, men jeg satt litt på dataen, spilte gitar og piano, fulgte Signe ned til bussen og ønsket henne en god høstferie, hadde fruktdate med Andrea, en koselig samtale med stippene Karin Lise og Andreas (sistnevnte er mest kjent under navnet Junior!) og jeg tok meg en tur ned til Spar sammen med Andrea og Junior hovedsakelig for å ta ut penger til dagens reise HJEM!
Klokka, som hadde gått så sakte gjennom hele dagen, fikk plutselig opp tempoet, og det var på høy tid å komme oss av gårde. Jeg skulle dra sammen med Andrea, og vi fant også ut at Karianne også skulle ta samme fly som oss, så vi ble plutselig tre jenter som dro sammen :) Da det var om lag fem minutter til bussen kjørte forbi nede på veien, stod jeg i firkanten, fullstendig stressa over at vi ikke hadde kommet oss av gårde tidligere. Fikk sagt "Ha det"til de få som var igjen på skolen på denne tiden, og vi løp ned til bussholdeplassen. Junior, som den gentlemannen han er, tok bagen til både Karianne og meg på ryggen der vi løp nedover med meg i spissen. Vi rakk bussen med god margin, og jeg rakk å holde én av de velkjente "talene" mine for Junior før vi kom oss av gårde. Jeg pleier nemlig å holde en avskjedstale for de personene som skal reise en tur fra skolen, når jeg blir med ned til bussholdeplassen. Denne gangen var det jeg som skulle dra, men det var ingen andre som ville ta seg av talen, så for å opprettholde den kjære "tradisjonen" bestemte jeg meg for å holde en kort en for Junior siden han skulle opp igjen til skolen. Det ble en veldig kort tale, og ikke den beste jeg har holdt, dessverre, men han får få en bedre neste gang!
Bussen kom, og vi satt på til Hareid. Der måtte vi vente i om lag et kvarter før hurtigferga kom og tok oss med til Valderøya. Derfra tok vi flybussen direkte til flyplassen Vigra i Ålesund. Sist gang jeg tok fly var også første gang jeg tok fly siden jeg kom til Norge i 1993. Jeg kjente at det kriblet litt i magen av spenning denne gangen også! Andrea fikset det meste av det praktiske, men jeg fulgte med slik at jeg vet hvordan jeg skal klare meg selv når tiden er inne for å reise hjem alene. Da vi omsider var kommet gjennom alt, hadde vi nesten to timer å vente til flyet gikk, så vi satt oss ned i cafeen og spiste og pratet.
På flyplassen!
Andrea :)
Karianne :)
Meg :)
Det var utrolig koselig å reise sammen med disse herlige jentene! Jeg kjenner Andrea (aka Labbetussen) ganske godt siden vi har tilbragt mye tid sammen på skolen (det har dere kanskje fått med dere også?), men det var kjekt å bli bedre kjent med Karianne også :) Hun er ei utrolig søt, sprudlende og positiv jente som sprer så mye glede og god stemning der hun er! Mens vi ventet på flyet merket jeg at jeg gledet meg veldig til å komme hjem! Det var jo fredag, og jeg hadde planer om å rekke slutten av øvelsen med Heggen Gospel før eldstesamlinga senere på kvelden. Jeg gledet meg som en unge til å se igjen alle vennene mine fra det miljøet, og synge de kjente sangene derfra.
Flyet kom, og vi steg ombord etter en megakort photoshoot på vei inn til flyet.
Nydelig!
Flyet vårt :)
Mah Girl :)
Jeg fikk en tyggis av Andrea på flyet for ikke å få dotter i øra under oppturen og nedturen med flyet. Oppturen gikk veldig bra, og nedturen gikk også veldig bra! Jeg tror ikke jeg har hatt en så behagelig landing med et fly før! Vel å merke har jeg jo bare tatt to flyturer før som jeg kan huske (det var tur/retur treningsleiren til Portugal tidligere i år). Men jeg må virkelig få si at den landinga vi hadde på vei hjem fra Portugal var en skikkelig krasjlanding! Folk ga tilogmed flygeren en applaus da vi landet. Denne gangen merket jeg det såvidt, og ble nesten overrasket da det var over..
Venter på bagasjen!
Litt lei seg fordi det ikke er lov til verken å gå eller å hoppe tau (what the..?!) på båndet..
Gardermoen (haha, jeg visste faktisk ikke at Gardermoen skrives med en R - altså den andre r'en i ordet!) var stedet der veiene begynte å ta hver sin retning. Karianne skulle nemlig ta et tog direkte til hjemstedet hennes; Scheen (skrives det sånn?!), mens Andrea og jeg skulle ta flytoget. Det var koselig å sitte der og prate med Andrea. Hun er virkelig ei utrolig bra jente jeg har blitt så glad i på SUFH. Jeg er alltid i godt humør med henne :) Jeg planla å holde en kort tale for henne også før hun gikk av, men fant ut at jeg ville bli for flau siden det var så mange folk rundt, så jeg bestemte meg for å gi henne en bedre en neste gang vi møttes. Hun gikk av på Oslo S, og jeg var etterlatt for meg selv. Jeg tok flytoget helt til Asker før jeg steg av. Jeg så ingen da jeg var kommet av, men jeg beveget meg bort og opp trappen. Det var først da flytoget kjørte videre jeg fikk øye på velkomstkomiteen som hadde gjemt seg på den andre siden! Mamma og pappa vinket glade, og jeg merket en bølge av glede skylle gjennom kroppen idét jeg slang bagen og sekken over skuldrene og løp opp trappa for å komme rundt for å møte dem. Jeg ga dem en stor og god klem og merket at jeg hadde savnet dem mer enn jeg hadde trodd. Det var godt å se dem igjen :)
Jeg fikk sitte foran på veien hjem. Pappa kjørte, og jeg skravlet i vei om ting jeg hadde opplevd på skolen så langt. Jeg, som tidligere på turen hadde vært sliten og trøtt, ble plutselig nå veldig våken og opplagt mens jeg fortalte om mine eventyr fra lenger opp i nord. Det viste seg at de visste noe fra før siden de følger bloggen min og gjennom samtaler vi har hatt over telefon - men de sa det var noe helt annet å få historiene "live" fra meg i bilen. Jeg følte meg skikkelig glad!
Vi kom hjem da klokka var noe over halv ti. Korøvelsen sluttet klokka 22 før edstesamlinga begynte. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å dra rett videre på korøvelsen, men jeg kom plutselig på at jeg måtte jo hilse på kattene før jeg dro! Jeg åpnet døra og ble møtt av et godt og velkjent syn av hjemme. Lukten, lyset, møblene og utsikten gjennom vinduet i stua var det første som fenget meg. En ny følelse av glede bølget gjennom kroppen da jeg fikk øye på Simba; katten vår på om lag åtte kg(!!) ligge på stuegulvet. Jeg løp bort og satt ham i fanget mitt mens jeg holdt rundt ham og klemte ham. Aww, det var så herlig å kjenne ham igjen! :)
Etter dette var det på tide å komme seg av gårde. Klokka var blitt 21:37, og jeg ville så gjerne rekke den siste sangen, i hvert fall. Jeg merket at jeg var litt nervøs på det å kjøre bil igjen etter seks ukers avbrekk, men det gikk veldig greit! Da jeg kom inn i det varme rommet (bokstavelig talt!) ble jeg møtt av klemmer og koselige ord av herlige folk som strømmet til fra koret for å hilse på meg! Utrolig koselig velkomst :) Anne-Marthe dro meg med inn i koret, og jeg rakk å synge en og en halv sang før øvelsen var ferdig.
Etter øvelsen var det tid for eldstesamling. Det er for folk fra 1. klasse (på vgs, naturligvis!) og oppover som får være med. Denne gangen var temaet "Vinn på Minuttet" vi delte oss inn i to lag som skulle utføre forskjellige aktiviteter/konkurranser for å sanke poeng. Vi ble blant annet testet i balanse, rytme, timing, tålmodighet og samarbeid, og det var veldig moro! Det viste seg å bli en veldig jevn konkurranse hvor det kun var ett poeng som skilte vinnerlaget fra taperlaget. Laget mitt var det som gikk til topps, og vi vant en dorull hvor vi kunne skrive navnene våre, samt lagnavnet (Team Camera! [totalt random!]), og denne skulle settes opp på pokalhylla vår. Haha, kult.
Nå kjente jeg at jeg var utrolig trøtt og sliten etter denne lange dagen. Etter å ha kjørt hjem et par gutter og Anne-Marthe, tok Iselin og jeg turen tilbake til Østmodum. Jeg spiste litt nøtter før jeg stakk ned på rommet mitt (ahh!) og la meg. Jeg sov utrolig godt og lenge denne natta, og stod opp da mamma vekket meg halv to på dagen i dag. Utrolig herlig :)
I kveld har vi hatt familiebesøk av mormor, tante, onkel og kusinen min med hennes forlovede. Det har vært utrolig koselig og de to sistnevnte ligger over til i morgen. Mormor påpekte at jeg virket så mye mer voksen siden vi møttes i sommer, og det er jo koselig! :) Selv om jeg ikke kan skjønne at jeg har forandret meg så mye siden sist...
Dagens outfit (hvis du bytter ut den hvite shortsen med en mørk jeans)
Dekket på, og klart til at gjestene skal komme! :)
Nå tror jeg at jeg tar kvelden. Kos dere masse i helgen, så ønsker jeg dere en velsignet uke videre :)
Vi skrives!
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar