UKM

Hey y'all!

I kveld deltok Anabel og jeg med vår selvskrevne sang He Will Forever Last på UKM. Her kan dere ta del i min opplevelse av dagen!

Jeg våknet etter en relativt kald natt klokka 10. Spiste frokost, slang på meg noen klær og fikk øvd gjennom sangen noen ganger med Anabel før vi dro på lydsjekk i kulturhuset. På lydsjekken spilte jeg helt forferdelig! Jeg glemte akkorder og jeg spilte masse feil. Ikke den beste følelsen jeg fikk ved å tenke på at neste gang jeg satt der, ville det være foran et publikum!

Da vi kom hjem etter lydsjekken, dusjet jeg, freshet meg litt opp med sminke, spiste mat, øvde litt med spørsmålsboka til teorien, og så en episode av Heroes sammen med mamma og Anabel før vi dro av gårde igjen til klokka 16 i Kulturhuset. Anabel og jeg fikk faktisk ikke øvd hjemme igjen, men brukte litt tid på det på bakrommet der (på kulturhuset). Anabel og jeg var nummer 18 av 23 innslag, så vi fikk god tid til å bygge nervøsiteten godt opp i forkant! Forresten hadde to innslag trukket seg...

Anyway... Etter å ha gått rundt og småsunget/spilt, prata med de andre folka, hørt noen av innslagene og sittet og kjent på spenninga på bakrommet, var det endelig vår tur. Konferansieren prata litt med Anabel og meg rett før vi skulle inn. Jeg syntes jeg hadde sett ham før, men husker ikke hvor. Han var utrolig koselig! Han gikk først ut på scenen og presenterte oss og sangen vi skulle fremføre. Jeg husker jeg kom inn på scenen med Anabel hakk i hæl. Lyset var midt scenen, og salen var mørk. Jeg husker også at jeg møtte mange ansikter fra salen, men det var ikke så lett å se dem siden det var så mørkt! Jeg satt meg på stolen og satte gitaren i stilling. Det var helt stille etter en kort applaus nå. Det var min tur.

Jeg husker ikke så mye mer enn at jeg begynte og spille introen, så opp i mørket, og koste meg! Stemmen skalv som pokker, men jeg hadde en god opplevelse! Mot slutten begynte publikum å klappe takten til sangen, og like etter var vi ferdige. Det jeg hadde satt meg som "mål" under opptredenen var: å smile, spille riktig, heve synet fra gitaren, spille sakte (pleier å dra den litt fort...?), og HA DET MORO! Alle kravene ble oppfylt (bortsett fra en gang da jeg spilte Em i steden for en G...)

Foto: Bygdeposten

Etter dette, var det bare noen få innslag til før alle deltakerne skulle ut på scenen. Nå skulle alle få diplom og t-skjorte. Stas! Konferansieren gikk rundt til deltakerne og stilte dem spørsmål ang. deltakelsen etc. Jeg husker jeg bare stod der og tenkte Ikke kom til meg!! Jeg har alltid uflaks med hva jeg sier når sånne ting skjer... Etter å ha snakket med ei jente noe til venstre for meg, kom han denne veien. Han møtte blikket mitt, og jeg visste at jeg var nestemann. Han fant ut at han ville spørre meg hvor ofte jeg øvde på sang. Vel, ærlig talt - hele tiden. Synger så mye og ofte jeg kan - gjerne uten at jeg tenker over det - og ofte til andres irritasjon. Men hvis vi tenker ordentlig øving der jeg faktisk synger for å øve, må jeg si pluss/minus én time om dagen, kanskje? Kommer veldig an på! Nå, de siste dagene har det vært mye mer enn ellers for eksempel... Tenk om jeg hadde klart å svare dét på spørsmålet hans! I stedet klarte jeg å fiske frem "Joda, det blir nok en god del" fra hjernen. Da han igjen spurte hvor mye en god del var, fikk jeg helt jernteppe, og surra en god del før jeg fikk fram "Litt under én time daglig"... Etter det spurte han meg om hva jeg hadde gjort dersom vi kom videre. "Da hadde jeg blitt veldig glad!" var det jeg klarte å få frem!! Haha, må le av min egen dumhet! -.-''

Anyway... Juryen skulle nå trekke seg tilbake i 10 min for å bli enige om hvem som som skulle komme videre. Jeg satte meg ingen forventninger siden det var ufattelig mange bra innslag. Vi ble alle fortalt på forhånd at dommerne måtte gå etter bredden i kulturen. Altså, om det var 5 grupper som var kjempeflinke til å synge, kunne de ikke sende alle videre, siden de var nødt til å ha med noe dans o.l. også - og det var ufattelig mange sangere med i år! Også så mye bra! Det var så mange positive overraskelser! :)

Juryen ble omsider ferdig, og leste opp hvem som gikk videre. Det var 5-6 grupper som skulle videre til Hønefoss. Anabel og jeg ble dessverre ikke trukket med, men de jeg kjente til som kom med, fikk en velfortjent plass! =) Ærlig talt, ble jeg jo naturligvis litt skuffet, men jeg fikk en del oppmuntrende kommentarer i ettertid som lettet på humøret. Konferansieren kom faktisk også bort til Anabel og meg på bakrommet, ga oss en klapp på skulderen og sa han hadde håpet på oss. Han fortalte oss også at vi skulle fortsette å stå på med sangen. Og ja, det skal vi gjøre! :)

Foto: Drammens Tidende

Til oppsummering vil jeg si at jeg hadde en meget god opplevelse av kvelden, til tross for lang nervøs venting. Nå fremover er jeg nødt til å sette all fokus på skolen igjen. Mange av fagene er avgangsfag, så det er viktig å gjøre det bra!

Jeg får legge meg. Ha en flott helg, alle sammen! :)

(By the way... KULT med 3000 hits, people!! ;D )

Vi skrives!
- Linnie

Hjemme!

Etter en kort skoledag tok jeg en treningsøkt på Elixia. Jeg tok blant annet personlig rekord i benkpress! Jeg løftet 40kg 12 repetisjoner uten hjelp! :D På slutten prøvde jeg å løpe litt med beinet mitt (har beinhinnebetennelse) etter å ha snakket med Dan og fått noen hæler som skal dempe støtet og sånn. Det gikk fint!

Da vi kom på hybelen, var det middag (pizza i dag, gitt!), hybelrengjøring, nettsjekking (facebook, hotmail, nettaviser osv...) før vi skulle ta buss hjem. Etter noen komplikasjoner, fikk vi tatt 19:50-bussen, når vi egentlig hadde planlagt å ta 18:20 bussen =/

Anabel og jeg droppet både gospeløvelse og bursdag til Silje i kveld for å kunne komme hjem, slappe av, muligens gjøre noe lekser og bli uthvilt til morgendagens deltakelse på UKM! Det er virkelig deilig å komme hjem i helgene! Det er én storartet ting ved å bo på hybel! Jeg setter så mye mer prs på å komme hjem nå! Å se igjen mamma og pappa, kattene, huset, rommet mitt, senga! Hehe, det høres veldig overflatisk ut, kanskje, men slik er det...

Det blir nok en hektisk dag i morgen. Skal på lydsjekk ved 12-tida. Drar deretter hjem for å dusje og skifte, og må være tilbake klokka 16. Selve UKM starter klokka 17. Jeg har ikke rukket å bli noe nervs nå enda på grunn av at jeg har fokusert all tida mi på å fullføre det skriftlige arbedet til idrett&samfunnsprosjektet om historien til mitt eget idrettslag - Modum. Men jeg vet at jeg kommer til å merke det i morgen - som jeg alltid gjør før jeg skal opptre. Spesielt det at jeg kjenner hjertet banke hardt i brystet og at jeg begynner å skjelve, er typiske trekk ved meg rett før en opptreden, eller framføring på skolen! Har også nå nylig blitt popmerksom på at gjesping også kan skyldes nervøsitet før en konkurranse eller i dette tilfellet; opptreden. Jeg skal merke meg i morgen om jeg plutselig begynner å gjespe! Haha...

Nei, jeg får komme meg i seng! Wish me luck, peeps! ;-)
Ha en flotters helg, alle sammen :)

Vi skrives!
- Linnie

1 år med blogging ;D

Jeg var så sikker på at jeg begynte med blogging den 28. januar 2009, så jeg ventet til i dag med å skrive. Men da jeg sjekket etter i stad, så jeg at jeg faktisk begynte den 19. januar, så det er altså ni dager siden jeg har hatt denne bloggen i ett år. Ikke verst, hva..? =)

Om ganske presis 10 min skal Håkon og jeg traske bort til Hønefoss barneskole. I faget treningsledelse har vi for tiden barneskolepraksis hvor vi leder en gymtime for 7. klassinger. Håkon og jeg skal ikke lede timen før neste uke, men vi skal evaluere timen når Esben og Lars skal lede den. De skal ha noen leker med dem som "hund og hare" og diverse stafetter. Det skal nok bli bra ;D

Men nå må jeg stikke! Nå er det faktisk 4 min til vi går!

Vi skrives.
- Linnie

Jobbing med 'Prosjekt om historien til Modum FK'

Nå er jeg trøtt. Har sittet med prosjektet i Idrett&Samfunn i hele kveld (hvor effektivt arbeidet har vært, skal jeg ikke uttale meg noe om). Klokka har dratt seg over midnatt og jeg tenker på senga som neste stoppested.

Prosjektet skal nemlig være ferdig til mandag, samt en forberedt muntlig framføring av stoffet med en varighet på litt under 10 min. Jeg ligger ganske greit bra an med den skriftlige delen, men er nok ikke helt ferdig med den muntlige delen enda. Det som er litt stress, er at det også er matteprøve neste fredag (5. feb) som jeg faktisk er helt nødt til å øve til - noe jeg ikke har gjort så mye av i det siste. Hele lørdagen kommer til å gå til UKM, siden Anabel og jeg har fått lydsjekktid ved 12-tida, og "forestillingen" (eller hva jeg nå skal kalle det...) begynner klokka 17. Det kan jo klart hende vi drar hjem i mellomtida, da.

Anyway... Jeg prøver å spille litt på gitaren hver dag for å øve litt, men det er så lytt mellom veggene her i leiligheten, og jeg er så redd for å forstyrre de andre... Vet ikke hvorvidt det er riktig av meg, men slik er det i hvert fall. Anabel og jeg har noen dager tatt med gitaren på skolen slik at vi kunne øve der, men det blir ikke så mye. Jaja, vi får se hvordan det går, da...

Nei, nå må jeg komme meg i seng! Ellers blir det hardt å komme opp i morgen (det er det forresten alltid, uansett...), hehe. God natt, peeps

Vi skrives!
- Linnie

Hei IGJEN!

Oi, nå er det lenge siden jeg har skrevet! Jeg må virkelig beklage overfor dere som titt og ofte titter innom - og jeg skal prøve å skjerpe meg!

For å kort gjøre dere oppdatert med hva som har skjedd de siste dagene...

Vi har fått vite termin karakterer i noen fag allerede (får alle igjen i morgen), og hittil ligger jeg bra an! :) De fagene jeg er mest usikre på, er toppidrett (fotball), historie og geografi. De kan nok trekke litt ned, ettersom lærerne er strenge denne terminen for å få oss til å jobbe hardere til standpunkt.

I forrige uke fikk vi to besøk på hybelen! På mandag kom Anne-Mette en tur, og vi lagde en kyllingsalat som var veldig god! På onsdag fikk vi ordentlig middagsgjester. Mamma, pappa og Iselin skulle komme over, og vi hadde dårlig tid fra skolen sluttet til tidspunktet de faktisk skulle komme, så vi fløy fram og tilbake for å rydde, lage middag, gjøre innkjøp og litt av hvert fram til de kom. Middagen (meksikansk gryte) var god, og resten av kvelden hygget vi oss med latter, prat og kortspill. Det var utrolig koselig å ha besøk av dem - vi fikk til og med en gave av mamma og pappa! En støvsuger her på hybelen! Herlig :))

På fredag for et par uker siden spurte Arild (kateketen i Modum) om Anabel og jeg ville synge et par sanger i en gudstjeneste han skulle være i, der også dåpen til barnebarnet hans skulle være. Vi ble beæret over å bli spurt, og sa så klart ja til det! Vi skulle synge "In the Light" (naturligvis!), og den sangen vi skal ta på UKM. Først ble vi jo enige om at det skulle være "Broken Strings", men vi har nylig funnet ut at vi tar vår selvskrevne sang, He Will Forever Last. Vi har til og med mekket en annenstemme på den (med litt hjelp av Gyda på verset), som funket bra. Så i går sang Anabel og jeg disse to sangene i kirka, og vi fikk mange gode tilbakemeldinger :) Arild sier han syns vi blir bedre for hver gang han hører oss to synge! :D

Ellers er det ikke mer å oppdatere fra livet mitt. Kanskje ikke så veldig mye spennende, men rekker ikke så mye ved siden av skole, trening og nå går det også i en god del øving til UKM.

Nei, nå må jeg komme i gang med oppvasken og mattelekser - vektorregning. Jeg skal prøve å få skrevet igjen snart! ;-) Ha en fortsatt fin kveld!

Vi skrives
- Linnie

Legghinnebetennelse :(

Oi, så lang tid det har tatt for meg å skrive! Jeg må beklage! Her er en liten oppdatering på hva som har skjedd de siste dagene...

Jeg har de siste ukene hatt vondt i benet. Sånn nederst på innersiden av høyrebeinet. Jeg trodde egentlig at det bare var noen små greier, men det ga seg ikke, og det gjør ordentlig vondt å gå ned trapper, jogge (på Elixia) og noen ganger bare å gå eller å stå. Da jeg trente på Elixia på fredag, bestemte jeg meg for å snakke med en av de som jobber der om det kanskje var noe spesielt. Jeg snakket med en mann som ba meg snakke med Dan (som er fysioterapeut der). Jeg fant ham (Dan altså), og fortalte ham om smertene. Han begynte å kjenne på stedet jeg hadde pekt på, og han traff et punkt som gjorde dritvondt!! Åh, smerte! Han fortalte meg at jeg hadde fått legghinnebetennelse, og at jeg burde holde meg vekk fra fotball i et par uker. TYPISK!! Nå som jeg syntes det begynte å gå bedre med meg i fotballøktene og greier! :(

Tok som vanlig hybelrengjøring, som vi pleier å gjøre på fredager, før vi dro på gospelen. Øvde inn en ny "gammel-sang" som vi sang i gospelen for noen år siden - Prince of Peace!! Elsker den sangen!! :'D Da vi sang den, fikk jeg skikkelig flash-backs fra turneene de siste årene hvor rommet er spekt fullt og både det norske og det tyske koret står på scenen og synger av full hals. Ja, da snakker vi hovedkonserten i Dettingen (og Untersontheim - til en viss grad!) ;D

Har sett to kortfilmer på internett her. De tar deg maks ti minutter å se hver av dem, og jeg håper virkelig at du tar deg den tiden. Virkelig nydelige filmer som får en til å tenke. Den ene handler om hvor stort dine handlinger (eller mangel på handlinger) påvirker andre mennesker. Den andre er en tegnefilmsak som handler om ei jente som snakker til faren sin som hun mistet den 11. september 2001.

I helgen har jeg og Anabel bare vært sammen med Iselin. Fra fredag til vi kom hjem fra gospelen og så på Engler og Demoner sammen med mamma i stua (sinnssykt bra film!), til søndag hvor Anabel og jeg dro til Hønefoss for å trene, og dra på hybelen. Vi så også en annen film på lørdag, som het My Cousin Vinnie. I starten virket den som en utrolig kjedelig film, men så ble den egentlig ganske morsom mot slutten! Haha.

Anyway, vi møtte Anny på Elixia, hvor vi trente, og hun kom senere til oss. Vi hadde planlagt å gjøre mattelekser, men det ble til at vi spilte kort istedenfor! Tress&Flush var spillet vi spilte, og det var utrolig koselig! I dag klarte Anabel og jeg også å sette på to vaskemaskiner før vi la oss. Digg å få unnagjort! Selv om den kleshaugen aldri blir tom -.-''

Nei, nå stikker jeg og legger meg! God natt, peeps!


Vi skrives.
- Linnie

Påmeldt til UKM!

Nå har Anabel og jeg meldt oss på UKM (ungdommens kulturmønstring), som er et kulturtiltak for barn og unge i hele Norge. Hvis du vil lese litt mer om UKM, kan du trykke her. Jeg meldte oss altså på i stad over mail. Den store datoen er 30. januar, og stedet er Modum Kulturhus!

Vi kom på for to dager siden at dette kanskje var noe vi ville være med på. Vi har ikke deltatt på dette før, men én gang må vel være den første, antar jeg... Vi skal naturligvis synge en sang sammen. Etter en kort avgjørelse, ble vi enige om å synge Broken Strings framfor vår selvskrevne sang; He Will Forever Last. Spesielt begrunnet ved at vi synger Broken Strings tostemt, og det har vi ikke fått laget til sangen vår... - enda i hvert fall ;) Anabel og jeg opptrådte med denne sangen første gang på Grand Prix på turné i Tyskland i 2009, og fikk bra respons, så jeg håper det vil gå bra :)

Anabel og jeg satt og tenkte ut hva vi skulle kalle oss. Vi skulle visst ha et artistnavn, eller noe, så vi tok en liten brainstorm. Vi endte opp med "The Identical B&L". Ja, det er oss! Vi er identical twins (eneggede tvillinger), og B'en står for Bel og L'en står for Lin. Dét er det eneste som er annerledes i navnene våre, og det hender folk kaller oss det når de ikke "gidder" å si hele navnet vårt.

Vi lurte på hvordan vi skulle framføre sangen, og har kommet frem til at jeg skal spille gitar og Anabel skal holde rytmen med et risteegg (om vi får tak i et... - Det er forresten ingen som har et risteegg som vi kan låne? :) ). Det blir mer vår greie om vi spiller musikken selv framfor å få noen andre til å gjøre det, og vi vil helst ikke ha det à cappella heller (vi har en tendens til å dra den for fort uten instrumenter!). Jeg har ikke spilt gitar på evigheter (føles det i hvert fall ut som!), og akkordene sitter så som så i hodet, så jeg er virkelig spent på hvordan dette vil gå! Jeg får ta med gitaren på hybelen etter helga, så vi får øvd litt her ;D

Argh, jeg er så dum! Sitter her og burde lese til franskprøva i morgen og gjøre mattelekser, men gjør heller alt annet! Hva er det som går av meg om dagen? Jeg gjorde ikke noe lekser i går, og jeg begynner å bli trøtt allerede! Klokka er nå litt over 19 (jeg sov forresten like oppunder 8 timer natt til i dag(...)!!).



Vi skrives!
- Linnie

Ferdig med historieprøva!

Endelig er den ferdig! Jeg har gått rundt og tenkt på den i mange uker. Nå er omsider prøva levert, og jeg er relativt fornøyd!

Har hatt to gode treningsøkter i dag. Gina holdt aktivitetslæretimen og kjørte styrketrening, kanonball og stafetter - det var moro! Og etter skolen trente Anabel og jeg på Elixia. Digg ;)

Nå sitter jeg hjemme (um, på hybelen, mener jeg), har spist middag (kyllinggryte) og er stuptrøtt (klokka er ikke 21 engang!). Ikke rart etter sene netter i det siste... Vel, antar det bare blir oppvask, henge opp tøy og rydding før jeg tar kvelden. Blir godt å sove ut, da!

Litt småtrøtt, eller?

G'night! Sleep tight, don't let the bed bugs bite...
Vi skrives!
- Linnie

Astmaproblemer...

Som jeg nevnte i forrige innlegg, fikk jeg et lite astmaanfall på Moss-cupen. Noe av det samme skjedde i fotballøkta i dag.

Det var egentlig en veldig bra økt! Espen (lærer/trener) hadde lagt opp bra teknikkøvelser og noe spill på liten bane. Det var veldig bra! Jeg merket litt i pusten, men jeg merket også at beina var slitne. Spør meg ikke hvorfor... På slutten sa Espen at han ville prøve ut noe. Han hadde satt opp kjegler sånn som de blir satt opp når det er Nordli-test. Jeg tenkte "Vi skal da naturligvis ikke ha Nordli-test...?". Så feil kan man ta. Vel, vi skulle ikke løpe hele 7 min, men vi skulle løpe i to og et halvt minutt. Jeg visste at pusten min kom til å bli et problem, men det ville virke teit å backe ut der..?? (og ja, det er litt dumt å tenke sånn....) Anyway, jeg kom i gang, og var utslitt før det første minuttet var omme. Jeg pusta og peste som en annen hest, og ville mest av alt bare stoppe. Men jeg gjorde det ikke. Jeg fortsatte å løpe, og omsider var tida ute. Jeg løp ni og en halv runde (hadde klart mer, hadde det ikke vært for den hersens astmaen!), og jeg slang med ned på kunstgresset da jeg var ferdig. Hjertet dunket som besatt, og det gjorde vondt i lungene - spesielt da jeg pustet helt inn. Var andpusten lenge etter at jeg var gått til garderoben, og nå skulle hostinga begynne. Henriette prøvde å holde i gang en samtale med meg, men det var var ikke så greit når jeg bare hostet hele tiden. Ofte var det så fælt at jeg brakk meg, og jeg var på nippet til å kaste opp.

I neste økt, studieøkt, møtte jeg Anabel, og vi satt og leste historie. Jeg hostet fremdeles, men jeg fikk noen halspastiller av henne, som jeg heiv innpå. I siste økt var det matte. Hostinga så ut til å roe seg ned nå. Veldig deilig, for det er ganske slitsomt å gå rundt og hoste hele tiden!

Håper ikke dere sliter like mye med pusten som jeg gjør. Det å bli andpusten av den minste lille ting er ikke morsomt! Jeg kan også merke at pusten blir tyngre når jeg blir stressa. Jeg vet ikke om det er relevant til dette, men ja, slik er det. Da kan jeg gjerne bare sitte rolig og tenke på ting som stresser meg... Det er ganske merkverdig - og veldig irriterende!

Nei, jeg får hive meg over leksene.
Vi skrives!

- Linnie

DNB Nor-cup i Moss!

Nå sitter Anabel og jeg på hybelen og spiser middag. Denne uka blir nok middagen lettvind siden det er så mye å gjøre av skolearbeid! I dag er jeg nødt til å lese historie, gjøre matteleksa og øve til morgendagens framføring i geografi (og egentlig også jobbe litt med innleveringa i fransk).

I helga var jeg på fotballcup i Moss. Vi spilte den første kampen klokka ved 12.30-tida. Den endte uavgjort 3-3. Midt under kampen merket jeg astmaen begynne å ta i. Blodsmaken var i munnen, men jeg fortsatte å spille... Etter en liten stund merket jeg at det bare "låste" seg, og jeg klarte ikke å løpe mer. Etter kampen hadde jeg vondt for å puste, og hadde vondt lenge etter at kampen var ferdig. Heldigvis har jeg gode lagkamerater som hjalp meg. Ei på laget som heter Lina har astma selv, så hun viste meg diverse metoder for å kunne puste bedre, og hun ga meg slimløsende (jeg hostet nemlig til jeg brakk meg). Jeg ble bedre, og hadde lyst til å prøve meg på banen den andre kampen. Her spilte jeg min beste kamp denne helgen. Jeg spilte ikke så mange av de 15 minuttene (kjente på pusten hvor mye jeg orket), men jeg da hadde noen fine angrep de gangene jeg faktisk var utpå. Jeg må også nevne det herlige målet til Annis hvor hun skjøt fra midtbanen, og alle de herlige til Julie (spiller med klasse, altså!), pluss maks bra innsats fra keeperen Linda! Ufattelig hvor mye den jenta tåler! Tina var utrolig på banen - kondis til de grader! Silje var awesome i forsvar (var trygg på henne!), Kristine støttet opp forsvarsspillet til Silje meget bra, og Sunniva var en god medbrikke lenger offensivt på banen! :)

Neste kamp tapte vi, men på grunn av målforskjell var vi allikevel videre i spillet! På kvelden spiste vi på Dolly Dimples (nedtur fra Bifferiet, da...) og jeg ble bedre kjent med tre av Modumspillerne på 16'årslaget; Gina, Kristine og Katrine. Sweet girls ;D

Neste dag (etter en litt sen kveld med kortspill og mye latter! :D ) skulle 16'årslaget til Modum spille kamp 12.50, eller noe. For en spennende kamp!! Da kampen endte uavgjort, var reglene slik at skulle ta ut én og én spiller fra hvert lag etter ett minutt siden vi nå hadde kommet til sluttspill (var altså forbi puljespillene). Det var nå "første målet vinner". Etter å ha tatt vekk én spiller, stod de igjen med tre på banen og én keeper. Ingen mål dette minuttet. Etter neste minutt med én mindre på banen, var det enda ingen nye resultater. Det begynte å bli hett på tribunen. Det var nå kun to spillere på hvert lag på banen; keeper og spiller. Iselin skulle være spillende keeper, og Heidi skulle være spiller. Begge var utslitte, men det var nok de to spillerne på det andre laget også... Det startet med et angrep fra det andre laget. De klarte ikke å score, så angrepet snudde. Spenningen var til å ta og føle på da Iselin og Heidi var i angrepet. Nå var det Vinn eller forsvinn! Heidi skjøt ballen rett i nettet, og jubelen fra tribunen gikk over all forstand! Stående applaus til spillerne som var i ekstase :) Helt utrolig :D

16'åringene tapte dessverre neste kamp, som førte til at de var ute av cupen. De virket veldig sinte på dommeren og ga virkelig uttrykk for at det var hans skyld for nederlaget... Anyway, det var nå oss, juniorjentene, som skulle spille neste kamp. Pusten min virket ok, så jeg skulle spille. Vi skulle spille mot Asker - det andre juniorlaget som Silje ikke spilte på. Hennes "råd" til oss var at Asker burde slå oss, men det kunne hende de ikke gjorde det... Jeg var nervøs for kampen. Jeg hadde veldig lyst til å gå videre, og slå "i fjor" (som var åttendelsfinalen).

Kampen begynte, og det så mørkt ut for Modum. Asker scorte mål på mål, og vi lå under 4-0. Tiden begynte å renne fra oss, og jeg merket på pusten at jeg snart ikke orket lenger. I frykt av å få et nytt "anfall" eller hva jeg skal kalle det, gikk jeg av banen. Takk til Lina som hjalp meg masse mens jeg slet med pusten på cupen! Vartet meg opp med slimløsende og vann og hjalp meg å puste! :) Jeg reiste meg omsider opp for å se at Modum hadde tatt en ekstrem recover, og vi hadde nå en sjanse mot dem! På de siste minuttene hadde vi utlignet, og stemningen var overopphetet her på sidelinja! Det var nå vår tur til å fjerne én og én spiller. På banen var nå Sara, Tina, Julie og Linda (keeper). Ufattelig spennende, altså! Julie brøt seg vei gjennom forsvaret, scorte et heeerlig mål, og sendte oss videre i cupen - til åttendelsfinalen! Jubelen gikk igjen over all forstand, og flere felte gledestårer! For en kamp!
Jeg må skuffe med at vi tapte neste kamp. Mange klaget på dommeren og ga uttrykk for at hadde det ikke vært for ham, hadde vi vært videre. Jeg må da si meg enig i at han hadde en del avgjørelser som var litt bak mål, men jeg syns det er tafatt å legge all skylden på ham. Vi var alle veldig slitne, men det var kanskje godt å ha en syndebukk for nederlaget..?

Anyway, jeg vil takke alle for en fantastisk tur! Det var utrolig moro å bli bedre kjent med folk, og få igjen noe teamspirit ;D

Ønsker dere alle en flott uke.
Vi skrives!

- Linnie

Skal på cup!

Jeg har liten tid å skrive på, men jeg er nødt til å starte med å beklage for sent innlegg. Jeg har ikke funnet tid til å skrive, og neste uke blir enda verre... I løpet av neste uke skal jeg igjennom en framføring, en gloseprøve (+ ett verb i fire tider), to prøver (historie og fransk) og en innlevering. Er det mulig?

Vel, i går (fredag) var Anabel og jeg ordentlig flinke på hybelen! Da vi kom dit etter en times trening på Elixia, unnagjorde vi en klesvask, vasking og rydding, middag og oppvask, samt pakking til denne helgas cup! Vi samarbeidet, og rakk akkurat bybussen til Hønefoss før vi etter en stund tok bussen til Vikersund. Her var vi på gospelen det vi rakk før vi dro hjem. Her fullførte vi pakkingen før vi la oss. Det var så deilig å ligge i min egen seng igjen :)

Nå skal vi dra om ti minutter, så jeg får sjekke de siste tingene før vi kommer oss av gårde!

Ha en flott helg, peeps!
Vi skrives

- Linnie

Mitt år, 2009!

Det er rart hvordan årene bare forsvinner uten at jeg føler det gir noe mening. Jeg blir eldre - faktisk myndig i år, og snart starter jeg i tredje klasse på videregående! Jeg kan huske de gylne ungdomsskoleårene. Men livet går videre og jeg må tilpasse nye forhold.

Jeg sitter her hjemme og tenker over det året som er gått. Midt i alt det gode som har hendt, har jeg hatt den største nedgangsperioden i mitt liv. Det gjør meg litt trist å tenke på hvor mange dager, uker, ja, attpåtil måneder som gikk til dette. Derfor vil jeg ikke tenke på det. Her er mine høydepunkter i 2009!

[Jeg har også lagt ved noen linker dere kan klikke dere inn på om dere vil lese mer om en spesiell opplevelse. Linkene fører (som oftest) til blogginnlegg jeg selv har skrevet i 2009] Enjoy!

Januar

Moss Cup med Modumlaget! Bilde herfra finner du nederst på bloggen min :) Opprettet bloggen i denne måneden!

Februar

Anabel og jeg opptrådte med duetten In the Light for første gang. Arild likte den så godt at han foreslo at den skulle bli et eget innslag på turneen til sommeren!

Mars

Ikke så veldig mange oppturer. Hadde en ordentlig nedgangsperiode her... Hadde mange gode venner, though. Men slet med å åpne meg for dem.

April

Nedgangsperioden fortsatte... Anabel og jeg hadde engelsk framføring for klassen som gikk over all forventning. Sang In the Light her også. Vi hadde bearbeidet den litt fra første gang.

Mai

Ting går endelig bedre! Jeg ble 17 år! Anabel og jeg holdt for første gang siden vi var barn (og da var det mamma som tok seg av den styringa) bursdagsfest (ikke noen "drekkafest"... Mer en sammenkomst med jentevenner vi ikke ser så ofte siden vi går på skole i Hønefoss). Var utrolig koselig ;D Spilte også min beste kamp for Modum i dag på lenge! Dette var en fin måned! Til tross for at jeg pådro meg skaden i ankelen her og var ute av spill i lang tid fremover.

Juni

Selvfølgelig må jeg si Tysklandsturnéen her! Anabel og jeg opptrådte for første gang In the Light med Jørgen på gitar og Øystein Johannes på risteegg på "Før-vi-drar-på-turné-konserten" i Kulturhuset i Vikersund før vi dro avgårde. Sang den flere ganger i Tyskland, samt kvartetten "Brighter Day" med Gyda, Julie og Anabel. På arrangementet "Grand Prix" i Tyskland sang Anabel og jeg "Broken Strings" med Stian på piano og Mattis på risteegg. Vi ble kåret til kveldens vakreste!

Juli

Turnéen var også bra nå, selv om jeg på slutten av turen begynte å tenke igjen - på noe jeg ikke har satt meg å mye inn i før, men som jeg nå plutselig fant aktuelt å tenke på... Anabel og jeg skrev vår aller første sang sammen! "He Will Forever Last" Hun står for teksten, og jeg står for melodien. Fikk bra respons fra mamma, pappa, mormor og noen venner vi turte å opptre for. På slutten av måneden dro Anabel, Anne-Marthe og jeg på Norway cup. Vi skulle jobbe (frivillig) på MOT-standen der! I år bodde vi hos mormor under oppholdet i Oslo. Åh, for en fantastisk opplevelse! :D

August

Skolen begynte igjen. Klasse 2 IDA resten av året. Nye fag, nye lærere, og klasserom i det nye bygget; Paviljongen. En natt før skolestart spilte fantasien min meg et puss, jeg ble skremt verre enn jeg har blitt for lenge! Anabel og jeg begynte med planleggingen av mammas 50'årsgave - en film med koselige kommentarer fra hennes venner og familie. Var vanskelig å holde hemmeligheten til 50'årslaget, men hun sa hun ikke hadde ant noenting. Var på Dagalitur med klassen. Innebar Rafting, rappellering og gokart -Kick ass! Ble kjent med den nye eleven i klassen, Gøril! Utrolig koselig jente :)

September

En ny nedgangsperiode har utviklet seg de par månedene. Den kom nå tilbake - sterkere enn forrige gang, og det var i denne måneden jeg opplevde den på det verste, tror jeg.

Jeg var leder på konfirmantleir med presten Runar. Jeg holdt andakt hvor jeg fortalte om mitt forhold til Gud og det å be. Runar virket oppriktig rørt av det jeg sa, og fortalte meg at mange prester hadde tatt lærdom i det jeg snakket om. Han sa også at det ikke bare rørte hjernen, men det gikk til hjertet. Andakten avsluttet med sangen Anabel og jeg skrev i juli. Vi opptrådte for første gang sangen vår offentlig da vi sang den i en samling der foreldrene til konfirmantene vi skulle være ledere for var v. Runar. Fikk mange positive kommentarer til opptreden. Asfaltering på Østmodum skjedde også denne måneden! ;) Ble kjent med Sigve og tillitsforholdet til Iselin ble styrket.

Oktober

Begynte å spille fotball igjen siden ... Juni! Fikk vist meg fram i fotballøktene, og det føltes godt å prestere igjen! Nedgangsperioden fortsatte, men ikke i fullt stor grad. OD-dagen hvor jeg solgte kaker utenfor Spar i Vikersund med Anabel og Lærke. Utrolig artig! Jeg holdt andakt alene på gospelen.

November

Serien Heroes tar meg med storm! Nattcup på Roa hvor jentene kommer til kvartfinalen (eller noe). Styrketesten i toppidrett med gode resultater. Anabel og jeg ble spurt om å synge "Himlen i min Famn" i Heggen Gospel på julaften. Mista en del kontakt med Iselin denne måneden :(

Desember

Anabel og jeg flyttet på hybel! (er hjemme i helger og ferier, da) Juleferien med familie og venner var kos! Sangopptredener og prøveresultater har vært bra (sistnevnte har jeg betalt med lite søvn, lite næringsinntak, dårlige prestasjoner på idrettsarenaen, og utslitthet - verdt det?). Gospelfesten var koselig ;D Fikk sånn noenlunde igjen kontakten med Iselin.

Sånn årlig sett må jeg si at jeg har klart meg uten godteri, brus, ren sjokolade og potetgull i hele 2009 (!!), jeg syklet i overkant av 50 mil fra da jeg kom hjem fra Tyskland til slutten av sommerferien, også jeg har vokst dette året. Vel, jeg vil ikke si jeg har vokst noe særlig fysisk (fremdeles like lav!), men mentalt sett har jeg blitt sterkere. Liker i hvert fall å leve i den troen..

Når får jeg gi meg :) Dere har nok å lese på til neste gang, i hvert fall! ;)

Vi skrives! Take care :)
- Linnie

Godt Nytt År!

Godt nytt år, alle sammen! :)

Jeg har hatt noen flotte dager i jula, og vil gjerne dele mine opplevelser med dere!

For seks dager siden våknet jeg ved halv ti-tiden. Jeg kunne ikke fatte at det faktisk var den 24. desember. Jeg kom meg opp og fant fram noen nisseklær Anabel og jeg skulle bruke senere denne morgenen. Dagen før denne dagen ble vi nemlig ringt etter for å være nisser for ei seks år gammel jente som skulle feire jul på hytta si her i nærområdet i år. Så klart vi sa ja til det! Faren kom og hentet oss, jeg som nissejente og Anabel som nissefar, og etter å ha kjørt ut bilen på jordet vårt, kom vi oss avgårde.

Han satte oss av oppe ved bakken. Han sa Anabel og jeg skulle gå ned litt etter ham - som sagt så gjort. Da vi kom ned, så vi ei jente som litt sjenert gjemte seg bak moren sin. Hun løp inn i huset, og vi fulgte etter med noen "ho ho ho" og "er det noen snille barn her". Vi kom inn i en utrolig koselig stue med treet inni kroken - fullt med gaver under! Jenta satt i sofaen, med store øyne som lyste tilbake på oss. Verken hun eller Anabel sa så mye, så jeg gjorde mitt beste for å finne ord som passet til situasjonen. Faren og resten av familien hennes hjalp til ;) Etter noen minutter kom moren med to konvelutter til datteren, som het Julie. Hun sa det inneholdt tryllestøv, og at nissen sikkert ville ha det med tilbake. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle få betaling, og heller syntes jeg ikke det var nødvendig, men jeg kunne jo ikke nekte å ta i mot når Julie rakte oss konveluttene... Og gjett, den inneholdt 200 kr - hver av dem, altså! Altfor meget, da! :)

Da Anabel og jeg kom hjem igjen, var sto en rask dusj, skifting, sminking, og pakking på lista til vi kom oss av sted til Heggen kirke. I år, som de siste fire foregående årene, har Anabel og jeg sunget i kirka sammen med resten av Heggen Gospel. Det er så ufattelig koselig, og vi hadde i år også en solosang - Himlen i min Famn.

Det gikk bra med denne sangen, resten av sangene som koret sang og hele gudstjenesten var i seg selv veldig fin. Anabel og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på sangopptredenen - til og med fra filk jeg ikke kjente! :) Anyway, Himlen i min Famn var tidlig på programmet i begge gudstjenestene, så da vi hadde sunget på den andre, måtte vi dra rett etter å ha satt mikrofonen på stativet. Vi skulle nemlig feire jul sammen med mammas familie i Oslo i år - i Maridalen sammen med onkel, tante, Linn, Christopher (kusine og fetter) og foreldrene til tante :)

Det var utrolig koselig! Vi hadde tenkt å bli der over hele natten denne gangen (intern spøk som går ut på at forrige gang vi overnattet, dro vi hjem midt på natta - grunnet søvnproblemer), og Anabel og jeg skulle få lov til å ligge i bua, eller hybelrommet til Chris rett utenfor. Det var et rom fullt med musikkutstyr, så vi satt oppe og jammet litt før vi la oss.

Dagen etter dro vi hjem etter at Linn, Christopher, Anabel og jeg spilte ferdig spillet amerikaner som vi begynte på i går. Utrolig kult kortspill, som jeg ikke spiller så ofte. Noe grunnet at man er nødt til å være fire spillere, og jeg spiller som oftest med bare med to eller fire andre, men også fordi at Anabel ikke er så veldig keen på kortspillet. Anyway, jeg, som nesten aldri har hell i kortspill, klarte faktis å vinne nokså overlegent over mine motstandere! Heldig med partnere, tenker jeg ;)

Vi hentet tante og Danielle (en annen tante og kusine) med hjem. Feiret en ny julaften denne kvelden, siden tante og Danielle ikke hadde åpnet pakkene før. Ordentlig koselig (:

Resten av juleferien er ikke så mye interessant å skrive om. Har hatt en del filmkvelder med Iselin, fått besøk av mormor (som er her fremdeles), slappet av, lest litt til teorien og diverse andre ting jeg ikke kommer på akkurat nå. Én av de filmene vi har sett, heter "What Lies Beneath", og det må seriøst være en av de skumleste filmene jeg har sett! Vel, det skal sies at jeg ikke er særlig modig når det gjelder filmer, men du kan se traileren her om du vil.

I går var det nyttårsaften, og vi koste oss med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som btw ikke smakte så verst!) og annet jeg stod over. Det var godt! Men jeg orket ikke mer enn én porsjon.

Da klokka ble 23, gikk Anabel og jeg ut med Iselin for å ha det moro i snøen! Det ble snøballkrig og snødynking og det var herlig og bare kunne leke som barn igjen. Glemme alt som hadde med skolestress å gjøre, bare ha det moro. Klokka nærmet seg omsider midnatt, og vi begynte å høre raketter fra andre siden av fjorden. Det stemmer, vi hørte det bare. Det var så tett tåke over fjorden at vi ikke så én rakett som vi ikke sendte opp selv. Det var bare et svare leven... :P

Etter en halvtime inn i det nye året, gikk vi inn. Anabel og jeg stakk etter litt pakking og skifting til mer slakke klær bort til Iselin. Vi skulle for første gang på et helt år spise godteri igjen! Vi startet med en liten porsjon med is (som var ganske godt, egentlig), til å dele en halv smashpose. Jeg ble småkvalm før posen var tom, og begynte på noe av det andre vi hadde kjøpt inn. Men jeg hadde ikke en sånn kjempegod følelse av det, faktisk. Jeg var egentlig lei allerede, men spiste bare fordi jeg kunne... Ja, jeg veet det er teit, men denne dagen har jeg sett fram til såå lenge! :P

Nå frister ikke tanken på godteri i det hele tatt, i hvert fall sjokolade. Yuk, så klisstete og så søtt godteri er! Haha. Anyway, vi koste oss med en koselig animasjonsfilm som het "Horton hears a Who".

Nå sitter jeg hjemme. De neste dagene er nødt til å gå til lesing! Både til teoriprøve for førerkort som skal tas i nærmeste framtid, historieprøva som kommer i uke 2, og gjerne litt geografi også om jeg rekker det. Jeg får begynne nå om jeg i det hele tatt skal rekke noe!

Beklager forresten for lang pause i blogginga! Tenkte jeg ville oppsummere alt i ett blogginnlegg som jeg gjorde nå. Vel, break's over, og alvoret er allerede i gang igjen.

Her er et par andre bilder fra min jul.

Ønsker dere alt godt i dette nye året! Take care!

Vi skrives.
- Linnie