MITT ÅR: 2011!

Nok et år tres snart forbi. Årene raser av gårde, og jeg merker at det blir viktigere for hver dag som går å stoppe opp et øyeblikk og se rundt meg. Se hva jeg har, se hvor jeg er, se hvem jeg har rundt meg som bryr seg om meg og se alle verdiene i livet som jeg verdsetter. Nået eller øyeblikket er alltid i forandring, og det er derfor viktig å verken henge seg opp i hva jeg har gjort i fortiden eller uroe meg for hva som kommer til å skje i fremtiden. Cease the day - Live for the moment.

Jeg har vokst en del siden jeg skrev et slikt innlegg for ganske nøyaktig ett år siden (28. desember 2010). Jeg har utviklet meg ekstremt mye, og jeg har også gjort ting jeg aldri hadde forestilt meg at jeg var i stand til å klare! Jeg har vært totalt nedbrutt, utslitt og lei (kanskje mer enn noensinne?!), men jeg har også opplevd større gleder enn jeg tør anta jeg noen gang har opplevd, og mestringsfølelsen av å klare meg uten tvillingssøstera ved min side. Jeg har blitt rik på venner, kjærlighet, minner, inntrykk av verden (Europa) og opplevelser, og jeg føler meg bedre i stand til å verdsette de tingene i livet som jeg føler gir mening.

Nå skal jeg ikke skrive meg bort. Dette innlegget skal jeg skrive en oppsummering av året. Jeg skal ta for meg måned etter måned så langt jeg klarer, og legge link til innlegg eller andre diverse ting som dere kan lese mer på om det interesserer dere!

Her er mitt tilbakeblikk på året 2011!

JANUAR.

Jeg hadde min første arbeidsdag på Rema 1000. Etter min tidligere jobbkarriere som bestod i plenklipping, barnepassing, sang- og spillejobber her og der, og annet frivillig arbeid, følte jeg dette var mitt første ordenlige arbeid. Hadde noen flauser i ny og ne, men det gjaldt bare å ta det med et smil :) Ellers vars jeg i Lillestrøm på utdanningsmesse og møtte SUFHs ansikt for første gang! Les et lite avstnitt om det HER. Det ble slutt mellom Niko og meg i slutten av denne måneden. Hadde noen forferdelige dager etter bruddet..

FEBRUAR.

Depresjonen etter bruddet med Niko fortsatte, og jeg søkte mye trøst hos venner. Humøret mitt var som en berg-og-dalbane og ingen (ikke engang jeg) visste hvor de hadde meg. Men jeg fikk positivt svar fra flere folkehøgskoler jeg hadde søkt på, deriblant SUFH, og jeg følte meg lykkelig! Alt dette kan leses om HER. Ellers viste nordlyset seg plutselig en natt her på gården og jeg begynte å kjenne at skolen slet meg ut. Den 19. februar var markeringsdagen til Anabel og meg: 18 år i Norge - og vi brukte fem timer av dagen på å spille inn noen sanger i et musikkstudio! Du kan lese om den dagen HER, og du kan høre vårt ferdige produkt hvor Anabel og jeg ble filmet på Youtube HER (http://www.youtube.com/watch?v=V9heBXWqnos&feature=autofb).

MARS.

Hadde en vidunderlig vinterferie hvor jeg bare slappet av! :) Det var etter ferien nedbruttheten begynte. Alt toppet seg denne måneden. Med skole, jobb, trening, privatlivssaker og minimalt med søvn. Anabel og jeg begynte med et historieprosjekt i starten av måneden. Aldri før har jeg brukt så mange timer, krefter, energi og følelser på et prosjekt som dette. Det er nesten umenneskelig hvor mye arbeid Anabel og jeg la i det, og nå i dag fatter jeg ikke hvordan vi klarte å fungere - å kombinere all skolearbeidet med jobben, trening, styremøter (jeg var med i styret til Heggen Gospel!) og for ikke å snakke om søvn. Det var ofte sistnevnte det går verst ut over. På en fæl periode på den tiden sov jeg fem og en halv time totalt på tre netter!

Anabel og jeg var på ModumTV denne måneden med sangen vår fra musikkstudioet! :)

Historieprosjektet ble levert i slutten av måneden til en toppkarakter, og vi i idrettsklassen dro på den siste friluftslivsturen sammen; (snøhule)tur (vi sov ikke i snøhule grunnet mangel på snø!)

APRIL.

Etter det siste blogginnlegget mitt i mars, var det helt dødt stille på bloggen min i nesten tre måneder! Jeg sluttet også å skrive dagbok, dikt og andre ting på denne tiden. På over fire år hadde det aldri gått så mange dager, uker og måneder uten at jeg dokumenterte noenting fra livet mitt.

Uansett, klassen min dro på en fantastisk treningsleir i Portugal denne måneden! Det var helt vidunderlig å komme seg litt vekk fra alt kjas og mas fra hjemlandet. Jeg begynte å treffe Nikolas igjen denne måneden, og vi begynte å være mer sammen igjen og jeg trivdes med ham igjen! :)

MAI.

De to første helgene i denne måneden var jeg på to russetreff; Tryvann og Lillehammer. Det var kult, spesielt treffet i Lillehammer!

Jeg fylte 19 år 13. mai. Samme dag var det også eksamenstrekk på skolen. På denne tiden kjente jeg at det var ikke lenge før jeg ikke taklet dagene lenger - det eneste som stod i hodet mitt var å fullføre vgs. Jeg kom opp i norsk nynorsk og bokmål og treningslære skriftlig eksamen - var greit fornøyd! Eksamenen i treningslære hadde jeg siste dagen i mai.

Var mye med Niko igjen denne måneden :)

JUNI.

Kom opp i Idrett&samfunn muntlig eksamen og jobbet meg iherdig til en toppkarakter. Jeg fullførte idrettslinja på Ringerike videregående skole, og gikk ut med et totalt snitt på 5,0 med alle avgangskarakterene og eksamenskarakterene fra alle tre årene - Fornøyd? I think so :)

Sommerferie. Jeg holdt et overraskelsesselskap for Anabel og det var tid for heggens Gospels årlige turne til Tyskland - jeg gledet meg som en unge! Vi dro mandag 27. juni av gårde med to stappfulle busser med herlige folk nedover til Deutchland! :D

JULI.

Fremdeles på turne med godgjengen! Holdt mange konserter, og vi hadde det helt fantastisk! Anabel og jeg hadde forresten vårt eget nummer på korets repertoar. Vi opptrådte med vårt cover av "Breakeven" av The Script. Det var moro og spennende :) Ellers hadde vi solo på sangen "Man in the Mirror" av Michael Jackson, og så var vi med på et heller artig innslag som fikk helt fantastisk respons på en av konsertene vi var på; "If I Was Not Upon A Stage". Se klipp fra youtube HER (jeg er nummer tre fra høyre!). Les et innlegg jeg skrev i Tyskland om turneen HER.

Vel hjemme fra turne ble det igjen slutt mellom Niko og meg. Jeg brukte mye av resten av ferien med å holde meg opptatt med venner, jobbing og andre diverse arrangementer. Funket fint! Var i Asker og møtte igjen mange av ungdommene fra Filippineneklubben - var så utrolig kjekt å treffe dem igjen :D

Norgestragedien fant sted 22. juli, og jeg skrev litt om det HER. Jeg gikk i Vikersunds fakkeltog til minne om de døde og pårørende av tragedien (bilde fra fakkeltoget i Vikersund og rosehavet i Oslo HER.)

AUGUST.

Anabel, Annis og jeg jobbet i år, som de foregående årene, på MOT-standen på Norway-cup! Var helt fantastisk bra i år, og ble kjent med mange herlige folk :)

Etter en utrolig hektisk sommerferie med jobb, venneplaner og andre arrangementer var jeg en dag totalt utslitt - Hadde søvnproblemer deler av måneden, men fant til slutt en løsning på det.

Jeg postet et innlegg hvor jeg skrev om sannheten om hva jeg egentlig har tenkt om trening de siste årene (faktisk en av de mest leste innleggene på bloggen min!): The Truth.

Månedens (og kanskje også årets?!) største høydepunkt var da jeg flyttet til Ulsteinvik i Sunnmøre for å begynne på Sunnmøre folkehøgskole (SUFH) - alene uten Anabel! HER er noen bilder fra rommet mitt som jeg deler med Signe :) Det var utrolig spesielt å gå på en skole hvor det ikke var noen lekser, prøver å lese til, framføringer eller prosjekter jeg måtte jobbe med eller at det var et stort press på trening. Jeg kunne faktisk legge meg om kvelden uten å få dårlig samvittighet for ikke å ha gjort en dritt av lekser (selv om jeg mot slutten av vgs kjente at jeg begynte å gi blaffen allikevel)! Sprøtt, men nå kunne jeg endelig bruke tid på å finne ut hvem jeg er. Både fordi jeg ikke hadde noe hengende over meg, men også fordi jeg var alene - i den forstand uten Anabel.

Skolen var på noen "bli-kjent-turer" denne måneden, og det var utrolig koselig! Jeg ble godt kjent med Andrea denne måneden, og jeg trivdes utrolig godt i lag med henne :)

SEPTEMBER.

Fra slutten av august til starten av september var skolen på en åpningstur til Orreneset! Helt fantastisk tur, hvor jeg ble kjent med mange fantastiske folk som jeg regner som mine nærmeste i dag! :D

Jeg hadde min første dag med klatring i klatringsmodulfaget, og vi i musikklassen på SUFH holdt vår første konsert for resten av skolen. Denne måneden var det også hjemreisehelg for elevene, men jeg og en fin liten gjeng ble igjen på skolen. Jeg hadde sleepover på rommet med noen venninner :) Bildeinnlegg HER.

Vi i musikklassen holdt morgensamling for skolen "Hvilken ring vil du ta på deg i dag?"

OKTOBER.

Den siste dagen i september dro jeg HJEM på høstferie! Jeg postet et innlegg hvor jeg skrev et dagboksinnlegg om historien til kneskadene mine i Marerittets begynnelse. Jeg så igjen Anabel i høstferien etter vårt første lengste avbrekk fra hverandre :D Jeg tok anti-permanent i høstferien, og jeg var på BYEN for aller første gang!

Tilbake på skolen var jeg på Bernhoft-konsert (fantastisk!), tok brattkortet, hadde diverse spillejobber i Ulsteinvik med musikkelevene og jeg lærte meg basic i trommer og bass. Les om dette HER.

Vi hadde FERDANISTE på skolen hvor hver enkelt skulle snakke om hva de var villige til å dø og blø for, og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger både fra lærere og elever for det jeg formidlet :)

Jeg fikk besøk av mamma og pappa første dagen i familiehelga. Det var veldig koselig, men det virkelig store var nok da Anabel kom på overraskelsesbesøk dagen etter! Jeg var vill av lykke :D Det var også Halloween på slutten av måneden som det står om nederst på forrige link.

NOVEMBER.

Jeg og en liten gjeng fra skolen dro på interrail i Europa. Det var en helt fenomenal tur som jeg aldri kommer til å glemme :D Jeg har klart å skrive det FØRSTE og det ANDRE referatet så langt som dekker alt fra starten og til og med Roma (München, PARIS, Milano, Venezia og Roma). Jeg var på korøvelse med Heggen Gospel da jeg kom hjem.

Kom tilbake på skolen, og det var MOT-til-å-glede-dagen 23. november. Jeg var mye sammen med Mari denne måneden, som jeg ble veldig godt kjent med da vi var på Interrail. Ei fantastisk jente som jeg setter stor pris på :D

DESEMBER.

Den 2. desember var det adventsfrokost og stippene kom inn på hvert enkelt rom og vekket oss med julesang! Musikklassen dro til Borgun fhs for å stå for underholdningsshowet til fotballturneringen! Jeg og en annen jentegjeng var bedt om å lage et juleshow for noen barn og opptre for dem på kinoen. Det var veldig moro og gøy å se hva vi kunne få til :)

Denne måneden ble det mye jobbing for musikklassen. Vi begynte å øve til julekonserten vår for resten av skolen som vi holdt senere i måneden.

Hver utenlandsturgruppe skulle holde en presentasjon for resten av skolen denne måneden. Jeg var med på gruppen som var på interrail. Jeg leste opp Interraildiktet mitt som jeg skrev på turen. Både dette og stippenes arrangement av mørkegjemsel på skolen kan du lese om HER.

Etter at jeg leste opp Interraildiktet mitt for skolen, ble det "kjent" at jeg diktet, og allerede dagen etter, fikk jeg spørsmål om å dikte et adventsdikt til skolens Ung Messe-gudstjeneste nede i kirka. Jeg takket ja, og HER er produktet etter en dag med dikting.

Skolen var på grottetur den 12. desember, og jeg syntes det var utrolig spennende og kult! Det var auditions til skolens musikal; Hairspray, som blir satt opp etter Nyttår, og jeg spilte en scene sammen med Andrea og Anders, i tillegg til at jeg sang en sang for de fire lærerne som satt og evaluerte oss. Skolen holdt et juleball for alle elevene og alle tilsatte med deres følge. Det var utrolig koselig, og her fikk jeg lest opp Adventsdiktet mitt. Musikklassen på skolen holdt endelig sin konsert for skolen den 15. desember, og dagen etter var det tid for hjemreise. ALT dette står i et stort oppdateringsinnlegg HER.

Den 16. desember dro jeg hjem på juleferie! Jeg dro sammen med Mari og Andrea, og jeg koste meg veldig i lag med dem :) Vi klarte å mekke som et dikt som et produkt av lang og treg venting på flyplassen Vigra i Ålesund.

Den første tiden hjemme slappet jeg av, vasket huset med Anabel og jeg åpnet/fikk både min første og andre julegave før selve julaften. Anabel og jeg stilte opp og solgte billetter og kaker på mammas konsert med koret hennes et par dager før julaften, jeg øvde til å synge i kirka på julaften med Heggen Gospel og Iselin, Anabel og jeg så gjennom hele sesong 1 av Heroes (som tilsvarer 16 timer og 50 minutter foran tv-skjermen!) - Helt FANTASTISK bra serie! :D Jeg ble hekta på tetris på facebook i løpet av juleferien, og spilte det ofte i ny og ne. HER er et klipp fra spillinga mi. Alt dette kan du lese om i DETTE innlegget, samt min julaften :)

Romjula har jeg brukt tid på å være sammen med familie og venner. Anabel, mamma og jeg har spilt en god del Ligretto sammen(Anabel og jeg ga det til hverandre i julegave, faktisk!), vi besøkte mormor i Oslo og hun ble med hjem for å feire nyttårsaften sammen med oss. Jeg overnattet en natt hos min gode venninne Andrea i Oslo, og Anabel og jeg har skrevet litt på en historie vi tenkte vi skulle gjøre noe ut av senere.

Nå sitter jeg på den stasjonære dataen vår på kjøkkenet. Det er 31. desember, og det har tatt meg noen dager å fullføre dette innlegget, men nå er jeg endelig i mål! Det er siste dagen i desember, og i det hele tatt hele 2011, og året vil nå bare bli et minne for resten av livet. Et godt minne, tør jeg legge til!

Klokka er nøyaktig 14 på dagen, og jeg venter på Mari (min gode venninne fra SUFH!) som skal komme hit og feire Nyttårsaften sammen med oss. Jeg gleder meg ufattelig mye til å se den herlige jenta igjen :)

Med dette ønsker jeg dere alle en fantastisk kveld, og all hell og lykke i det nye året som kommer. Må nye spennende utfordringer komme oss i møte og fortsette å utvikle oss til bedre og sterkere personer!

So long, peace out!

- Linnie

Nytt juleprosjekt!

Hei og hopp, jula er topp! Jeg sitter på kjøkkenet på husets stasjonære datamaskin. Hvis vi ser bort fra at jeg er litt syk, har jeg det helt flott! Jeg tror forresten jeg er på bedringens vei nå. Stemmen er tilbake, og det begynner å løsne i hals og nese. Åh, la meg bli frisk snart!

Hele denne jula har jeg tenkt på å lage en film. Jeg aner ikke hvor denne ideen kom fra, men jeg har merket at ønsket er ganske sterkt. For to dager siden, gikk strømmen på kvelden. Anabel og jeg var borte hos Iselin og så på Heroes, men det fikk jo brått en avslutning. Etter en runde med kortspillet Tress&flush, gikk vi hjem. Klokka var vel omtrent 23 på denne tiden.

Jeg fikk en spent følelse av å gå hjem sammen med Anabel i mørket. Det var såpeglatt på veien, og om vi ikke hadde hatt hverandre å holde oss fast i, ville begge falt flere ganger. Vel hjemme var det naturligvis også bekkmørkt, og vi fant en type lykt (à la typen på bildet under) som vi tente.

På vei ned til rommet slo det meg plutselig at jeg var i skrivehumør. Jeg utbrøt plutselig "Anabel, hva om vi skriver en historie nå?!" Jeg hadde tidligere i ferien luftet ideen om denne historien og filmen for henne, men jeg vet ikke hvorvidt hun har tatt meg på alvor. Hun ble med meg inn på rommet, og vi hadde brainstorming mens vi førte alle ideene våre ned på et ark. Ærlig talt må jeg si jeg ble imponert over det vi klarte å få ned denne kvelden! Både Anabel og jeg kom med ideer og innspill som kan gjøre denne historien til et stort eventyr. Haha, jeg gleder meg til å se hva vi kan få til!

I går var nettet nede hele dagen (derfor ingen blogginnlegg). Det kom ikke tilbake før sent på kvelden - rett før jeg skulle legge meg. Sjekket bare facebook på mobilen i senga før jeg sluknet. En dag uten nett - what to do? Det er nesten sprøtt hvor avhengig folk disse dagene kan være av Internett. Jeg kan godt dra meg selv med i den påstanden.. Anabel uttrykte flere ganger i løpet av dagen hvor kjedelig det var. Ok, vi bor på landet (blant mange av mine venners uttalelser bor vi også i GOKK!), og her får du virkelig ikke mer moro enn du lager selv. Mamma, Anabel og jeg spilte en del ligretto sammen. En liten morsom historie er jo at Anabel og jeg tenker veldig likt, så på julaften endte vi opp med to identiske ligrettospill. Vi fikk oss en god latter da vi fant ut at vi hadde kjøpt det samme. Dagen ble også brukt til å se en film; Doubts. Det var en type dramafilm som jeg virkelig ikke var i humør til å se på i det hele tatt! Den var bra, skal innrømme det, men den var så treeeeg.

Mesteparten av dagen gikk til å skrive på historien Anabel og jeg begynte på kvelden i forveien. Vi kaller den "Nyttårsfortellingen". Det ble skrevet over 2000 ord, og det er først nå vi kommer til selve historien! Jeg gleder meg veldig til å se hva vi kan få til :)

Men nå får jeg stikke og spise frokost.

Vi skrives!

- Linnie

Gledelig jul! :)

Visste dere at før 24. desember skal man si "God jul", mens i romjula etter julaften er det riktig å si "Gledelig jul"? Random uinteressant fakta. Husker ikke hvor jeg har hørt det fra!

Nå er jeg hjemme. Jeg syns jeg har sittet her ganske lenge, men det er ingen andre enn meg som er oppe enda. Det er tross alt dagen etter dagen!

Det er relativt lenge siden jeg har skrevet nå, og jeg tenkte jeg skulle gi dere en kort oppdatering på hva som har holdt meg opptatt de siste dagene :)


Konsert med 02!

Torsdag kveld aka bittelille julaften aka 22. desember, hadde Anabel og jeg fått en forespørsel om vi kunne selge billetter på mammas julekonsert med koret hennes 02. Det har vel nå blitt en tradisjon for oss å stille opp med salg av billetter og kaker på deres konserter (oftest også egentlig med ei god venninne av oss, men hun kom ikke i dag), og det er alltid like koselig!

Anabel ble satt i kakesalget mens jeg tok meg av billettsalget. 200,- for voksne og halvparten for barn. Greie priser å ta i hodet! Andre år når vi har solgt billetter har prisen vært litt verre. Sist gang jeg hadde matte var i 2. klasse på vgs, for ett og et halvt år siden (ok, det er kanskje ikke så lenge siden, menjeg merker at hoderegningen ikke har blitt noe bedre siden den gang!), så det gjorde meg ingenting at prisen var såpass rund i år.

Det kom mange jeg kjente på denne konserten. Både av folk jeg kjenner i koret, men også flere av de som kom for å høre på. Det var koselig å se dem igjen og slå av en liten prat!

Koret holdt to konserter med en liten halvannen times pause mellom. De leverer alltid utrolig bra, og dette året var ingen unntak! De startet konserten med den à capella introduksjonssangen av Mosaics versjon av "Oh, come all ye faithful" - akkurat den jeg også har lært på skolen! Det var bare 5-6 stykker fra koret deres som sang den, men de sang den helt nydelig :)

Da begge konsertene var ferdig, følte jeg meg ganske ferdig selv. Var ikke helt i form denne kvelden, og jeg var helt utkjørt. Jeg følte meg utslitt, og kroppen min reagerte på dette med et enormt sinne - som jeg rettet mot Anabel. Jeg har ingen anelse om hvorfor det ble slik, og jeg hater meg selv for det! Uansett var ikke humøret mitt noe å skryte av den kvelden.


Lille julaften!

I dag våknet jeg til tomt hus. Det tok litt tid før jeg husket at mamma og pappa var på jobb, og Anabel hadde stukket til en venn av henne. Dagen i forveien hadde jeg forsvunnet rett ned på rommet etter at vi kom hjem fra konsertene, så jeg fikk ikke pratet med noen av dem. Jeg husker formen min var dårlig denne dagen. Hadde egentlig lyst til å vaske og rydde i huset til de kom hjem igjen, men jeg var helt kake. Det jeg klarte å bruke formiddagen på var å ligge i sofaen og se på Heroes - julegaven min fra meg selv. Heroes er helt fantastisk, men det var virkelig ikke det samme å se det alene, som med Anabel og Iselin.

Etter hvert kom mamma og pappa hjem, og jeg vurderte å reise på gospeløvelse i kirka. Jeg ble litt rådet mot det, men jeg tenkte kanskje det kunne være godt å komme seg ut til frisk luft. Jeg bestemte meg for å dra. I kirka ble jeg møtt med klemmer og blide fjes som ønsket meg velkommen. Jeg har vært på to tidligere korøvelser i høst når jeg har vært hjemme på ferie. Den ene sangen husket jeg såvidt fra disse korøvelsene, men teksten var relativt blank. Allikevel klare jeg å lære meg både stemmer og tekst i løpet av denne øvelsen, og det var til og med noen i koret som ville at jeg skulle hjelpe dem med å kunne stemmen :) Uansett, var det fantastisk å se koret igjen, og selv om jeg ikke har vært på noen øvelser regelmessig i høst, føler jeg meg like inni flokken allikevel - det er herlig :)


Heroes

Juletider for 3-4 år siden var Anabel og jeg på filmkveld hos Iselin, vår gode venninne og nabojente, noe vi ofte var på den tiden (ikke at vi ikke er det nå, men det ble mye skole og trening som kom i veien - vi flyttet på hybel på vgs, og nå bor vi jo på andre kanter i landet!). Blant filmene hun hadde, hadde vi lenge sett at det stod et stort cover der inne hvor det stod "Heroes". Den hadde på en måte alltid vært der uten at vi tenkte over det som et alternativ å se på. Denne kvelden hadde vi sett på de fleste av de andre filmene hun hadde, så vi bestemte oss for å slå på det - Og gjett om vi ble hekta etter første stund?! Hele den juleferien brukte vi dag ut og dag inn på å se på denne serien! Hver episode varer i 45-50 minutter, og vi kunne finne på å se til langt ut på natt, for så å begynne når vi våknet dagen etter. Vi syntes det var ufattelig spennende og herlig, og vi var virkelig helt hekta!

Uansett, da vi kom hjem fra korøvelsen i kirka lille julaften i år, tok det ikke lang tid før Iselin kom over. Vi begynte å se på Heroes. Jeg tror alvorlig talt vi ble sittende i omtrent 6 timer klistret foran skjermen! Haha, det er nesten drøyt. Jeg hadde allerede sett noen episoder da jeg lå syk og fæl alene hjemme tidligere på dagen, men vi kom forbi de episodene også. Iselin gikk hjem da klokka nærmet seg 3 på natta.


Tetris!

I løpet av juleferien så langt har jeg blitt totalt hekta på tetris! Det er helt sprøtt! Spiller på facebook, og det er helt umulig å slutte når jeg først har begynt. Jeg har funnet på og sittet foran dataskjermen i flere timer i strekk med det spillet. Helt sykt! jeg har også oppdaget at jeg kan tenke tetris! Iselin ga meg det uttrykket for noen dager siden, og da skjønte jeg ikke hva hun mente. Nå i det siste, når jeg har opplevd det selv, har jeg skjønt det. Det var en kveld vi så på Heroes. Plutselig begynte tankene mine å vandre, og de vandret til tetrisbanen. Jeg så det for meg hvor jeg satte på plass brikkene slik at de passet. Det var helt sprøtt! Det sprøeste må ha vært da jeg klarte å se for meg at jeg satte brikken feil, og ødela for meg selv i "spillet". Jeg kan ikke fatte at det går an!

Se en replay HER. Jeg er til venstre!


Syk

Etter julekonserten med 02, følte jeg meg dårlig. Dagen etter var jeg ekkel i halsen, og formen var ikek på topp. Toppunktet kom 24. desember..

Det er helt drøyt hvordan jeg, gjennom hele året, klarte å holde helsa i behold (glem kneet her!), og den dagen jeg velger å bli syk på, er JULAFTEN?! Nesa var tett, jeg hostet og nøs om hverandre og formen var heller ikke bra. Vel, ingen skal si at vi ikke holder juletradisjonen her på gården ved like! Det er nemlig alltid sykdom hos oss i jula. Men jeg lot ikke dette ødelegge dagen. Not by any chance!


JUL!

Så kom den store dagen. Både Anabel og jeg hadde satt klokka på 10, men ingen av oss klarte å komme opp til den tida (med tanke på den sene kvelden i forveien, er kanskje ikke det noe stort sjokk?!). Klokka 11:38 kom Anabel inn på rommet mitt og sa vi hadde forsovet oss. Som jeg skrev rett ovenfor var jeg greit syk i dag. Jeg prøvde å snakke til Anabel, men jeg hadde såvidt stemme! Det kom bare noen grynt til svar. Jeg kom meg opp, og begynte å rydde unna ting, finne ut hva jeg skulle ha på meg og fikse det siste av julegaver til familien.

Rett etter klokka passerte 12 var Anabel ferdig i dusjen, og det var min tur. Jeg som hadde tenkt til å slette håret, fant fort ut at det ikke var tid, så jeg satte det bare opp i en kjedelig hestehale med en fin strikk. Da klokka var noe over 12:45, var jeg ferdig, og fløy rundt i huset for å pakke til kvelden, og hjelpe til med enkelte ting. Da klokka passerte 13:00, kom Anabel og jeg oss ut av huset og dro til kirka.

Etter en kort gaveutveksling hos min kjære venninne Silje Kristine som jeg ikke har sett på lenge, var vi på plass i Heggen kirke. Gudstjenesten begynte halv tre, og vi rakk litt soundcheck og oppvarming før folk begynte å komme. Gudstjenesten var utrolig fin. Prekenen, solosangen, musikken, lesinga av juleevangeliet (fra den nye oversettelsen!).

Da Anabel og jeg kom hjem igjen, tok det ikke land tid før vi satte oss inn i bilen igjen, denne gangen med mamma og pappa, og rettet snuta mot Oslo. Vi skulle nemlig feire jul sammen sammen med familien hos broren til mamma. Det var utrolig koselig å se igjen alle sammen! Mange av dem har jeg ikke sett siden sommeren.

Kvelden ble utrolig bra! Masse god mat, koselig prat, sang, litt jamming, herlig dessert og for ikke å glemme pakkeåpninga! :) Vi var 11 stykker til sammen der oppe, og det sier seg selv at åpningen av alle pakkene ville ta sin tid! Men det var utrolig koselig :) Jeg ble utrolig fornøyd med gavene mine i år, og det var også gøy å se at de andre likte gavene jeg hadde funnet til dem! :)


Uff, dette ble nok et langt innlegg uten bilder. Skal smekke inn noen bilder etter hvert! Nå stikker jeg og spiser frokost. Klokka er 12, (presis!), og pappa stod opp i stad. I kveld blir det mer Heroes med jentene, men ellers har jeg ikke mye på agendaen! Digg :)

Vi skrives!
- Linnie

GOD JUL! :D

Jeg beklager at jeg ikke har fått meg til å skrive de siste dagene, men jeg har ikke fått satt meg ned til å begynne. Har egentlig ikke tid nå heller siden det er midt på natta til julaften, og jeg trenger søvn om jeg skal holde ut neste kveld etter en lang dag!

Jeg ville bare ønske dere en velsignet jul :) Håper dere bruker tiden godt sammen med venner og familie. I know I will! Jeg skal skrive igjen så snart jeg får tid.

Peace out.

- Linnie

2. julegave!

Dere tenker sikkert at jeg er et svært utålmodig og sært vesen når dere leser at jeg har fått min andre julegave allerede den 21. desember? Det viser seg at det faktisk kan bli enda litt særere.

I dag ville jeg gjøre noe nytte av meg. Jeg var i et relativt kjipt humør, og stakk ned på rommet mitt. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at jeg ville rydde det og sortere skolebøker/prøver/ark fra videregående. Som sagt, så gjort. Jeg holdt meg opptatt med dette i flere timer, før Anabel på naborommet videresender en beskjed hun fikk fra trappa - Det var kommet en pakke til meg! Like overrasket og spent som en seksåring som løper for å se alle gavene under juletreet julemorgenen, løp jeg opp på kjøkkenet for å se hva slags pakke jeg hadde fått. Hjernen jobbet hele veien fra rommet mitt, ut til fellesrommet og opp trappa med å finne ut hvem som kunne sende en pakke til meg og ikke til Anabel, og som ville sende den i posten. Jeg, så rask som jeg er/så treg min hjerne er til å arbeide under slik enorm spenning, kom meg så hurtig fram til pakken på kjøkkenbenken at jeg bare hadde rukket å tenke "Noen på SUFH?" før jeg så at gaven var fra DVD huset. En skjønn bølge av lykke strømmet gjennom kroppen da jeg endelig kom på at jeg hadde kjøpt en julegave til meg selv over nettet noen dager i forveien!

Jeg rev opp konvolutten - ikke noe vits i å spare på det "papiret"! Og mot meg strålte coveret til den første sesongen av serien Heroes. Jeg ropte av glede, og skrek ned trappa til Anabel og fikk et rungende gledeshyl tilbake som låt til å konkurrere med mitt!

Nå sitter jeg på kjøkkenet mange timer senere på kvelden. Anabel, Iselin, Anne-Marthe og jeg har sett flere episoder av serien, og vi alle elsker den! Anabel, Iselin og jeg har allerede sett hele første og andre sesong før, men det begynner å nærme seg 3-4 år siden, så det var ikke alt vi husket med en gang. Allikevel kom utbrudd som "Åh, husker dere dette?!" og "Ååå, dette er så sinnssykt bra!!". Vi måtte ofte roe hverandre ned for ikke å røpe noe for kjære Annis som ikke hadde sett noe før.

Gleder meg til å fortsette å se på den serien i jula! Kanskje vi rekker hele første sesong før jeg stikker av gårde igjen?

Vi skrives :)

- Linnie

Dårlig natt!

I går kveld la jeg meg etter en runde med Alias sammen med Anabel og mamma. Haha, fy søren, så ufattelig mye vi lo! :D Jeg merka at jeg har savnet å le sammen med dem, og det var egentlig godt å gjøre det igjen :) Vi spilte naturligvis ikke ordentlig Alias siden vi bare var tre stykker, men vi leste opp annenhver gang, og den som gjettet ordet fikk kortet - det var om å gjøre å samle inn flest kort. Det ble mer og mer unøyaktig ettersom latterkrampa tok oss verre og verre for hver gang, og kortene ble etter hvert bare lagt i en bunke. Meen, da vi talte opp enhvers bunke etter å ha spilt i nesten to timer, hadde jeg 73, mamma 75 og Anabel 76 (dette var uten å telle opp de kortene som lå i en felles bunke på bordet). Haha, det var drøyt likt!

Uansett, jeg satt meg litt på dataen etter at vi var ferdig rett etter midnatt. Jeg ville prøve å roe meg ned etter hele latterkicken, og satt meg med litt tetris. Gjett om jeg har blitt hekta! Jeg spilte en stund tidligere på dagen, og det er nesten helt umulig å gi seg! Blant mine 76 venner som spiller tetris på facebook, ligger jeg på 15nde plass med en rank på 18, om det sier dere noe. Jeg liker virkelig ikke å være såpass hekta som jeg er, men når jeg først har begynt å spille, er det nesten umulig for meg å stoppe! Det er faktisk helt sykt.

Uansett, jeg kom meg i seng da klokka nærmet seg halv to. Jeg lå lenge og vred meg uten å sovne. Det var utrolig kjedelig, for jeg var trøtt! Jeg klarte bare ikke å forsvinne hen i drømmeland. Våknet flere ganger i løpet av natta, og da klokka ble 8, orket jeg ikke lenger, så jeg stod opp. Nå sitter jeg på den stasjonære pc'en (mye bedre tastatur!) og slapper av. Prater litt på Skype og spilte litt tetris i stad (sjokk!).

Åh, jeg har egentlig skikkelig lyst til å være i et skrivehumør nå. Men jeg merker at jeg ikke er det. Søren. Kanskje jeg skal stikke ut og gå meg en tur? Anabel og jeg gikk oss en tur sammen her om dagen. Pratet, sang, lo og koste oss i kulda. Det var helt utrolig koselig :D Jeg håper vi får til flere slike turer sammen i løpet av ferien :)

Nå stod Anabel opp. Klokka nærmer seg halv ti, og jeg har vondt i magen. Halsen er ikke så mye bedre. Det hadde vært utrolig typisk om jeg ble syk nå! Vel, da hadde vi i hvert fall holdt juletradisjonene ved like..

Nei, jeg får komme meg av gårde. Anabel og jeg har egentlig planer om å stikke til Hønefoss i dag, men ærlig talt frister det utrolig lite akkurat nå.

Vi skrives!

- Linnie

Første julegave!

Nå sitter jeg i stua hjemme sammen med Anabel og mamma! I dag var vi tre i Vikersund i forskjellige ærender. Mamma skulle til tannlegen og Anabel og jeg skulle på Rema 1000 - både for å treffe en utrolig koselig kollega (vet egentlig ikke om jeg kan si "kollega" når vi ikke jobber der lenger..), men også for å høre om det ikke var noe mulighet til å jobbe der i julen. Jeg kjørte mamma over til tannlegen før Anabel og jeg dro på butikken vi pleide å jobbe i før vi flyttet til Langtvekkistan (i hvert fall for min del!).

Eirik er kollegaen vi hadde planer om å møte. Han hadde nettopp hatt pause, så han var nede og satte av noen minutter til å prate med oss. Vi snakket en stund med ham på Skype i går, og det var veldig koselig! :) Han er så utrolig koselig, og jeg må si jeg savner samtalene vi hadde da vi jobbet sammen her! Åh, savner i grunn egentlig å jobbe her i det hele tatt. Utrolig koselig miljø med fantastiske kollegaer! Men nå jobber ikke sjefen her lenger. Han flyttet nordover, så det er en midlertidig sjef her for tida som jeg ikke kjenner til i det hele tatt. Uansett var det kult å se ham igjen :) Fikk hilst og snakket litt med Anders i dag også - en annen god kollega!

Etter å ha vært her en stund hentet vi mamma hos tannlegen som blid satt seg inn i bilen og fortalte at hun hadde null hull. Way to go, Ma! Vi dro en tur på Europris før vi stakk og satte oss på en kafe. Der møtte vi faren til en veldig god venninne vi hadde på barneskolen! Vi pratet en liten stund med ham, og det var så koselig! Vi mimret tilbake til en telttur vi tok sammen for mange år siden. Åh, som jeg savner den tida! Vi fant på så mye moro sammen :) Han måtte snart avgårde, og vi ba ham hilse hjem før vi så ham forsvinne ut av kafeen. Mamma, Anabel og jeg stakk oss en tur på Euronics. Etter å ha diskutert litt fram og tilbake, hadde vi blitt enige om at Anabel og jeg skulle være med og plukke ut årets julegaver fra henne og pappa nå slik at vi fikk den typen vi ville ha! Jeg hadde en god anelse om hva jeg skulle få, og ble veldig glad da jeg fant ut at det viste seg å stemme - en iPod :D

Jeg fikk meg denne typen i blåfarge til 1000,- i Åmot (siden de ikke hadde noen igjen i Vikersund) og Anabel fikk seg et digitalkamera :) To fornøyde jenter kom hjem med et glis om munnen i dag!

Nå må jeg fikse de siste julegavene til familien!

Vi skrives :)

- Linnie

Julevask i heimen!

I dag satt jeg alarm på mobilen min klokka 10. Helt siden jeg kom hjem til Øst-Modum på juleferie, har jeg sovet altfor lenge og mistet mye av dagen til det. I går kveld bestemte jeg meg for å få noe nytte ut av dagen. Jeg våknet etter en natt på omtrent åtte timer, og selv om Simba (katten vår) hadde kommet og lagt seg i senga mi, var jeg pent nødt til å komme meg opp. Jeg hadde nemlig en stor plan for dagen!

Vel oppe så jeg Anabel ligge i sofaen og se på tv. Jeg husker ikke helt hva hun så på, men jeg ble sittende i noen minutter sammen med henne. Etter en stund presenterte jeg planen min om å vaske og rydde huset som en overraskelse til mamma og pappa som var på jobb! Hun, som hadde sett fram til en rolig dag, var i begynnelsen ikke veldig keen, men hun ble naturligvis med :) Vi tok oppvasken, støvsugde alle rommene, hang ut tepper, vasket badet, tørket støv og sørget for at det så presentabelt ut her. Vi hjalp hverandre med å holde motivasjonen oppe, og med julemusikk spillende på full guffe fra stua, var det ikke vanskelige jobben. Jeg gledet meg veldig til å glede mamma og pappa!

Omsider var vi ferdig, og vi ga hverandre en High Five for et godt gjennomført arbeid. Nå satte vi i gang med å lage brownies som en belønning for strevet. Vi planla å spise det til is og en julefilm, men vi fant ingen vi ville se, så vi satt på "The Parent Trap". Det er en fantastisk film om to tvillingjenter som bytter plass i håp om å gjenforene sine foreldre etter nesten 12 år. Lindsay Lohan spiller hovedrollen, og jeg har alltid likt filmen :) Jeg har sett den drøyt mange ganger siden jeg så den for første gang da jeg var liten, så jeg oppdaget at jeg kunne flere av replikkene utenat.

Mamma kom hjem og uttrykte med stor begeistring hvilken gledelig overraskelse det var å komme hjem til rent hus! Det var virkelig koselig å se at vi hadde gledet henne :)

Nå er klokka snart 19 på kvelden. Anabel og jeg har tenkt oss ut for å gå oss en tur! Få oss litt frisk luft og bare prate mens vi vandrer. Ingen av oss har knær til å trene om dagen, så dette blir vel det vi får gjort av fysisk aktivitet..

Ha en fin kveld, peeps!

Vi skrives

- Linnie

Blogupdate - Juledager på SUFH!

Nå kommer endelig bloggoppdateringen jeg så lenge har snakket om. Jeg beklager på forhånd at jeg kommer til å skrive mye uten mange bilder, men jeg har tenkt å dele innlegget inn i flere avsnitt med titler slik at dere kan lese det som interesserer dere mest! :) Here we go.

Grottetur!

Mandag 12. desember arrangerte Multisportlinja en grottetur for resten av skolen. Jeg husker jeg våknet litt over 5 om morgenen av at noen elever fra linja kom og spilte julemusikk og forsikret seg om at vi var våkne. Avreisen var ved 6-tida.

Vi kjørte buss et stykke til et sted jeg ikke husker navnet på, og begynte å gå. Vi fikk vite at det var en times tid å gå før vi kom fram til grotta, men det gikk veldig greit. Jeg hadde litt vondt i kneet i begynnelsen, men etter å ha gått en stund, var det som om kneet hadde varmet seg opp, og tålte mer.

Omsider kom vi fram til grotteinngangen, og vi tok oss en rastepause her med grilling og et pust i bakken. Multisport hadde tatt med pølser til hele skolen, og i tillegg vartet de opp med lussekatter som en gledelig overraskelse før vi ga på vei inn i grotta!

Hulen begynte med en lang og mørk nedoverbakke, som vi oppdaget var full av gjørme og skitt. Jeg skled og falt i gjørma minst to ganger i denne bakken, og tanken om å klare å forholde meg sånn noenlunde ren, forsvant i bunnen. Etter gjørmebakken foregikk resten av grotteturen innover på store steiner. Multisportgjengen hadde fordelt seg innover i grotta med jevne mellomrom slik at de kunne vise oss hvordan vi skulle klare å komme oss ned i hull, klatre opp på forskjellige plasser og fire oss ned fra andre. Et lite stykke etter denne gjørmebakken, fant vi nemlig Tonje. Hun stod flott plassert ved et hull som førte oss ned i bakken, og det var etter denne bakken grotteturfølelsen kom for fullt! Jeg fikk følelsev av å være på settet til både filmen om Harry Potter og Mysteriekammeret og filmen World Trade Center. Åh, jeg syntes det var helt sykt kult og spennende å klatre, skli, hoppe og smyge seg gjennom trange pass for å komme videre innover i grotta. Foran meg hadde jeg Mari, og bak kom Christoffer. Det var bare Mari av oss tre som hadde hodelykt, og vi tre holdt oss sammen og hjalp hverandre med å komme frem. Seriøst, jeg syntes det var helt rått! :D

Innerst i grotta var det omsider høyt under taket igjen, og Multisportgjengen hadde tent stearinlys der, så det var i grunn veldig koselig :) Det var også god akkustikk der inne, så vi sang et par sanger før vi begynte å bevege oss ut igjen. Turen tilbake virket, til min store ergrelse, både kortere og lettere enn veien inn. Vi kom så alt for fort tilbake til gjørmebakken! Og tro meg, det var vanskeligere å komme seg opp, enn det var å gå ned på vei inn! For hvert steg jeg tok, følte jeg at jeg skled to nedover. Jeg fant etter hvert en metode å bruke, hvor jeg brukte gjørma til min fordel. I tillegg var det et tau som var festet i toppen av bakken, som vi brukte for å hale oss oppover med.

Omsider var vi oppe igjen, og dagslyset sved i øynene. Da alle var kommet helskinnet ut av grotta, tok vi på turen tilbake til bussen. Jeg følte meg mye tyngre enn på veien til, på grunn av all gjørmen og skitten som hang på både klær og sko etter grotteturen. Jeg hadde skiftet noe av det etter at jeg kom ut, av ting jeg hadde i sekken, men det var ikke før vi kom til bussen jeg fikk skiftet alt. Bukse, t-skjorte, genser, sokker og sko ble byttet ut, og jeg satte meg tilfreds inn i bussen :) Jeg husker jeg satt musikk på øret, og sovnet med en gang bussen begynte å kjøre. Våknet ikke før bussen var rett utenfor skolen! Da var det på tide å vaske og skylle klærne våre så fort som mulig slik at ikke møkken ble sittende. Multisport tok seg av den jobben også! Resten av dagen var jeg både trøtt og sliten, så det ble en tidlig kveld for meg.

Det var en helt fantastisk tur! Jeg syntes det var en utrolig spennende og morsom opplevelse, som ga meg mange gode minner jeg kan se tilbake på senere :)

Audition!

Den 13. desember, dagen etter grotteturen, var dagen omsider kommet for min audition på skolens oppsetning av musikalen Hairspray etter nyttår! Jeg hadde satt meg opp klokka 10.20 sammen med Andrea og Anders. Vi skulle spille en scene hvor Tracy (hovedpersonen) hadde en krangel med foreldrene sine om hvorvidt hun skulle bruke fremtiden sin på å danse eller jobbe på et vaskeri. Jeg skulle spille Tracy med Andrea som moren min og Anders som faren min :) Til tross for noen stressende dager i forkant, klarte vi å øve såpass igjennom slik at alle husket replikkene utenat. Men jeg var allikevel nervøs! Jeg husker jeg stod utenfor auditionrommet og både bablet og gikk fram og tilbake i gangen uten mål og mening på grunn av nervøsiteten.

Da det endelig var vår tur til å komme inn, så jeg de fire lærerne som skulle evaluere oss sitte på en rekke nederst i amfiet. Alle satt med diverse ark og papirer klare til å notere det de måtte ønske av det de snart skulle se. Jeg visste at det var det gjaldt. Jeg var nødt til å ta steget ut av min kjente og kjære komfortsone og satse på å tørre å spille en rolle som innebar å vise frustrasjon og aggresjon. På en måte var det også litt godt å få ut litt følelser på denne måten av all nervøsiteten som hadde bygget seg opp inni meg de siste minuttene før vi kom inn!

Uansett, scenen gikk bra - slik vi hadde øvd på at den skulle gå. Resten får bli opp til lærerne. Det var sangen jeg var nødt til å synge etter scenen som jeg syntes gikk skeis! Jeg skulle synge "I Can Hear The Bells" som er fra en scene i filmen. Jeg hadde fått øvd på den noen ganger i forkant (til både Signe og Maris store irritasjon! Haha), men ikke nok til at jeg følte meg helt trygg på den, allikevel. Øyvin (musikklæreren min!) dro fram gitaren, og kompet sangen. Det var noe helt annerledes å synge sangen med gitarkomp, enn det hadde vært å synge sangen med Youtube tidligere. Jeg var egentlig ikke noe fornøyd med den sangauditionen i det hele tatt. Men det var jo godt å bli ferdig! :)

Juleball/avslutning på SUFH!

Kvelden samme dag (13. desember) var det klart for juleball/juleavslutning/julebord på skolen for både elever og ansatte med deres følge. Alle elevene på skolen var satt på arbeidsoppgaver på dagen slik at kvelden skulle bli så bra som mulig. Det kunne være borddekking, rydding av fellesarealer på skolen, pynting, rigging av scenen, eller i mitt tilfelle - skrelling av poteter! Rett etter at jeg var ferdig med auditionen stakk jeg inn på kjøkkenet for å gjøre min del av arbeidet. Det var tre store bokser med poteter som møtte meg og som skulle finskrelles. Ingen av de andre på skrellegruppa var kommet enda, så jeg bare begynte i håp om at de ville dukke opp snart. Jeg sang og nynnet litt for meg selv da jeg stod der som en annen ensom idiot, men det overrasket meg egentlig litt at jeg trivdes i skrellejobben. Da jeg hadde skrellet ferdig den første halve boksen, kom Heidi inn, klar til dyst. Det var utrolig koselig å prate med henne :) Har blitt bedre kjent med henne nå i desember, og jeg har virkelig sansen for den jenta! Så koselig, sprudlende og alltid like glad den jenta er, er både inspirerende og beundringsverdig! Etter lunsj kom endelig de andre også, og nå fikk Heidi og jeg slippe siden de andre hadde latt oss stikken før lunsj - og det var i grunn heller ikke så altfor mye igjen.

Etter å ha skiftet og freshet meg litt opp med sminke og forskjellige ting, var det tid for å møte nede. Nede i hovedinngangen møtte jeg både elever, lærere, ansatte og følget til de ansatte ved skolen i penklær! Jentene hadde på seg vakre kjoler, var pent velsmykket og sminket i ansiktet. Også guttene hadde dratt på seg finstasen! Åh, jeg syns gutta blir så sykt stilige i dress :)

Kvelden viste seg å bli en suksess! Blant mye av det som stod på programmet var det dans ved stipendiatene, juleevangeliet lest på fem forskjellige språk, tegnelek, sang fra tilsette og musikklinja, damenes og herrenes taler, og for ikke å glemme god mat (denne julens første pinnekjøtt - åh, fantastisk!) og gange rundt juletreet! Ærlig talt må jeg si at det å gå rundt juletreet er noe jeg finner ganske tafatt. Men aldri før har jeg hatt så sansen for det som jeg hadde på denne festen! Det var så stemning og kos at det bare var nødt til å likes :)

På programmet stod det også at jeg skulle lese opp adventsdiktet mitt som jeg hadde skrevet noen dager tidligere. Jeg hadde skrevet det til Ung Messe arrangementet i kirka, men det viste seg at det ikke var plass til det i programmet der nede allikevel, så Øyvin sa jeg skulle ta det her istedenfor. Lysten var utrolig liten for å gå opp på scenen. Jeg skal innrømme det! Det at Gunvor (ei jente i musikklassen) sang så helt vidunderlig "Mitt Hjerte Alltid Vanker" rett før jeg ble presentert, hjalp ikke store greiene. Jeg syntes det var kleint, og følte meg litt flau - har sikkert noe å si at jeg ikke synes diktet er spesielt fint heller. Jeg dro med meg papirlappen min opp på scenen, og prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Da jeg kom opp til mikrofonen, husker jeg at jeg, en smule usikkert, hilste på forsamlingen, og spurte enda mer usikkert om hvordan de hadde det. "Kleint, kleint, kleint" var det eneste som surret i hodet mitt. Heldigvis var det noen snille sjeler som svarte "Bra" i salen, og jeg fortsatte med introdusere diktet mitt: "Her er mitt adventsdikt 2011".

Diktet kan dere lese i et innlegg jeg skrev for noen dager siden HER. Da jeg endelig var ferdig, fikk jeg en god applaus, og flere gode tilbakemeldinger! Det var utrolig godt å høre :) Det ble en sen kveld denne dagen, men jeg koste meg gjennom hvert minutt av den!

Julekonsert med Musikklinja!

Onsdag 14. desember skulle vi i musikklassen holde julekonsert for resten av skolen! Vi hadde øvd pretty much siden vi kom tilbake fra utenlandsturene i slutten av november, og nå var dagen endelig kommet! Vi hadde om lag 20 innslag på programmet, og konserten ville mest sannsynlig vare i ca to timer, inkludert en pause midt i på en liten halvtime.

Konserten begynte med et jentekor som à capella sang introduksjonsversjonen av sangen "Oh Come All Ye Faithful" av koret Mosaic. Vi hadde sunget den dagen før på førjulsfesten på skolen, men i dag følte vi alle at det gikk bedre. Det var moro :) På konserten sang jeg på fire sanger utenom fellesnummerne. Den første var "Himmel på Jord" sammen med to andre jenter. Vi hadde med piano, trommer, bass og gitar, og jeg stod for gitarspillinga. Haha, jeg failet så mye på den gitarspillinga at det var helt sykt! Uff, jeg syntes ikke den gikk så bra, og jeg hatet følelsen av å ha ødelagt for de to andre jentene. Neste sang var "En Stjerne Skinner i Natt" sammen med to andre jenter (forresten var hun ene med på den første sangen også). På denne spilte Øyvin piano, og jeg kunne konsentrere meg om sangen, som gikk helt greit for min del. Vil mye heller trekke fram Mari som imponerte hele skolen med å synge for første gang! :) Det var helt sykt til reaksjon! En annen som også både overrasket og imponerte stort på denne konserten, var Eirik som sang Blue Christmas sammen med Martin. Han spiller til vanlig bass, men fy søren, om han er bass i stemmen også?! Han er vår lille Leonard Cohen :D Publikum jublet og plystret da han begynte å synge, og det var utrolig stilig!

Den tredje sangen jeg skulle synge var "Rocking Around a Christmas Tree", og det var denne sangen jeg fikk mest skryt for denne kvelden. Hele klassen var med på å kore og danse mens jeg var hovedvokalist. Jeg syntes det var utrolig kult å synge den, og mange sa den passet veldig bra til stemmen min :) Den siste sangen jeg sang var "Himlen i Min Famn" sammen med Mari og Gunvor. Jeg sang, Gunvor spilte piano og Mari spilte fiolin. Helt utrolig hvor flink Gunvor var til å spille! Fra de første gangene vi øvde på sangen, til nå på konserten. For ei dyktig jente! :) Mari fikk vi med på fiolin i mellomspillet en ukes tid før konserten, og hun fikset det lett! Mari imponerte meg stort i kveld! Både med sangen og fiolinspillinga. Hun er utrolig flink :) Sangen min gikk helt greit. Den gikk ganske høyt i refrenget, så jeg slet litt med å nå opp de høyeste tonene, men ellers gikk det greit.

Alt i alt ble det en vellykket konsert. Det var mange som imponerte her med å synge foran skolen for første gang. Det var moro å både se og høre reaksjonen til publikum da de ble overrasket over diverse sangtalent i musikkgruppa vår :)

Klar for å dra hjem!

Fredag 16. desember var dagen for hjemreise omsider kommet. Jeg, som ikke hadde begynt å pakke og som heller ikke var ferdig med julegavepakkinga, stresset rundt hele dagen etter skoleslutt (klokka 12) med å fullføre alt som måtte gjøres. Vaske klær, hente de rene klærne fra grotteturen, rydde rommet, pakke bagen til å dra hjem, pakke inn og fikse de siste julegavene og si farvel til de som dro før meg, var mye av det som måtte gjøres før avreise senere denne dagen. I utgangspunktet hadde vi beregnet å dra fra skolen 16.30, men etter at Mari hadde sjekket noen busstider og hurtigfergetider, fant vi ut at vi var nødt til å dra en hel time tidligere. Det hjalp ikke stort på det allerede så stramme tidsskjemaet mitt! Jeg brukte overraskende lang tid på julegavepakkinga, men da det endelig var i boks, var det bare å rote meg fram og tilbake mellom diverse rom: vaskerom, kjelleren, lærerrom og mitt eget rom, for å fullføre resten av gjøremålslista.

Da jeg endelig var ferdig, var klokka litt over 15, og jeg rakk ikke å slappe mye av før det var på tide å komme oss ned til bussholdeplassen. Vi var en liten gjeng som alle skulle ta fly klokka 18:30 fra Vigra. De aller fleste skulle fly med Norwegian, da. Det var bare Mari, Andrea, Ane og jeg som dro med SAS, men det gikk veldig greit. Sov under mesteparten av turen. Resten av ruta tror jeg at jeg skrev om i innlegget før dette.

Hjemme :)

Nå sitter jeg på kjøkkenet, og klokka har passert halv to om natta. Jeg tror jeg må ha sittet her i snart to timer for å fullføre dette blogginnlegget! Kan det stemme?! De andre har i hvert fall gått til sengs, og jeg har planer om det selv nå. Gleder meg som en unge, selv om det er iskaldt på rommet mitt - til tross for at jeg ligger med et teppe over dyna. Score.

I dag har mamma, pappa, Anabel og jeg vært i Oslo og besøkt mormor som har fått seg en ny leilighet. Det stod fremdeles pappesker med diverse ting overalt, men vi fikk ryddet en god del unna i dag. Vi spiste himmelsk ribbe og hadde prat og kos rundt bordet. Det var veldig koselig å se mormor igjen :) Jeg pleier å sende henne noen meldinger i ny og ne som hun sier hun setter stor pris på.

Ellers stortrives jeg så langt i ferien! Det er helt herlig å tilbringe tid med familien igjen :) Anabel og jeg har vært som erteris de siste dagene, hvor vi bokstavelig talt henger oppå hverandre som noen små barn, og ler og tuller av alt mulig! Åh, det er så herlig å være sammen med den jenta igjen :D Uansett, nå er jeg så trøtt at jeg sliter med å holde øynene åpne. Jeg tar kvelden! Creds til dere som har klart å lese gjennom hele innlegget. Det ble virkelig langt!

Vi skrives :)
- Linnie

Hjemme til juleferie!

Nå sitter jeg hjemme i stua på Øst-Modum sammen med Anabel! Det er bekkmørkt ute, men her inne er det varmt og koselig! Åh, det er godt å være hjemme :)

I går kveld møtte jeg mamma og pappa på togstasjonen i Asker, og jeg ga dem begge en god klem før vi satte kursen hjemover. Jeg, som på flytoget fra Gardermoen hadde vært utrolig trøtt, ble med ett ganske våken, og på hele turen hjem fortalte jeg dem om hva jeg hadde opplevd og om ting som har opptatt meg siden sist jeg så dem (etter interrailturen!). Det var utrolig koselig! Klokka var ca 21:45 da jeg ankom Asker togstasjon, og jeg visste at vi sannsynligvis ikke ville komme til å være hjemme før klokka var nærmere halv elleve. Denne kvelden var det nemlig gospelavslutning i Vikersund som varte til midnatt, og jeg hadde tidligere snakket om at jeg hadde tenkt meg dit - Anabel, som hadde kommet hjem tidligere på dagen, rakk å være med på hele festen, og jeg misunte henne det. Men jeg kjente selv at jeg ikke hadde krefter til å komme. Etter en lang dag hvor alt for det meste hadde gått i ett siden jeg stod opp 7.30 og en lang reise fra Sunnmøre, var det meste av overskuddet brukt opp.

Min geniale plan var å komme hjem, sove, og våkne til å hilse på min kjære tvillingssøster. Det som i praksis skjedde, var at mamma og jeg slo på en film som varte i nesten to timer. "En Dag I Livet", eller "An Unfinished Life" som er originaltittelen, var en utrolig bra film! Til tross for at jeg var så trøtt at det sved i øynene og at jeg klarte å duppe av i noen sekunder et par ganger, klarte jeg å følge tråden og ikke sove over en lengre periode. Det at filmen var såpass bra gjorde jobben en god del lettere :) Anabel og Iselin kom inn døra her hjemme mot slutten av filmen, og jeg løp dem i møte! Det var utrolig koselig å se og høre stemmene deres igjen :D Iselin stakk snart hjem (hun bor i nabohuset!), mens Anabel og jeg ble sittende oppe i kjellerstua og prate sammen halve natta! Det var helt utrolig hvor godt det var å snakke ordentlig med henne igjen :) Begge hadde så utrolig mye vi ville si til hverandre, og vi satt der faktisk helt til vi begge sovnet i sofaen. Jeg våknet etter noen minutter, og vi stakk og la oss på hvert vårt rom.

I dag våknet jeg av at pappa kom inn og fortalte det var dekket på til frokost oppe. Jeg var så trøtt at jeg ikke hadde sjans til å komme meg opp, og sovnet med en gang han hadde forlatt rommet igjen. Omtrent to timer senere tvang jeg meg selv opp for ikke å sove bort hele dagen. Da var klokka halv to. Jeg fant Anabel liggende i sofaen og se på en julefilm, og jeg slo meg ned ved siden av henne. I dag har jeg ikke gjort én fornuftig ting, og det har egentlig vært ganske godt! Har daffet rundt i pysjen i hele dag, og bare sett på tv, sittet på dataen, sunget og jobbet litt med en sang sammen med Anabel og mamma og bare nytt følelsen av å ikke ha noe hengende over meg.

Nå er det kveld, og i morgen er planen å besøke mormor i hennes nye leilighet i Oslo! Jeg gleder meg til å se henne igjen :)

Jeg har enda ikke fått skrevet om hva jeg gjorde de siste dagene på skolen, men tro meg. Det skal komme! Akkurat nå er klokka så mye, og selv om jeg sov både godt og lengre enn jeg har gjort på flere netter i natt, er jeg fremdeles så trøtt at jeg sliter med å holde øynene åpne.

Vi skrives!

- Linnie

Flying Home For Christmas

Nå sitter jeg på flytoget sammen med Andrea! Vi har nettopp tatt fly fra Ålesund, og nå skal vi hjem til jul! :D

Jeg beklager at det er lenge siden jeg har skrevet igjen nå, men de siste dagene har vært utrolig hektiske og travle. Nesten utrolig hvor mye som har skjedd på kort tid! Jeg skal skrive om det når jeg kommer hjem og ting får roet seg ned litt.

Jeg tok flyet sammen med Andrea og Mari. På grunn av at flyet vårt var en drøy halvtime forsinket, skrev jeg et lite dikt med hjelp av de to andre jentene :)

Titteen ble: Flying Home For Christmas.

This is the day that I'm heading home

I feel a bit sad, but I'm not alone

I'm sitting on the airport with some friends from school

It's been a stressful day, now I'm finally cool

We're coming home for Christmas to friends and family

To celebrate the holidays around a Christmas tree

Though it sucked to leave the school and the people over there

It'll be so great to get "Home Sweet Home" to the cosy atmosphere

Nå tror jeg snart Andrea skal av toget mens jeg fortsetter ferden videre til Asker. Lurer på om jeg skal sove!

Åh, jeg vurderer å stikke på gospelavslutninga når jeg kommer hjem, men jeg vet virkelig ikke om jeg orker! Det varer helt til midnatt, men jeg er nok ikke hjemme før 22.30. Jeg tror jeg bare må legge meg.

Vi skrives :)

- Linnie

Ung Messe

I dag var det endelig duket for Ung Messe-gudstjeneste i kirka her i Ulsteinvik. Jeg har, som jeg tidligere har skrevet, vært en del av prekengruppa, og det har vært nok å gjøre i den gruppa! Men i dag kunne vi endelig få tilbake for det arbeidet vi har lagt i det.

Jeg merket at jeg syntes det var utrolig kjipt at jeg ikke fikk vært med å synge, men det var for det meste bare på den ene sangen som jeg har mange fantastiske minner fra turneer med Heggen Gospel i Tyskland. Nemlig sangen "All Because of You", men vi sang den så annerledes her, så det ble ikke det samme uansett..

Etter en stund var det tid for preken. Andrea, Katrine, Clarice, Sunniva og jeg stod for dette, og vi kom oss veldig fint igjennom. Jeg leste opp en fuglehistorie jeg har lyst til å skrive en annen gang! :) Etter at gudstjenesten var ferdig, fikk vi mange bra tilbakemeldinger! Det var en fra skolen som kom bort og sa at han var imponert over oss, og det var utrolig koselig å høre! :D Kateketen som har jobbet med oss gjennom hele perioden sa at det ikke var noe annet å pirke på enn at vi kanskje kunne klart å snakke mer uten manuset - ellers trykket han "liker" på prekenen vår! Det var godt og deilig å høre etter de mange dagene vi har lagt til forberedelse :)

Nå sitter jeg på rommet, og klokka er 21:33. Andrea sitter ved siden av meg og leser det jeg skriver, og Signe ligger i senga si og hører på musikk. Aww, det er utrolig koselig :) I morgen skal vi tidlig opp for å dra på grottevandring! Har pakket i kveld, og tenkte å legge meg tidlig for å være klar til å stå opp litt etter klokka 5 i morgen tidlig! Sick shit. God natt, kjære lesere!

Vi skrives :)

- Linnie

Adventsdikt!

Jeg sitter i senga mi. Det er allerede langt over leggetid, men jeg føler for å skrive noen ord før jeg forsvinner fra denne virkeligheten og går inn i en nærmere fantasiverden!

I dag har vi i prekengruppa til morgendagens Ung Messe (ungdom som er med og styrer innholdet i gudstjenesten - elevene her på SUHF) jobbet og strukturert det vi skal snakke om i morgen, nemlig forskjellige dåpssyn. Det føles godt å endelig få ting under kontroll!

Rett etter lunsjen i dag, grøt(!), kom en medelev og en lærer bort til meg mens jeg satt og pratet med en annen lærer rundt bordet. De spurte meg om jeg kunne tenke meg å skrive et adventsdikt til gudstjenesten i morgen! Jeg liker å skrive dikt, og jeg skal innrømme at jeg ble litt smigret da de spurte akkurat meg også! :) Jeg sa ja til mitt lille oppdrag. Det var først etterpå jeg kom på at diktet sikkert helst skulle være på norsk - og jeg tenker selv at det er mye lettere å skrive på engelsk.. Men det var en fin utfordring!

Hva skulle jeg skrive om? Adventsdikt. Hva legger jeg i ordet "advent"? Vente. Vente på noe godt. Den koselige tiden med venner og familie. Spenningen og hyggen. Snø og indre varme. Jeg fant meg et stille sted nede i kjelleren og begynte å dikte. Jeg kom til et og et halvt vers da det stoppet opp. Jeg klarte ikke å finne ut hvordan jeg kunne fortsette! Jeg begynte å gå rundt og spørre andre elever om hva de forbandt med advent. Jeg tok meg en kort tur utendørs i en desperat jakt etter inspirasjon, men ingenting. Jeg følte det var nytteløst, og hatet tanken på å skuffe de som hadde satt seg forventninger til meg.

Etter hvert ble det kveldsmat, men jeg følte meg ikke spesielt sulten. Rart hvordan det diktet påvirket meg. Tok meg med den slitte papirlappen overalt i tilfelle jeg skulle få noen plutselige innfall, men det var dårlig. Plutselig tok jeg i meg selv og tenkte at jeg burde da klare å skjerpe meg! Jeg satte meg tilbake i kjelleren og dro fram den sammenkrøllete og kladdete lappen fra lomma igjen. Den var blitt brettet og krølla flere ganger allerede. Jeg satt meg ned og skjerpet konsentrasjonen min fullt. Nå kom setningene flygende! Jeg fortsatte å skrive, og snart hadde jeg skrevet et nytt halvannet vers. Totalen lå nå på tre strofer à fire verselinjer, og jeg var fornøyd! Jeg følte at jeg kunne fly!

Jeg snakket med medeleven som hadde spurt om jeg kunne skrive diktet, og hun ba meg snakke med læreren som hadde tilsyn i kveld. Øyvin, min kjære musikklærer, var på skolen i kveld, og jeg tok kontakt med ham. Han syntes diktet var fint, men han sa at det kanskje ville vært lurt å ha med JESUSbarnet siden det skulle bli lest opp i kirken og at jul er en kristen tradisjon. Jeg kunne gravd meg ned. Hvordan hadde jeg klart å glemme Jesusbarnet?? Jeg følte meg flau, og plutselig var jeg i gang med å skrive et nytt vers, selv om jeg følte meg tom og sliten av hele diktinga. Fikk mye god hjelp av andre venninner på dette verset, da :)

Her er diktet, om dere er interessert i å lese! :)

Nå er det desember og jula er nær

Ute farger snøen både hustak og trær

I advent så venter vi på noe godt

Jeg synes ventingen er det som er flott

Vi venter på barnet som i en stall ble født

Nyfødt det lå i krybben så søtt

Han lyste opp verden som en stjerne om natten

Endelig kom den store skatten!

Å tilbringe tid med familie og venner

Og prat og kos med folk som du kjenner

Da går julen inn i mitt hjerte og sinn

Også gleden og kosen kommer vandrende inn

Engler og lys, god mat og noen pakker

En høytid hvor vi gir, og vi får og vi takker

Alt dette er så herlig, hvert eneste år

Jula har kommet, jeg kjenner det nå!

For å gjøre en lang historie kort, ringte en av lærerne meg i kveld og lurte på om jeg kunne klare å fikse 300-400 kopier totalt av diktet mitt til i morgen. Det var nemlig ikke mulig å presse diktet inn i programmet, så vi var nødt til å bare gi det til folk ved inngangen eller utgangen. Jeg sa naturligvis ja til det, men jeg tenkte nok ikke helt over hvor mye ekstra det ville bli. Min gode venninne på skolen her, Andrea, fyller 19 år i morgen, og Signe, Mari og jeg har fikset bursdagsgavene til henne i kveld, pluss at jeg hadde en type lesedate med Heidi og Hanne Carine i kveld også. Jeg snakket med Øyvin, og la ut hvorvidt jeg syntes det var vits i å ta med diktet mitt der hvis det bare skulle deles ut. Ingen ville komme til å gidde å lese det da? Folk ville bare kastet det, og 400 kopier ville vært til ingen nytte, og tid, krefter og arbeid ville vært bortkastet. Beklager, men jeg var veldig sliten og oppgitt på dette tidspunktet. Øyvin sa seg enig, og sa jeg heller kunne lese det på juleavslutningen på tirsdag kveld. Joda, det blir kult. Jeg er bare litt redd for å bli stemplet som "diktfantomet" i negativ forstand om jeg gjør det. Jeg var heller ikke veldig fornøyd med det selv. Som sagt, er jeg flinkere til å dikte på engelsk ;)

Uansett, jeg har fremdeles litt dårlig samvittighet for at jeg ikke printet ut de 300-400 kopiene han bad meg om å gjøre, og som jeg sa at jeg faktisk kunne gjøre, men det får gå. Ikke noe å gjøre med det nå anyway.

Jeg sitter fremdeles i senga. Klokka nærmer seg 2 på natta, og jeg er nødt til å sove, hvis jeg skal klare å komme meg opp i morgen tidlig for å vekke Andrea på senga :)

Vi skrives!

- Linnie

Digg dag! :D

I dag har jeg gjort ting som har lettet flere byrder på skuldrene mine, og det er så herlig å kunne føle meg lettere til sinns når dette har blitt unnagjort :) Jeg tenkte å fortelle dere litt nå om dagen og hva jeg har gjort som har fått meg til å føle meg slik!

Dagen startet med presentasjon av utelandsturene våre på skolen som vi var på i starten av november. Destinasjonene var Cuba, Sør-Afrika, Spania, Tanzania og den turen jeg var på, nemlig interrail i Europa. Vi har hatt om lag tre uker på å forberede denne presentasjonen, men det har vært ganske "slapt" blant gruppa vår. Vi delte oss alle inn i tre grupper som skulle jobbe med forskjellige ting. Jeg kom på gruppen som skulle lage en powerpoint-presentasjon om "Du vet du har vært på interrail når..." med bilder som passer til - og den skulle gjerne være litt morsom også. Det var utrolig moro å jobbe med dette - og det hadde vært utrolig mye mer morsomt også, hadde det ikke vært for den crappy dataen jeg har, som først og fremst er helt ubeskrivelig treg, men som også ikke har den muligheten at jeg kan se bildet før jeg trykker meg inn på det! Arbeid som kan ta 10-15 minutter på en "vanlig" data, var jeg nødt til å bruke opptil en hel time på! Det var utrolig frustrerende, men Mari kom ofte og hjalp meg, og delte frustrasjonen med meg. Hehe, det var faktisk godt! :)

Uansett, dagen alle lenge har ventet så spent på kom i dag. I dag skulle vi endelig få se ordentlig hva de andre har gjort på turene sine, og få vise det vi har forberedt. Det var veldig morsomt og spennende å se de på de andres presentasjoner :) Da det var vår tur, begynte vi presentasjonen med at jeg skulle lese opp mitt interraildikt. Jeg klarte å huske det utenat, og kunne derfor holde øyekontakt med alle de som satt og hørte på meg. Det var mange smilende fjes som så tilbake meg, og det var oppmuntrende. Fikk mange positive kommentarer til diktet etterpå også. Det var kult :) Jeg slenger det fort med her.

Mitt interraildikt

Skrevet 11.11.2011

A whole new world wherever I see
I feel so lucky, how can this be?

The sun is shining and the sky is blue

I can barely believe that this is true

I'm on my way to Mostar, don't know where it is

Earlier I've been to Rome, Venice and Paris

I feel so blessed that it's totally insane

Travelling through Europe with friends and train

My biggest event was Paris, for sure

Speaking French with a friend really hit the top score

But everything's great, I'll be happy to look back

To see what we experienced all the way on this track

The clock is 11 and we're soon getting there

The nature's so special, I can't stop giving a stare

So many memories and impressions and oh, you can bet

This is a trip that I'll never forget.

Etter disse presentasjonene var det tid for vask! Dessverre hadde jeg andre ting på planen som måtte fikses først (grunnen til at jeg skriver "dessverre" er at jeg misliker sterkt å utsette vasken og overlate det til Signe alene). På søndag skal SUFH være med på noe som heter Ung Messe i kirka - vi skal være med å forme en gudstjeneste! Jeg er med i prekengruppa, så jeg måtte på møte med disse folkene. Vi kom ganske langt i dag, syntes jeg, og jeg har endelig fått en ganske god følelse for dette nå! Vi fikk en liten lekse til i morgen, men det gjorde Andrea og jeg i stad, faktisk! :)

Etter middag (pannekaker!) stakk Mari og jeg ned til byen for å handle julegaver! Det var utrolig godt å få gjort, og nå begynner jeg å få ting i boks! Det er virkelig så herlig å handle julegaver :) Jeg tror jeg skrev noe om det tidligere, men jeg blir så glad av å gjøre det! Finne noe som jeg håper vil glede vennene mine. Mari og jeg diskuterte hvorvidt vi syns det er teit når folk sier på forkant at folk sier at de skal kjøpe gaver til andre. Som om det bare er for at de skal få gaver tilbake. Jeg for min del gir gaver, for jeg har lyst til å glede den personen med det jeg har funnet. Jeg syns noen ganger det er litt trist når jeg gir en gave til en person som ikke har gave til meg som plutselig begynner å stresse med å finne på en unnskyldning på hvor gaven min befinner seg, i stedet for å glede seg over det. Uansett, fikk unnagjort noe julegaveshopping og det var digg!

På kvelden kjørte stippene mørkegjemsel på hele skolen! Vi har hatt det en gang før, og det ble en diger suksess - spesielt for min del (selv om jeg den gangen klarte å skaffe meg dét blåmerket på låret på grunn av jeg krasjet med en annen person i en enorm fart fra begge parter. Jeg ble slengt inn i en type jerndør og rullet bortover på gulvet - jeg vet forresten enda ikke hvem det var jeg krasjet med!). Uansett, jeg gledet meg som en liten unge til dette igjen, og jeg stilte med mørke klær i kjelleren, klar til dyst!

Jeg kom på det første laget av to. Det ene laget (oss) skulle starte nede i kjelleren, og det andre laget skulle begynne øverst i tredje etasje. Målet for alle var å komme seg fra basen og enten helt opp eller ned til basen til det andre laget - uten å bli tatt av de fire hvitkledte personene som gikk rundt og holdt vakt. Jeg elsker slike gjemme- og snikeleker, og jeg storkoste meg de fem rundene à ti minuttene vi holdt på! Jeg klarte å komme meg fram fire av de fem rundene, og var storfornøyd :) Selv om det de par gangene jeg kom meg opp uten noe stress nesten var kjedelige, for det var for lett. Men det var utrolig moro! :D

Etter mørkegjemsel unnagjorde jeg sånne småting som måtte fikses. Var også en kort tur innom Heidi og Hanne Carine på deres rom. De er to helt ufattelig skjønne jenter jeg setter så utrolig stor pris på her på skolen! Jeg slappet litt av der og lånte boka "Julemysteriet" av Jostein Gaarder. Vi begynte å lese den sammen, men etter den 2. desember falt jeg av, og måtte lese meg opp igjen nå. Skal lese sammen igjen i morgen. Det betyr at jeg har lest om lag 85 sider nå i kveld! Haha, jeg duppet av litt i stad mens jeg leste. Var så ufattelig trøtt, men etter å ha pusset tenner og skiftet til pysj, kviknet jeg til og klarte å lese ferdig den 9. desember.

Alt i alt føler jeg dette har vært en dag hvor jeg har fått samlet meg litt og sortert tanker og ting som må gjøres. Det er helt sykt digg :) Men nå er klokka blitt så mange at jeg er nødt til å legge meg! Jeg har søren meg skrevet en stil på over 1000 ord! I morgen er det lørdag, og nok en dag nærmere jul :D

Vi skrives!

- Linnie

Musikkteori

I dag hadde vi en god times musikkteori før lunsj. Mange er ikke veldig begeistret for disse musikkteoritimene - kanskje spesielt nå som selveste julekonserten ligger rett rundt hjørnet? Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg ikke hadde gledet meg stort til dette selv, men jeg våknet i dag i et godt humør, og bestemte meg for å gjøre det beste ut av det. Fra vgs husker jeg at timene ble så sykt mye bedre om jeg tok notater og fulgte våkent med på hva som ble sagt, enn å halvsove og bare vente på at tida skulle gå. Derfor møtte jeg opp med notatbok og penn klar for å være tilstede i timen - både fysisk og psykisk.

Fy søren, så interessant det faktisk var! Jeg overrasket meg selv over hvor fascinert jeg ble av det Øyvin fortalte. Forrige musikkteoritime lærte vi om durskalaer, og denne gangen var det tid for å lære om mollskalaer. Vi gikk inn på A-mollskalaen, og lærte om rein moll, harmonisk moll og melodisk moll. Etter det hadde vi litt hørelære hvor Øyvin spilte noen akkorder og vi skulle prøve å gjenkjenne dem. Jeg kan ikke si annet enn at jeg syns det var ufattelig spennende og moro! :D

Nå får jeg stikke og øve mer til konserten :) Ha en flott dag videre!

Vi skrives.

- Linnie

Awesome dag!

Jeg sitter som vanlig i senga mi på rommet. Signe har lagt seg til å sove, men hun spurte om jeg kunne ha på litt rolig musikk siden jeg skulle sitte oppe litt lenger. Det er Yiruma som har fått æren av å fylle stillheten her med sine vakre sammensetninger av toner over pianoet. The piano keys are black and white, but they sound like a million colors in your mind, som Katie Melua så fint beskriver det i sangen sin "Spider's Web". Jeg sitter og koser meg med å skrive ned noen ord her før jeg legger hodet på puta og lar bevisstheten forsvinne i en fantasiverden som er fullt og helt min.

For en bra dag jeg har hatt i dag! Den startet med en telefonsamtale med Maren Elise (en annen elev på skolen!). Hun ringte og fortalte meg at hvis Signe skulle være med klassen på tur i dag, var det avreise om ti min! Signe spratt opp og begynte å pakke mens jeg brukte litt lenger tid på å våkne. Plutselig var hun ute av rommet, og jeg var etterlatt til meg selv.

I dag har jeg hatt musikk store deler av dagen! Utrolig morsomt :) Vi øvde videre til julekonserten, og Øyvin bestemte seg for å sette opp enda en sang på programmet som jeg skulle synge OG spille til. Jeg syntes jeg var med på mange innslag allerede (tre sanger), men han ville gjerne at jeg skulle synge "Himmel på Jord". Sangen er nydelig, og den passet faktisk ganske bra til stemmen min også :) Thale og Hanne Carine skulle være med på den - på sang og piano. Jeg satt meg på datarommet og printet ut sangen med tekst og grep (akkorder) fra nettet. Til min store ergrelse fant jeg flere steder i sangen hvor jeg ikke kunne skjønne hvordan de nedskrevne akkordene kunne passe inn. Til min enda større ergrelse bekreftet jeg det faktum at jeg ikke er så talentfull i gehør og i det å finne riktige akkorder til at jeg klarte å endre på stort. Etter en liten stund med nytteløse forsøk på å sette på riktige akkorder, stakk jeg ut for å finne de andre jentene (Thale og Hanne Carine). Jeg luftet tanken om at akkordene var gale, men det virket som om de var relativt fornøyde med det som var nedskrevet. Vi prøvde allikevel litt på pianoet, men vi kom ikke lange veien.

Etter middag tenkte jeg å sjekke ut sangen en gang til på musikkrommet. Overraskende nok var Øyvin der fremdeles og Emily (ei annen jente på musikken!) øvde på en sang hun skal opptre med på julekonserten vår som er om en uke. Jeg tenkte at det hadde vært supert om han kunne hjelpe meg å sette på riktige akkorder (hjelpe meg = gjøre det for meg!) - noe han naturligvis gjorde med et smil og et fantastisk humør! Det viste seg at de akkordene jeg hadde tatt ut fra nettet var helt bak mål, og han satt på en drøss med nye akkorder. Nok en gang imponerte han meg med sine musikalske egenskaper (eller sier man musikalske "ferdigheter"?)! Utrolig fascinerende å se hvordan han bare kan skrive ned akkorder etter å synge sangen selv. Helt utrolig.

Mari, Signe og jeg var nede i byen i dag for å handle. Nok en mulighet til å bruke pengene mine på nødvendige og en del mindre nødvendige ting.. Vi hadde det utrolig koselig med kaffekos, julegaveshopping, bursdagsgaveshopping, matshopping og godterishopping (ja, men det er jo faktisk jul)!

Vel tilbake på skolen rydda jeg rommet mens jeg lot de to andre jentene leke seg i snøen utenfor. Signe, som har tilbragt mesteparten av livet sitt i Equador har nesten ikke sett snø før. Hun hylte og hvinte i et gledens lykkerus da hun akte nedover bakken på en søplepose (jeg så opptaket av det på Maris kamera da de kom inn igjen!) og lagde engler i snøen. De forsøkte å lokke meg ut med noen forsøk på å treffe vinduet mitt med snøballer. De mislyktes i begge forsøkene..

Etter kveldsmat hadde jeg en koselig jentegjeng på besøk på rommet og vi så en film sammen. Holiday. Det forbauset alle like mye hver gang da de fant ut at jeg aldri hadde sett filmen før. Nesten komisk! Men jeg elsket den :D Det må seriøst være den mest koseligste filmen jeg har sett?! Jeg koste meg i hele den to timer og åtte minutter lange tiden filmen brukte fra dens begynnelse til slutt! Jeg uttrykte også flere ganger i løpet av filmen hvor fantastisk den var! Jeg fikk nesten lyst til å se den en gang til etter at den var ferdig, men klokka var blitt så mange at det var på tide å legge seg (Selv om jeg teknisk sett nesten hadde sett den ferdig nå, om jeg hadde begynt med en gang den slutta!)..

Uff, nå er klokka altfor mange. Jeg kjenner det er på tide å entre denne lille fantasiverdenen nå! Takk for en herlig dag :) Jeg føler meg utrolig velsignet og heldig!

Vi skrives!

- Linnie

Juleshow!

På søndag var dagen vi hadde jobbet så knallhardt fram mot de siste dagene! Jeg og en gruppe andre jenter skulle ned i byen på kinoen for å holde et juleshow for barn og deres foreldre! I de siste dagene har jeg vært konstant stresset og nedbrutt på grunn av alt som skjer for tida og som surrer og går inni mitt lille hode. Så, selv om det var søndag og jeg trengte søvn, satte jeg alarm på mobilen klokka ni.

Da jeg stod opp, fant jeg ut at jeg hadde klær hengende til tørk på service-stasjonen som jeg skulle ha på meg, så jeg forsvant lydløst ut av rommet. Det var stille i gangen. Ingen andre var visst oppe så tidlig som jeg. Jeg kom inn på service-stasjonen, og får plutselig en ekkel fornemmelse av at det er noen som ser på meg.. Jeg fattet ikke hvem i all verden det kunne være, men jeg snudde meg for å se over skulderen på vaskerommet. Gjett om jeg skvatt da jeg så hva det var som satt og stirret tilbake!

Jeg lo litt av min egen dumhet, samtidig som at jeg visste med meg selv at jeg alltid har funnet dukker skremmende. Spesielt sånne som mestrer det med å åpne øynene i oppreist stilling. Dette var en slik type dukke.

Uansett, klokka snodde seg over 10, og folk var relativt ferdigspiste og klare til å begynne å øve. Det var en i gruppa som verken møtte opp i dag eller i dagen i forveien for øving, så det ble til at jeg skulle overta rollen hans. Jeg var den eneste som hadde mulighet til å ta den i tillegg til den jeg hadde fra før. Videre skulle jeg også være med å øve inn en nissedans som skulle framføres. Det tok ikke lang tid før jeg merket at jeg var dårlig. Jeg var kvalm, hadde hodepine og følte meg uvel. Jeg merket også at dette påvirket humøret og tålmodigheten min negativt. Hver gang jeg hadde mulighet, la jeg meg ned på gulvet for å slappe av mellom øktene. Rett før vi skulle dra, var alt på det verste. Jeg følte ikke for å dra, men det var ikke et alternativ å bli igjen på skolen og la de andre stikken. Jeg gikk på do og brakk meg flere ganger, og det var seriøst helt forferdelig! Men jeg prøvde å overta kontrollen, tenke glade tanker og komme meg videre. Klokka var blitt 13 og det var tid for avreise.

Vel framme tok det tid å sminke seg, rigge til scenen og andre småting før vi alle var klare for generalprøven! Vi fikk en skikkelig fancy garderobe til disposisjon, og det tok ikke lang tid før den var bombet med kostymer, sminke, utstyr og vesker!

Her er noen av oss ferdigsminka og klare til å entre scenen for generalprøven :)

Andrea :)

Gunvor :)

Meg :)

Clarice - nissefar! :)

Vi hadde fått seks mikrofoner til disposisjon, og fire av dem var mygg - mikrofoner festet til hodet i en type hodebøyle. Jeg har selv aldri brukt en slik mikrofon, og det at jeg var en av de fire av oss ti jentene som fikk bruke en syntes jeg var utrolig kult!

Nå var vi klare til å entre scenen. Vi hadde rigget den til med våre kulisser og vi var alle spente på hvordan dette ville gå. Generalprøven gikk ikke feilfritt, og vi fant stadig noen ting som var nødt til å fikses og endres før publikum kom. Vi stresset litt alle sammen, men vi jobbet jo alle for at det skulle bli best mulig. I bunn og grunn handlet det jo om å smile og vise at vi koste oss på scenen for barna. Men det at jeg måtte løpe fram og tilbake bak scenen mellom rollebyttet mitt i skuespillet gjorde ikke at jeg stresset mindre.. Jeg klarte heldigvis å huske replikkene mine som jeg så smått hadde fått øvd gjennom tidligere den morgenen.

Omsider var vi ferdige. Sang, dans og skuespill hadde vi opptrådt med foran vårt kjære lille publikum. Det var ikke så mange som var der, men det var godt å bli ferdig uansett. Jeg følte meg også en god del bedre enn det jeg hadde gjort rett før jeg dro fra skolen. Etter at Mari og jeg hadde vært en kort tur på butikken, dro vi tilbake på skolen. Da jeg kom inn døra på rommet mitt, møtte en smilende Signe meg med et ryddig og pent rom! De rene klærne mine som jeg hadde lagt i en haug på senga mi den morgenen lå fint brettet sammen i sorterte hauger!

En følelse av glede skyllet gjennom kroppen min! Jeg klarte ikke å la vær å uttrykke min begeistring over det hun hadde gjort :) Jeg takket henne flere ganger for hva hun hadde gjort. Hun sa hun gjerne ville glede meg, siden hun visste at jeg hadde vært så stresset i det siste, og hatt så mye å tenke på. Åh, har jeg den beste romkameraten, eller?! :D

Nå ligger jeg i senga mi. Det er tirsdag kveld, og klokka runder snart midnatt. Jeg har vondt i magen - noe jeg har hatt flere kvelder nå i det siste. Både Signe og Mari mener det er fordi jeg stresser så mye. De vet at jeg har mye å tenke på, både av ting som skjer nå frem mot jul, og at jeg har andre ting som surrer oppe i hodet mitt. De ber meg skrive ned en liste over hva jeg skal gjøre - men jeg har ikke funnet meg tid til å gjøre det helt enda.. Jeg håper det går over snart! :/

Vi skrives!

- Linnie